I pressemelding av 9. februar presenteres Europaparlamentets posisjon vedrørende reform av EUs gassmarked. Beslutningen, som er behandlet i industri-, forsknings- og energikomiteen i Parlamentet, omhandler to rettsakter, revisjon av gassmarkedsdirektivet og revisjon av gassmarkedsforordningen. Reformen har som formål å lette tilgangen til fornybare og lavkarbongasser som biometan og hydrogen. Lovverket vil også skape et sertifiseringssystem for lavkarbongasser og sikre at forbrukere lettere kan bytte leverandør for å velge fornybare og lavkarbongasser fremfor fossilt brensel.

EUs gassdirektiv fra 2009 er en del av den tredje energimarkedspakken. Stortinget ga sitt samtykke til godkjenning av innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene i EUs tredje energimarkedspakke den 23. mars 2018. Ifølge bakgrunnsinformasjon fra Europaparlamentet er en mer dyptgripende transformasjon av gassmarkedene nødvendig for å hjelpe EU med å redusere klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030 og nå det langsiktige målet om klimanøytralitet. Revisjonen av gassmarkedsdirektivet er del av en rekke strategier og virkemidler som har blitt utarbeidet for dette formålet under overbygningen Europas grønne giv. EØS-notatet om forslag til revidert gassmarkedsdirektiv påpeker at formålet med revisjonen av gassmarkedsdirektivet er å redusere bruken av fossile energikilder og øke bruken av fornybare energikilder. Regelverket skal etablere regler for transport, forsyning og lagring av naturgass og overgang fra et energisystem basert på naturgass til et system basert på fornybare og lavkarbon gasser. Etablering av nye regler for et marked for hydrogen er et helt nytt aspekt ved regelverksforslagene. Det introduseres nye kapitler og bestemmelser knyttet til et hydrogenmarked. I tillegg er det nytt at gassmarkedsregelverket omfatter alle typer gasser, fra fornybare til syntetiske gasser, i tillegg til naturgass.  I EØS-notatet om forslaget påpekes det at de to rettsaktene må sees i sammenheng, og at en eventuell innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil medføre behov for endringer i norsk lov og dermed behov for samtykke fra Stortinget.

I sine endringsforslag ønsker Parlamentet nå at hydrogenkorridorer bør støttes av tilstrekkelig infrastruktur og investeringer. Målet er å sikre at nok grenseoverskridende kapasitet er tilgjengelig for å etablere et integrert europeisk hydrogenmarked, og gjøre det mulig for hydrogen å bevege seg over landegrensene. Videre vil man at EU-landene skal fase ut bruken av fossil gass så snart som mulig. Saksordfører for direktivet, Jens Geier (S&D, DE) uttaler at: «Denne avstemningen er neste skritt mot et klimanøytralt Europa. Parlamentet tillater, i motsetning til kommisjonens forslag, mer sikkerhet for investeringer i hydrogeninfrastruktur basert på det eksisterende naturgassnettet, i stedet for å legge restriksjoner på investeringer. Vi ber om at infrastruktur for gass, hydrogen og elektrisitet planlegges i fellesskap for å bedre koordinere energisystemene i fremtiden. For sluttforbrukere skal hydrogen prioriteres i sektorer som er vanskelige å avkarbonisere for å støtte den europeiske industriens transformasjon og spare klimagassutslipp.»

Forslag til revidert gassmarkedsforordning hører sammen med forslag til revidert gassmarkedsdirektiv. Begge rettsaktene har tilknytning til RePowerEU, som har som mål å økte forsyningssikkerheten i EU gjennom å redusere avhengigheten av russisk gass. Forslagene inneholder blant annet insentiver til økt fylling av gasslagre. Europakommisjonen har anmodet Rådet og Parlamentet om å behandle hydrogen- og avkarboniseringspakken raskt.

I sine endringsforslag til revidert gassmarkedsforordning sier Parlamentet at innen utgangen av 2030 bør medlemslandene samlet sikre minst 35 milliarder kubikkmeter bærekraftig biometan. Dette vil bli produsert og injisert i naturgass-systemet årlig med mål om å erstatte 20 % av russisk naturgassimport med et bærekraftig og lokalt produsert alternativ. MEPs foreslår videre å reformere det europeiske nettverket for gass (ENTSOG) til også å dekke hydrogennettverksoperatører. Det nye ENTSOG&H vil derfor også være ansvarlig for EUs tiårige nettverksutviklingsplan for gass- og hydrogennettverk. Kommisjonens foreslo her å etablere et nytt organ, ifølge Politico. Saksordfører i Parlamentet for revidert gassmarkedsforordning, Jerzy Buzek (EPP, PL) uttaler at «Hydrogenets tidsalder kommer. For å få det til i EU trenger vi et stabilt og velbalansert regelverk, økonomisk støtte samt investeringer i ny infrastruktur. (…) Vi ønsker å øke utviklingen av biometan og skape insentiver for produsenter og forbrukere til å gå over til grønt og lavkarbonhydrogen. Spesiell støtte bør gis til oppskalering av fornybare og lavkarbongasser i våre kullregioner. Vi styrker også den felles gassinnkjøpsordningen og gjør alle gasskontrakter i EU mer transparente».

Direktivutkastet ble vedtatt med 62 stemmer mot 2, med 7 avholdende stemmer, forordningsutkastet med 54 stemmer mot 17, med 1 avholdende. Parlamentet ga også grønt lys til å gå inn i trilogforhandlinger, i påvente av formell godkjenning i plenum 13.–16. mars.