Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Kommisjonen forbereder presisering av regler knyttet til håndhevelse av personvernforordningen (GDPR)

Europakommisjonen forbereder en presisering av prosedyrereglene knyttet til håndhevelse av den generelle databeskyttelsesforordningen (GDPR). Initiativet er ment å effektivisere samarbeidet mellom nasjonale databeskyttelsesmyndigheter ved håndheving av GDPR i grenseoverskridende saker. Forslagets til en ny forordningen er forventet i andre kvartal 2023.

Europakommisjonen forbereder nå en ytterligere presisering av prosedyreregler knyttet til håndhevelsen av den generelle databeskyttelsesforordningen (GDPR). Initiativet er ment å effektivisere samarbeidet mellom nasjonale databeskyttelsesmyndigheter ved håndheving av forordningen i grenseoverskridende saker. For dette formål vil Kommisjonen foreslå «å harmonisere noen aspekter ved den administrative prosedyren de nasjonale databeskyttelsesmyndighetene anvender i grenseoverskridende saker. Dette vil støtte en smidig funksjon av GDPR-samarbeidet og tvisteløsningsmekanismene», heter det i omtalen på Have your say. Kommisjonsforslaget er forventet i andre kvartal 2023.

Personvernforordningen (GDPR) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning 154/2018, og med ikrafttredelsesdato 20. juli 2018. Forordningens formål er å sørge for god beskyttelse av personopplysninger samtidig som personopplysninger skal kunne utveksles fritt innenfor EØS-området. Personvernforordningen som ble vedtatt i 2016 var et vannskille i global teknologiregulering, og tvang selskaper til å følge nye standarder som å be om samtykke til å samle inn folks data på nettet.

Politico omtaler saken i artikkelen «Brussel tar sikte på å fikse GDPR», og mener at  EU nå er i ferd med å ta tak i dysfunksjonaliteten i sin mest kjente teknologilov. Siden forordningen trådte i kraft har aktivister, eksperter og nasjonale personvernvakthunder blitt frustrert over det de ser på som et ineffektivt system for å takle store saker, spesielt fra Big Tech-selskaper. Under GDPR blir teknologiselskaper overvåket av den nasjonale regulatoren i EU-landet der de har hovedkontor. Blant annet Irland, og i noe mindre grad, Luxembourg, hvor Amazons EU-hovedkvarter er basert, har møtt økende kritikk de siste årene for slapp håndheving av regelverket, ifølge Politico.

Nå ønsker EU en ny forordning for å sette klare prosedyreregler for nasjonale databeskyttelsesmyndigheter som håndterer grenseoverskridende etterforskning og lovbrudd. Europas databeskyttelsesmyndigheter lovet i fjor å øke samarbeidet for å takle saker av strategisk betydning. European Data Protection Board sendte i oktober i fjor en ønskeliste til Kommisjonen over prosedyrelovsendringer for å forbedre håndhevelsen. Blant ideene er å sette tidsfrister for ulike prosessuelle trinn i håndteringen av en sak og harmonisering av rettighetene til ulike parter involvert i etterforskning over hele EU. «Jeg tror det er deler av GDPR som definitivt må justeres til den fremtidige virkeligheten», sa den europeiske datatilsynslederen Wojciech Wiewiórowski til Politico i et intervju i juni i fjor.

Kommisjonen ønsker å holde det kommende forordningsforslaget målrettet og begrenset. GDPR er ansett som den EU-rettsakten som det er lobbet mest for i EUs historie. Dette førte til en massiv utvidelse av Big Techs lobbykraft i Brussel. Men det er ikke bare disse som forventes å kommentere kommisjonens nye forslag. Regulatorer selv har vært i konflikt om hvordan de skal tolke og håndheve GDPR, melder Politico.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 24.02.2023 08:41
: