I EU/EØS-nytt 29. august 2023 omtalte vi forslaget til europaparlaments- og rådsdirektiv om planter fremstilt ved genomiske teknikker. Forslaget skal supplere EUs gjeldende lovgivning om dyrking av genmodifiserte planter. Kommisjonsforslaget har blant annet som mål å fremme utvikling og markedsføring av planteprodukter som kan bidra til å nå bærekraftsmålene i EUs grønne giv. Rettsakten endrer forordning (EU) 2017/625, som er innlemmet i EØS-avtalen. Nye genomiske teknikker defineres som «techniques capable of changing the genetic material of an organism and that have emerged or have been developed since 2001». Teknikkene eksisterte ikke i 2001, da EUs lovgivning om GMOs ble vedtatt. For tiden er planter som er utviklet av NGT-er underlagt de samme reglene som GMO. I fakta-arket fremgår det at forslaget ikke innebærer en avregulering av GMO, ettersom de nye reglene «concern NGTs only, which are distinct from GMOs.»  GMO-forordningen fra 2003 er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Ifølge fremdriftsrapporten fra EØS-rådet 24. mai 2023 er rettsakten en av de utestående rettsaktene som man ønsker en rask løsning på, ref. infopakken til Europautvalget 5. juni 2023.  

Med det nye forslaget foreslår Kommisjonen at planter laget av såkalt målrettet mutagenese og cisgenese må utelukkes fra gjeldende europeisk GMO-lovgivning og dermed ikke omfattes av kravene til risikovurdering, merking og sporbarhet før markedsføring. Dette er NGT-planter som kunne ha oppstått naturlig eller utviklet seg gjennom tradisjonell avl.  På den annen side vil NGT-planter fortsatt måtte godkjennes i henhold til GMO-lovgivningen dersom genetisk materiale fra en art som ikke er avlingsforenlig settes inn i plantene. For slike vil det derfor fortsatt være nødvendig at risikovurdering gjennomføres (i tilpasset form), på samme måte som de vil måtte forholde seg til sporbarhets- og merkekravene før de kan markedsføres. Kommisjonen foreslår også at det eksisterende GMO-forbudet i økologiforordningen fortsatt skal omfatte planter fremstilt ved hjelp av nye genomteknikker. For nærmere omtale henvises det til EU-noten til Folketinget og det svenske departementsnotatet, ref. Europalov.no.

Foreløpige reaksjoner 
Ifølge det danske EU-notatet, som viser til Agence Europe, støtter foreløpig Finland, Danmark, Irland, Sverige, Nederland og Malta forslagets målsetninger, mens Østerrike, Ungarn, Polen, Kroatia og Litauen er mer skeptiske og ønsker at man fastholder muligheten til nasjonalt å forby eller begrense NGT-planter. Ifølge Agence Europe (8. september 2023) sa Østerrikes miljø- og klimaminister Leonore Gewessler at Østerrike vil «fight to bring together a coalition of EU countries opposed to the proposal on GMOs derived from new genomic techniques». Hun uttalte dette på en pressekonferanse i Europaparlamentet organisert av De Grønne/EFA.

Den 5. september ble saken også diskutert på et møte mellom EUs landbruksministre i Cordoba. Ifølge Agence Europe (AE) ønsker Rådet «to make progress on new genomic techniques by end of 2023.» Flertallet av EUs landbruksministre stilte seg her positive til forslaget, selv om noen aspekt er problematiske, som patenter og forholdet til økologisk landbruk. Den spanske landbruksministeren Planas som ledet ministermøtet fortalte pressen at man hadde anerkjent potensialet til NGT-er «med hensyn til å gjøre matproduksjonen mer bærekraftig, bekjempe klimaendringer bedre og redusere bruk av plantevernmidler». Ministrene var også enige om behovet for å gi forbrukerne «så mye informasjon som mulig, slik at de ikke er redde for NGT-er».

Flere statsråder tok opp spørsmål om økologisk landbruk. Ifølge landbrukskommissær Wojciechowski er det viktig å beskytte landbrukssektoren: «There is a fear that if we use seeds that have been genomically modified, we will lose credibility in the organic sector. We’re going to have to get to the bottom of this danger.» Ifølge Kommisjonens forslag kan ikke økologisk sektor bruke NGT. Årsaken til dette er at «et flertal af de økologiske producenter på europæisk niveau har udtrykt bekymring over dette i forbindelse med udarbejdelsen af Kommissionens konsekvensanalyse af forslaget.»

I spørsmålet om patenter deler mange i Rådet bekymringen når det gjelder «that these new plant varieties could become very valuable varieties, but that only a lucky few will be able to afford them». Landbruksministeren uttrykte håp om at ministrene vil oppnå politisk enighet om forslaget i løpet av det spanske formannskapet. Det vil deretter være nødvendig å forhandle med Europaparlamentet. Saksordførerne vil være Jessica Polfjärd (EPP), for miljøkomiteen, og Veronika Vrecionová (ECR), for Europaparlamentets landbrukskomité. 

Øvrige innspill til Kommisjonens forarbeid
Den 29. april 2021 presenterte Kommisjonen en studie om status for regulering av nye genomiske teknikker (NGT) i EUs lovgivning. Europaparlamentets briefing presenterer hovedfunn fra studien, der en hovedkonklusjon er at «According to the Commission, there are strong indications that the current GMO legislation is not fit for purpose for some NGTs and their products, and that it needs to be adapted to scientific and technological progress.» Studien redegjør også for innspill fra ulike interessenter (stakeholders). I et brev fra IFOAM, anmodes Kommisjonen om at «all new genetic engineering techniques continue to be regulated in accordance with existing EU GMO standards. (…) New genetic modification techniques can cause a range of unwanted genetic modifications that can result in the production of novel toxins or allergens, the transfer of antibiotic resistance genes, or in traits that could raise food safety, environmental or animal welfare concerns.»

Andre legger vekt på at «there are no scientific criteria making it possible to declare specific categories of new gene-editing applications safe. Safety of specific organisms can only be concluded after a case by case examination of the risks – but not in advance or solely taking the intended characteristics of the GE organisms into account.» Forskere advarer også om ulike miljømessige og økonomiske konsekvenser, «pointing out that since in some cases it is impossible to distinguish genome-edited from non-genome-edited plants, (...) as a consequence, crop products of which the EU is currently a net importer (…) would become more expensive in the EU. Intense substitution of products covered and not covered by genome editing would occur in consumption, production and trade (…) resulting in dramatic effects on agricultural and food prices as well as on farm income.»

Danske og svenske posisjoner
Det fremgår i det danske EU-notatet til Folketinget at «Regeringen gav (…) udtryk for, at den støtter Kommissionens forslag om regulering af nye genomteknikker i forhold til planter. Regeringen støtter desuden, at Kommissionen snarest bør tage lignende initiativer med hensyn til mikroorganismer.» Den svenske regjeringen støtter også forslaget og «ställer sig bakom de övergripande målen om att främja forskning och utveckling av nya växtsorter, att främja en väl fungerande marknad samtidigt som en hög skyddsnivå för människors och djurs hälsa och för miljön upprätthålls.» Når det gjelder kostnader fremhever notatet at «regelverket ska utformas på ett effektivt sätt där oönskade priseffekter undviks och att principen om lika behandling är viktig. (…) Regeringens preliminära analys är att det finns risk för ökad administrativ börda för forskningsverksamhet och berörda myndigheter genom reglerna för att få utföra fältförsök, vilket skulle motverka förordningens syfte.»