Den 14. februar foreslo Europakommisjonen en europaparlaments- og rådsforordning om CO2-utslippsreduksjonsmål for nye tunge kjøretøy. Målet er at nye bybusser innen 2030 skal ha nullutslipp og 90 prosent utslippsreduksjoner vil gjelde for nye lastebiler innen 2040. Formålet er bidra til å redusere CO2-utslippene i transportsektoren. Lastebiler, bybusser og busser står for over 6 prosent av de totale klimagassutslippene i EU og mer enn 25 prosent av klimagassutslippene fra veitransport. De forbedrede utslippsstandardene vil dermed bidra til å nå EUs klima- og nullforurensningsmål. Kommisjonen foreslår å fase inn styrkede CO2-utslippsstandarder for nesten alle nye tunge kjøretøy med sertifiserte CO2-utslipp sammenlignet med året 2019, nærmere bestemt:

• 45 % utslippsreduksjon fra 2030
• 65 % utslippsreduksjon fra 2035
• 90 % utslippsreduksjon fra 2040.

I tråd med EUs grønne giv og REPowerEU-målene antas forslaget også å ha en positiv innvirkning på energiomstillingen ved å redusere etterspørsel etter importert fossilt brensel og øke energieffektiviteten i EUs transportsektor. De aller fleste tunge kjøretøyer i EU er i dag utstyrt med forbrenningsmotorer, som hovedsakelig drives av importert fossilt brensel. Forslaget antas å forbedre luftkvaliteten, spesielt i byer, og ha helsefremmende effekt. EU er ledende på markedet når det gjelder produksjon av lastebiler og busser, og et felles juridisk rammeverk er med på å sikre denne posisjonen også i fremtiden, da forslaget er ment å fremme investeringer i nullutslippsteknologi. De foreslåtte nye CO2-normene er også i tråd med EUs klimaambisjoner, Fit for 55-pakken og Parisavtalen.

Kommisjonens visepresident og sjef for EUs grønne giv, Frans Timmermans, sier i tilknytning til forslaget at «vi må til slutt gå over til et 100 prosent mål, men på dette stadiet kan vi ennå ikke si når all bruk av lastebiler og busser kan kjøres med nullutslipp med de teknologiene som er tilgjengelige i dag, spesielt der det er utfordrende kjøreforhold, som f.eks. veldig bratte fjell og isete forhold.»

Kommisjonen har tidligere fremmet et forslag til forordning om alternativ drivstoffinfrastruktur for å etablere den nødvendige ladeinfrastrukturen for å støtte den grønne omstillingen. Når forordningen er vedtatt i EU vil Norge vurdere EØS-relevans og akseptabilitet. Forordning om alternativ drivstoffinfrastruktur vil eventuelt måtte tas med forbehold om Stortingets samtykke ettersom forordningen vil kreve lovendringer, ifølge departementets EØS-notat. Samferdselsdepartementet har nå på høring forslag til endring av lov om infrastruktur for alternativt drivstoff og forslag til ny forskrift – oppfølging av nasjonal ladestrategi med høringsfrist 17. mars 2023.

Samtidig som Kommisjonen fremmer sitt forordningsforslag om en styrking av CO2-utslippsstandardene for nye tunge kjøretøy vedtok Europaparlamentet nye CO2-utslippsreduksjonsmål for nye personbiler og lette kjøretøy. Med 340 stemmer for, 279 imot og 21 avholdende har MEPs dermed uttrykt sin støtte til avtalen med Rådet om reviderte prestasjonskrav til nye biler og lette kjøretøys CO2-utslipp i overensstemmelse med EUs økte ambisjoner på klimaområdet. Lovgivningen sikter mot nullutslipp for nye personbiler og lette kjøretøy innen 2035. Reduksjonsmålet for 2030 er satt til 55 prosent for biler og 50 prosent for lette kjøretøy. Annethvert år vil Kommisjonen offentliggjøre en rapport hvor fremskrittene mot en utslippsfri veitransport evalueres.

Saksordfører Jan Huitema (Renew, Nederland) uttalte i forbindelse med EP-vedtaket at: «Disse mål skaber klarhed for bilindustrien og stimulerer innovation og investeringer for bilfabrikanterne. Køb af og kørsel med nuludledningsbiler vil blive billigere for forbrugerne, og der vil hurtigere opstå et brugtmarked. Det gør bæredygtig kørsel til en mulighed for alle.» Men ikke alle var like fornøyd. «De grønne, sosialdemokratene og liberale har presset gjennom sin farlige og anti-innovasjonslinje,» uttalte den tyske konservative MEP Jens Gieseke i en uttalelse etter avstemningen: «Deres løfte om at nye arbeidsplasser vil bli skapt fungerer ikke. Tvert imot, nye batteriproduksjoner etableres i Canada og USA, og hundretusenvis av arbeidsplasser i Europa er nå i fare.»

Etter den endelige avstemningen på EPs plenumsmøte skal teksten godkjennes av Rådet, før den offentliggjøres i Den Europeiske Unions Tidende.