Den 17. januar presenterte kommisjonspresident Ursula von der Leyen ideen om en nullutslippsindustrilov («Net-Zero Industry Act») og et eget fond for investering i klimavennlige prosjekter av felles europeisk interesse, som et svar på den amerikanske Inflation Reduction Act (IRA). IRA er en subsidie- og støtteordning på nærmere 393 mrd. USD for å utvikle den amerikanske fornybarsektoren og amerikansk nullutslippsteknologi.

Det har vært mange syn når det gjelder hva EUs respons på IRA bør være. Forslag om å gjøre midlertidige unntak i statsstøttereglene som ble innført som følge av Ukraina-krigen og energikrisen mer permanente, har vært diskutert. Sverige og Nederland har sammen med Danmark, Finland, Irland og Polen uttrykt sin bekymring for at «state aid for mass production and commercial activities can lead to significant negative effects including the fragmentation of the internal market, harmful subsidy races and weakening of regional development». Også Tsjekkia, Ungarn, Latvia og Slovakia har sluttet seg til oppfordringene til Kommisjonen om å utvise «stor forsiktighet» i revisjonen av sine statsstøtteregler, ifølge Politico. Nå er også Belgia blitt med på dette oppropet. Flere stater, herunder Tyskland og Nederland, har også vært skeptiske til et nytt EU-fond basert på felles låneopptak. Så hva ble resultatet av disse diskusjonene på EUs toppmøte?

I sin åpningstale 9. februar presiserte kommisjonspresident Ursula von der Leyen at «diskusjonen om konkurranseevne i EU er forankret i en veldig bred konsensus: Vi må nå klimanøytralitet innen 2050. (...) Vi har en innovativ og konkurransedyktig bransje. Vi har en plan, og det er veikartet vårt til 2050 – «Klar for 55». (…) Nå må vi bevare forspranget vårt (…) på utvikling, produksjon og utrulling av rene teknologier. Og dette spesielt på bakgrunn av IRA.»  Kommisjonspresidenten kommenterte at offentlig debatt her har fokusert på statsstøtte og EU-finansiering, og presiserte at alle fire foreslåtte tiltak: 1) forutsigbare rammer, 2) tilgang til kapital, 3) ferdigheter og 4) motstandsdyktige forsyningskjeder i den grønne industriplanen må fungere hånd i hånd: «Vi trenger et stabilt og enkelt reguleringsmiljø hvis vi vil at statsstøtte og EU-finansiering skal utløse investeringer. Dette krever også et velfungerende europeisk kapitalmarked. Og likeledes er hastigheten for å lære opp kvalifiserte arbeidere like viktig (…) og tilgang på nødvendige kritiske råvarer er like avgjørende som tilgang på finansiering. Det overordnede bildet har blitt diskutert i møtet.»

Det europeiske Rådets konklusjoner fra møtet av 9. februar anfører følgende hovedpunkt knyttet til kommisjonsforslagene: 

• Statsstøtte: Prosedyrer må gjøres enklere, raskere og mer forutsigbare, og gi rom for målrettet, midlertidig og forholdsmessig støtte raskt, inkludert skattefradrag i de sektorene som er strategiske for den grønne omstillingen og som påvirkes negativt av utenlandske subsidier eller høye energipriser.
• Finansiering på EU-nivå: Eksisterende EU-midler bør benyttes på en mer fleksibel måte, og alternativer for å lette tilgang til finansielle midler bør utforskes. Det europeiske Råd inviterer Kommisjonen og Rådet til å sikre mobilisering av tilgjengelige midler og eksisterende økonomiske instrumenter, for å gi rettidig og målrettet støtte.
• Lovgivning: Enkle, forutsigbare og klare rammebetingelser for investering i EU er avgjørende. Administrativ prosedyrer bør forenkles, for å sikre produksjonskapasitet for produkter som er nøkkelen til å møte EUs klimamål. (…) Den kommende reformen av strømmarkedet bør støtte en overgang til et avkarbonisert og effektivt energisystem (…), sikre forsyningssikkerhet (...) og styrke EUs konkurranseevne. Reglene for offentlige anskaffelser bør moderniseres for å bidra til å fremme grønn industri.
• Ferdigheter: Dristigere, mer ambisiøse tiltak bør iverksettes for å videreutvikle ferdighetene som kreves for den grønne og digitale omstillingen gjennom utdanning, opplæring, kvalifisering og kompetanse.
• Investering: Både private og offentlige investeringer er nødvendig (…). «Det europeiske råd tar til etterretning Kommisjonens intensjon om å foreslå et europeisk suverenitetsfond før sommeren 2023 for å støtte investeringer i strategiske sektorer.»

Politiske kommentatorer etter EUs toppmøte fremhever at medlemslandene ønsker å mobilisere eksisterende midler før de vil opprette et nytt europeisk suverenitetsfond. Frankrikes president, Emmanuel Macron, sier ifølge Agence Europe at «Jeg antar at jeg har gått inn for en klar avtale i stedet for en vanskelig debatt om ny finansiering. Vi har muligheten til å gjøre eksisterende fond mer fleksible, det er det vi må gjøre.» Presidenten innrømmer at det ikke er konsensus for et nytt fond i øyeblikket, men at «det europeiske suverenitetsfondet bør «fullføre svaret» i en andre fase.»  Presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel, understreket konsensusen rundt diskusjonen om statsstøtte «som må være målrettet, begrenset i tid og kombinert med mer fleksibilitet med eksisterende midler, for å støtte EUs industrielle og økonomiske base.» 

Europaparlamentet vedtok en resolusjon om EUs grønne industriplan 16. februar (se egen omtale). Når det gjelder videre vei vil Kommisjonen legge frem konkrete juridiske forslag i midten av mars, før Det europeiske Rådets neste møte, ifølge kommisjonspresident Ursula von der Leyen.