Den 13. februar vedtok Europakommisjonen forslag til detaljerte regler for hva som kan defineres som fornybar hydrogen i EU, med vedtakelse av to delegerte rettsakter i henhold til fornybarenergidirektivet.  Bakgrunnen for forslaget er blant annet Kommisjonens hydrogenstrategi fra 2020 som fastsetter en visjon for et europeisk hydrogenøkosystem fra forskning og innovasjon til produksjon og infrastruktur, og utvikling av internasjonale standarder og markeder. Hydrogen forventes å spille en viktig rolle i avkarboniseringen i Europa. Hydrogen er også en nøkkelpilar i REPowerEU-planen. EUs hydrogenstrategi er videre omtalt i EU/EØS-nytt 17. februar 2021.

De to rettsaktene som Kommisjonen har vedtatt er en del av EU-regelverket for hydrogen som inkluderer investeringer i energiinfrastruktur og statsstøtteregler, og lovgivende mål for fornybart hydrogen for industri- og transportsektorene. Rammeverket vil sørge for at alt fornybart drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse (RFNBOs) produseres fra fornybar elektrisitet. De to rettsaktene henger sammen og er nødvendige for at fornybart hydrogen skal telles med i medlemslandenes mål for fornybar energi. EU har som mål å nå 10 millioner tonn innenlandsk fornybar hydrogenproduksjon og 10 millioner tonn importert fornybar hydrogen i tråd med REPowerEU.

Den første delegerte rettsakten definerer under hvilke betingelser hydrogen, hydrogenbasert brensel eller andre energibærere kan anses som RFNBO. Kommisjonen anslår at det trengs rundt 500 TWh fornybar elektrisitet for å oppfylle 2030-ambisjonen i REPowerEU om å produsere 10 millioner tonn RFNBO-er. Ambisjonen på 10 millioner tonn i 2030 tilsvarer 14 prosent av det totale strømforbruket i EU. Denne ambisjonen gjenspeiles i Kommisjonens forslag om å øke 2030-målet for fornybar til 45 prosent. Rettsakten angir måter produsenter kan påvise at fornybar elektrisitet som brukes til hydrogenproduksjon er i samsvar med regelverket og introduserer kriterier som tar sikte på å sikre at fornybart hydrogen bare produseres når tilstrekkelig fornybar energi er tilgjengelig. For å ta hensyn til eksisterende investeringsforpliktelser og la sektoren tilpasse seg det nye rammeverket, vil reglene fases inn gradvis og bli strengere over tid. Kommisjonen legger opp til en overgangsfase av kravene om «addisjonalitet» for hydrogenprosjekter som skal starte i drift før 1. januar 2028. Medlemslandene vil imidlertid kunne innføre strengere regler fra 1. juli 2027. Kravene vil gjelde både for innenlandske produsenter så vel som produsenter fra tredjeland som ønsker å eksportere fornybart hydrogen til EU.

Den andre delegerte rettsakten angir metodikk for beregning av livssyklusutslipp av klimagasser for RFNBO-er. Metodikken tar hensyn til klimagassutslipp over hele livssyklusen til drivstoffet. Metodikken klargjør også hvordan man kan beregne klimagassutslippene av fornybart hydrogen eller dets derivater i tilfelle det er samprodusert i et anlegg som produserer fossilt-basert brensel.

Norge innlemmet fornybardirektivet av 2009 den 19. desember 2011. Revidert fornybardirektivet av 2018 er fortsatt til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. Europakommisjonen la fram et forslag til nok en revisjon av fornybardirektivet i juli 2021. Rådet vedtok sin posisjon i juni i fjor og går inn for en fornybarandel på 40 prosent innen 2030. Parlamentet vedtok sin posisjon i september i fjor og vil øke fornybarmålet til 45 prosent. Trilogforhandlingene om revideringen av direktivet begynte i fjor høst og vil fortsette under det svenske rådsformannskapet med sikte på enighet i løpet av våren 2023.

Det er ifølge Politico en stor seier for Frankrike og Sverige at kommisjonsforslaget tillater at hydrogen kan merkes som grønt hvis det er laget i en region med betydelig atomkraft så lenge produsentene signerer avtaler om å kjøpe tilsvarende mengde fornybar energi. Det nye rammeverket skaper imidlertid uenighet om hvordan atomenergi skal redegjøres for. Ifølge Financial Times har rammeverket forsterket en langvarig uenighet mellom Frankrike og Tyskland om hvordan man skal behandle kjernekraft når Europa prøver å redusere karbonutslipp og gå bort fra fossilt brensel. Kommisjonsvedtaket regnes som en seier for Frankrike, som har arbeidet for å sikre at den innenlandske atomindustrien kan konkurrere på det europeiske markedet. «Denne avgjørelsen (…) anerkjenner den karbonfrie naturen til den franske elektrisitetsblandingen i beregningen av fornybare hydrogenmål», uttaler en representant for det franske energidepartementet. Tyskland på sin side fremholder at «Kjernekraft er ikke fornybar energi, og hydrogen laget av kjernekraft er ikke grønt hydrogen. Denne posisjonen er velkjent for alle, og det er posisjonen vi vil ta inn i diskusjonene.»

I henhold til de nye reglene fra Brussel kan hydrogenprodusenter i regioner der intensiteten av karbonutslipp fra elektrisitetsproduksjon er lavere enn 18g CO₂-ekvivalenter per megajoule (18gCO₂eq/MJ) ta strøm fra nettet og kompensere forbruket med en kraftkjøpsavtale for fornybar energi. De eneste områdene som for øyeblikket er kvalifisert i henhold til foreslått rammeverk er Frankrike og Nord-Sverige, uttaler en EU-tjenestemann til Financial Times. Bellona presiserer at «På papiret produserer du kjernekraft, men i praksis flytter du bare strømmen fra en sektor til en annen, og da vil sektoren som ikke har nok bruke mer gass.»

De delegerte rettsaktene sendes nå til klarering i Europaparlamentet og Rådet, som har 2 måneder på seg til å enten godta eller avvise forslagene.