Skipsfartspakken
Europakommisjonen la den 1. juni 2023 frem fem lovgivningsforslag som sikter mot å modernisere EUs regler for maritim sikkerhet og hindre forurensning fra skip, jf. omtale i EU/EØS-nytt 9. juni 2023. Forslagene omtales som «skipsfartspakken 2023», og inkluderer fire direktiv og en forordning: skipsforurensningsdirektivet (forslag 2023), Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (EMSA) (forslag 2023), havnestatskontrolldirektivet (forslag 2023), direktiv om undersøkelser av ulykker til sjøs (forslag 2023) og et direktiv om maritim sikkerhet – korrekt gjennomføring av flaggstatskrav (forslag 2023). Samtlige rettsakter er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side. Skipsfartspakkens formål er å harmonisere EUs regler med eksisterende internasjonalt lovverk, samt fremme en renere og mer moderne skipsfart. Håndheving av regelverket skal forbedres ved digitalisering og et tettere samarbeid. Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået EMSA vil spille en fremtredende rolle i gjennomføringen.

EØS/EFTA-kommentar
I en EØS/EFTA-kommentar fra 8. november hilser EØS/EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein EUs forslag til maritim sikkerhetspakke velkommen. EØS/EFTA-kommentarer er et av verktøyene EØS/EFTA-statene bruker for å fremme synspunkt på EUs lovforslag, politikk og programmer. EØS/EFTA-statene støtter forslagets overordnede formål, som tar sikte på å sikre en ren og moderne skipsfart, og «and to protect the environment through a coherent first, second and third line of defence.» Videre støtter EØS/EFTA-statene målet om å forbedre sikkerheten til den maritime flåten og dens sjøfolk. I EØS/EFTA-kommentaren fremhever Island og Norge sin maritime historie, hvor en trygg, sikker og miljøvennlig skipsfart er avgjørende. Av de fem lovforslagene tar EØS/EFTA-kommentaren for seg fire av disse (flaggstatskrav, havnestatskontroll, undersøkelse av maritime ulykker, samt EMSA-forordningen).

For å sikre et høyt sikkerhetsnivå for EØS-flaggede skip er det viktig med fleksibilitet og EØS/EFTA-statene uttrykker her følgende bekymring: «Among other observations, the EEA EFTA States express their concerns about the reduced flexibility given to the relevant national authorities to organise their resources.» EØS/EFTA-kommentaren har her spesifikke merknader til de enkelte direktivene på mer detaljnivå (side 4 EØS/EFTA-kommentaren).

Videre går EØS/EFTA-statene inn for en tilpasning av direktivene til relevante internasjonale konvensjoner og vedtakene i Paris MoUen om havnestatskontroll. EFTA-statene uttrykker videre at «Quality shipping is essential to strengthen maritime safety and to ensure a global level playing field for maritime stakeholders.» De understreker imidlertid at eventuelle tilleggskrav på EU-nivå bør være begrunnet og forholdsmessig og er bekymret for muligheten for fremtidige gjennomføringsrettsakter på EU-nivå, som ytterligere spesifiserer kravene under IMOs III Code: «Adopting implementing acts at EU level that go beyond the requirements of the III Code should not be a possibility.»

EØS/EFTA-statene støtter også forslaget om å justere EMSAs mandat og digitalisering i maritim sektor, og forslaget om å oppdatere EMSAs oppgaver med tanke på sikkerhetsutfordringer til sjøs, inkludert cybersikkerhet og hybridtrusler. Når det gjelder digitalisering bør dette bidra til å redusere administrative byrder. Her er det viktig at «any requirements regarding the sharing of ship information and certificates remain technology neutral.» EØS/EFTA-kommentaren påpeker også betydningen av EØS/EFTA-statenes deltakelse i  EMSAs styre «and their involvement in the proposed new high-level group on flag State matters.»

Nærmere om EMSA-forordningen
I departementets EØS-notat fremheves det at det ved «innlemmelsen av den opprinnelige EMSA-forordningen 1406/2002 og endringsforordning 1891/2006 er det gjort en rekke tilpasninger for å tilpasse forordningen til to-pilar-systemet. Tilsvarende tilpasninger er nødvendige for dette forslaget, eksempelvis må EØS/EFTA-landene sikres deltakelse i EMSAs styre, EØS/EFTA-borgere må gis mulighet til å bli ansatt i EMSA, og EMSA-besøk må i EØS/EFTA-landene utføres på vegne av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). (…) EMSAs oppgaver omfatter beredskap mot forurensning fra skip og flyttbare innretninger. Dette er videreført i forslaget om ny EMSA-forordning. EØS-avtalen artikkel 126 angir at EØS-avtalen gjelder på norsk territorium (…). Bestemmelser som regulerer oppfølging av utslipp fra olje- og gassinstallasjoner utenfor territoriet faller følgelig utenfor EØS-avtalens geografiske anvendelsesområde. Det må derfor vurderes om det er nødvendig med tilpasningstekst knyttet til EMSAs beredskapsoppgaver.​ (…). Artikkel 12 i forslaget omhandler EMSAs samarbeid med EUs yttergrensebyrå (EBCGA, tidligere FRONTEX) og EUs fiskerikontrollbyrå (EFCA). Dette ble først inntatt i EMSAs mandat ved endringsforordning 2016/1625. I norske myndigheters vurdering av forordning 2016/1625 er det lagt til grunn at dette samarbeidet pålegger EMSA arbeidsoppgaver som går ut over EØS-avtalens saklige virkeområde. Det må derfor vurderes om det er nødvendig med tilpasningstekst knyttet til EMSAs kystvaktsamarbeid.» EØS-notatet inneholder også informasjon som er unntatt offentlighet etter offentleglova § 13.