EØS EFTA-kommentar om forbrukeres reparasjonsrett (right to repair)
I en ny felles EØS EFTA-kommentar uttrykker Norge, Island og Liechtenstein støtte til direktivforslaget som skal fremme bærekraftig forbruk gjennom økt reparasjon av varer fremfor at de kastes. EØS EFTA-landene har imidlertid flere spesifikke bemerkninger til det nye regelverket, blant annet at det bør klargjøres at direktivet ikke har til intensjon å harmonisere trekk ved nasjonal kontraktsrett som ikke omfattes av forslaget. Både Europaparlamentet og Rådet har avklart sine forhandlingsposisjoner til direktivforslaget.
Europakommisjonen presenterte direktivforslaget om forbrukeres reparasjonsrett 22. mars i år. Her blir forhandlere blant annet pålagt å tilby reparasjon av en vare innenfor garantiperioden, så lenge dette ikke er mer kostbart enn å erstatte produktet. Det skal også bli enklere å reparere produktet etter at garantiperioden har utløpt. For enkelte produktkategorier er produsenten forpliktet til å tilby reparasjon i 5-10 år etter salgstidspunktet, avhengig av produkt og gjeldende reparasjonskrav i EU-lovgivningen, så lenge dette er teknisk mulig. Et eget europeisk informasjonsskjema om reparasjoner skal gjøre det lettere å sammenligne reparasjonstjenester, og det skal etableres en nettbasert reparasjonsplattform i hvert medlemsland. Direktivforslaget er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side og er fullharmonisert. Det innebærer at medlemslandene ikke kan opprettholde eller innføre bestemmelser som avviker fra de som er fastsatt i direktivet.
I en ny felles EØS EFTA-kommentar uttrykker Norge, Island og Liechtenstein støtte til Kommisjonens direktivforslag, som de mener har potensial til å øke forbrukeres tillit og rettsikkerhet, til fordel for både forbrukere og næringsdrivende. Ifølge EØS EFTA-landene vil hovedtrekkene ved forslaget føre til produkter som varer lenger, og dermed bidra til en mer sirkulær økonomi. De har imidlertid flere bemerkninger til det nye regelverket, blant annet at det bør klargjøres at direktivet ikke har til intensjon å harmonisere trekk ved nasjonal kontraktsrett som ikke omfattes av forslaget: «If any legal guarantee for the repair contract is introduced, it should be based on minimum harmonisation. This also applies to the proposed European Repair Information Form, where the EEA EFTA States support the initiative but encourage careful consideration of its relation to national contract law».
EØS EFTA-landene støtter også forslaget om å etablere nettbaserte plattformer for reparatører, men mener medlemslandene må ha rett til å kreve at reparatører som registrerer seg på plattformen har de nødvendige faglige kvalifikasjonene. Det bør også vurderes om det er behov for en europeisk plattform, etablert og driftet av Kommisjonen.
Ifølge Kommisjonens forslag begrenses produsenters plikt til å tilby reparasjon av produkter utover garantiperioden, til enkelte produktkategorier i samsvar med den nye økodesignforordningen (blant annet vaskemaskiner, støvsugere og smarttelefoner). Parlamentet og Rådet forhandlet frem en foreløpig enighet om økodesignforordningen 5. desember. EØS EFTA-landene erkjenner at det kan være vanskelig å utvide omfanget av reparasjonsplikten til andre produkter enn de som omfattes av dette regelverket, men mener det bør vurderes om enkelte tiltak kan bli brukt for andre produkter på frivillig basis.
Europaparlamentets forhandlingsposisjon til direktivforslaget ble formelt vedtatt i plenum 21. november. Parlamentet utvider blant annet garantiperioden for reparerte produkter med ett år, og inkluderer sykler blant produktene som produsenter er forpliktet til å reparere etter at garantiperioden har utløpt. Rådets forhandlingsposisjon ble vedtatt 22. november, hvor de blant annet foreslår at det etableres en felles EU-plattform som skal opprettes og driftes av Kommisjonen, hvor hvert medlemsland har en fane med informasjon om sitt reparasjonsmarked. Den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) har presentert sine anbefalinger for trilogforhandlingene mellom EU-institusjonene.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg