I pressemelding av 18. april redegjør Europakommisjonen for forslag til revisjon av rammene for styring av bankkriser og innskuddsgaranti. CMDI-reformen har som mål å forbedre kriseverktøyene som brukes for å håndtere svikt i små og mellomstore banker. EUs banksektor, med et sterkt rammeverk for krisehåndtering, har blitt mer resilient i de senere årene. Erfaring viser imidlertid at mange nødlidende små og mellomstore banker har blitt forvaltet utenfor dette rammeverket. Dette har noen ganger involvert skattepenger i stedet for bankenes interne ressurser eller private, industrifinansierte sikkerhetsnett (innskuddsgarantiordninger og avviklingsfond (resolution fonds)).

Forslaget som nå fremsettes vil sette myndighetene i stand til å organisere en velordnet exit fra markedet for en nødlidende bank (failing bank), uansett størrelse og forretningsmodell, ved hjelp et bredt spekter av verktøy. De nye reglene skal gjøre det lettere å bruke industrifinansierte sikkerhetsnett til å beskytte innbyggerne under bankkriser, for eksempel ved å overføre kundene fra en nødlidende bank til en annen bank. En slik bruk av sikkerhetsnett må kun være et supplement til bankenes interne tapsabsorberingskapasitet, som fortsatt er første forsvarslinje, fremhever pressemeldingen.  

Forslaget har følgende mål:

Bevare den finansielle stabiliteten og beskytte skattebetalernes penger
Forslaget skal gjøre det lettere å bruke innskuddsgarantiordninger i krisesituasjoner for å beskytte innskyterne (fysiske personer, virksomheter, offentlige enheter etc.) mot tap, hvor dette er nødvendig for å unngå smittevirkning til andre banker og negative virkninger for samfunnet og økonomien. Ved å basere seg på industrifinansierte sikkerhetsnett gir forslaget også bedre beskyttelse for skattebetalerne, som ikke trenger å tre støttende til i kriser. Innskuddsgarantiordninger kan kun anvendes til dette formål når bankerne har uttømt sin interne tapsabsorberingskapasitet, og «only for banks that were already earmarked for resolution in the first place», heter det.

Beskytte realøkonomien mot virkningen av bankkonkurs
De foreslåtte reglene vil gjøre at myndighetene kan utnytte fordelene ved avvikling av kredittintstitusjoner som en nøkkelkomponent i krisehåndteringsverktøykassen. I motsetning til likvidasjon kan avvikling være mindre forstyrrende for kundene ettersom de beholder tilgang til kontoene sine, for eksempel ved å bli overført til en annen bank. Dessuten er bankens kritiske funksjoner bevart. Dette gagner økonomien og samfunnet mer generelt.

Bedre beskyttelse for innskudd
Dekningsnivået på 100 000 euro per innskyter og bank, som fastsatt i innskuddsgarantidirektivet, gjelder fortsatt. Kommisjonsforslaget harmoniserer imidlertid ytterligere standardene for innskyterbeskyttelse i hele EU. Det nye rammeverket utvider beskyttelsen til offentlige enheter (dvs. sykehus, skoler, kommuner), samt klientpenger satt inn i visse typer klientfond (dvs. av investeringsselskaper, betalingsinstitusjoner, e-pengeinstitusjoner). Forslaget inkluderer ytterligere tiltak for å harmonisere beskyttelsen av midlertidige høye saldoer på bankkontoer på over 100 000 euro knyttet til spesifikke livshendelser (som arv eller forsikringserstatninger).

Bakgrunn
I en uttalelse fra 16. juni 2022 bemerket Eurogruppen at bankunionen fortsatt er ufullstendig. De ble enige om at arbeidet med bankunionen bør fokusere på å styrke rammeverket for krisehåndtering og innskuddsforsikring.  I sin siste rapport om bankunionen støttet Europaparlamentet også behovet for en gjennomgang av dette rammeverket for å forbedre funksjonen og forutsigbarheten i forbindelse med håndteringen av bankkrakk i EU.

Oversikt over EUs rammeverk for å håndtere bankkonkurser når det gjelder bankgjennoppretting- og oppløsning er tilgjengelig her (policy making timeline). Oversikt over EUs lovgivning knyttet til innskuddsgarantiordninger finnes her (policy making timeline).

Nærmere om forslaget
Kjernedelen av reformen består av tre lovforslag som endrer:

1. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU av 15. mai 2014 om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (krisehåndteringsdirektivet – BRRD). Lovforslaget er tilgjengelig her.
2. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 806/2014 av 15. juli 2014 om etablering av enhetlige regler og prosedyre for avvikling av kredittinstitusjoner og Single Resolution Mechanism. Lovforslaget er tilgjengelig her.
3. Innskuddsgarantidirektivet (direktiv 2014/49/EU). Lovforslaget er tilgjengelig her.

Separat inkluderer pakken også et fjerde direktivforslag, «daisy chain»-forslaget. Direktivforslaget endrer direktiv 2014/59/EU og forordning (EU) nr. 806/2014, som nevnt over (punkt 1 og 2). Samtlige forslag til nye rettsakter betegnes som EØS-relevante fra Kommisjonens side. I tillegg inneholder reformen også en rapport fra Kommisjonen om gjennomgangen av Single Supervisory Mechanism. Kommisjonen har også publisert en meddelelse som forklarer reformen, og der man minner om behovet for å fullføre bankunionen.

Hvordan vil reformen påvirke banker som står i fare for å avvikles?
I Q and A fremgår det at «Avviklingsmyndighetene avgjør fra sak til sak om en bank skal løses eller gå inn i nasjonal insolvensbehandling, på grunnlag av en vurdering av allmenn interesse som sammenligner fordelene ved begge alternativene og hvordan de best oppnår målene for rammeverket (finansiell stabilitet, beskyttelse av innskytere og skattebetalere). (…) Forslaget forbedrer utformingen av dette skjønnet for å sikre forbedret harmonisering på EU-nivå. Reformen har ikke til hensikt å sette forhåndsgrenser for å avgjøre om banker skal være gjenstand for resolusjon, ettersom mangfoldet i EUs banksektor ikke kunne reflekteres i et system med faste kvantitative grenser. (…). Det er (…) ikke mulig å forutse nøyaktig hvor mange banker som vil gå inn i regelverket med dagens reform. Dette vil fortsatt være en avgjørelse fra avviklingsmyndighetene. Vi ønsker å legge til rette for bruk av alle verktøy som er tilgjengelig for å håndtere sviktende banker på en mest mulig effektiv måte.»

På spørsmål om hvorvidt reformen betyr at flere mellomstore og mindre banker i Bankunionen vil komme inn under Single Resolution Board er svaret nei. «Reformen endrer ikke oppgavefordelingen mellom Single Resolution Board (SRB) og de nasjonale resolusjonsmyndighetene i Bankunionen», heter det i Q and A.

«Denne reform vil forbedre vores kapacitet til at sikre, at alle banker kan forlade markedet problemfrit, uanset deres størrelse eller forretningsmodel, og anvende de værktøjer, der er skabt til dette formål. Dette er den mest effektive måde at håndtere bankkrak på for vores økonomi, skatteyderne og i sidste ende den finansielle stabilitet. Indskyderne vil også drage fordel heraf, da de er mere tilbøjelige til at bevare uafbrudt adgang til deres konti», uttaler Mairead McGuinness, kommissær med ansvar for finansielle tjenester og kapitalmarkedsunionen.

Ytterligere informasjon fremgår av Q and A, fakta-arket om reformforslaget og bankunionen.

Forslaget skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet.