«This is a major step in protecting our elections and achieving digital sovereignty in the EU. Citizens will be able to easily spot political advertising online and who stands behind it. The new rules will make it harder for foreign actors to spread disinformation and interfere in our free and democratic processes. We also secured a favourable environment for transnational campaigning in time for the next European Parliament elections», uttaler saksordfører Sandro Gozi (Renew, Frankrike) i Parlamentets pressemelding.

Agence Europe skriver at EU-institusjonene hadde et mål om å oppnå en enighet som ville gjøre det mulig å implementere regelverket før valget til Europaparlamentet i juni 2024, men det er kun en liten del av lovforslagets bestemmelser som vil tre i kraft innen den tid. Bestemmelsene som skal forhindre utenlandsk innblanding vil ikke være virksomme før valget. Rådet mente det var for kort tid til å pålegge medlemslandene å innføre dette. Når bestemmelsene trer i kraft, vil det ikke lenger være mulig for tredjeland og enheter fra tredjeland å betale for politisk reklame i EU i en periode på 3 måneder før et valg eller en folkeavstemning.

I vedtaket ligger nye krav til åpenhetsmerking av politisk reklame, som blant annet skal vise hvem som har betalt, hvor pengene kommer fra og hva som er formålet med reklamen. Parlamentet har fått medhold i at Kommisjonen skal etablere en nettbasert database senest 24 måneder etter at regelverket trer i kraft, som skal romme all publisert politisk reklame og relatert informasjon for en periode på 7 år. Forordningens omfang er utvidet til å omfatte selskaper, organisasjoner (NGOer) eller foreninger som driver politiske annonsekampanjer med sikte på å påvirke opinionen under valg, uten å gå gjennom reklameleverandører. Teksten åpner også for opphevelse av restriksjoner på muligheten for politiske grupper til å gjennomføre transnasjonale kampanjer: «a European political group would, for example, have had to sign 27 contracts with Facebook in order to campaign. It didn’t make sense. From now on, the contract signed will be valid throughout the single market», uttaler Parlamentets saksordfører Sandro Gozi til Agence Europe. Disse bestemmelsene vil tre i kraft før europaparlamentsvalget i juni 2024.

Den vedtatte teksten innebærer også et forbud mot målrettet reklame basert på sensitive persondata (etnisitet, religion, seksuell orientering), og persondata fra mindreårige. I henhold til avtalen vil bruk av personopplysninger for målretting av politisk reklame kun være tillatt dersom informasjonen er gitt av brukeren etter et uttrykkelig og separat samtykke til at den kan brukes til politisk reklame på nett.

Rådet skriver i sin pressemelding at politiske standpunkter og annet innhold under redaktøransvar, samt standpunkter uttrykt av enkeltpersoner i egenskap av privatpersoner, ikke vil omfattes av forordningen. Regelverket vil heller ikke omfatte intern kommunikasjon som nyhetsbrev eller kommunikasjon knyttet til organisering av valg fra offisielle nasjonale eller europeiske kilder.

Mens bestemmelsene om transnasjonale kampanjer trer i kraft før valget i juni, vil resten av regelverket gjelde 18 måneder etter lovtekstens ikrafttredelse.

Europakommisjonen la frem forslaget til nytt regelverk for politisk reklame den 25. november 2021, som en del av den europeiske demokratihandlingsplanen. Lovforslaget utfyller reklamebestemmelsene i den vedtatte forordningen om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), og er merket EØS-relevant, jf. omtale i EU/EØS-nytt 2 desember 2021 og EU/EØS-nytt 1. februar 2023.

På samme måte som ved overtredelser av DSA, vil overtredelse av regelverket kunne medføre bøter på opptil 6 prosent av årlige omsetning. Den foreløpige politiske enigheten skal nå formelt vedtas av Parlamentet og Rådet.