Europaparlamentets rettskomite (LIBE) vedtok 28. mars sin posisjon til reform av asyl- og migrasjonforvaltningen i EU. Pressemeldingen omhandler to rettsakter, forslag til europaparlaments- og rådsforordning om asyl- og migrasjonsforvaltning og om endring av rådsdirektiv (EC) 2003/109 og forslag til forordning (EU) XXX/XXX (asyl og migrasjonsfond) og forslag til europaparlaments- og rådsforordning om håndtering av krisesituasjoner og force majeure på migrasjons- og asylområdet. Begge rettsaktene er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side.

Forslagene som nå er behandlet i rettskomiteen (LIBE) hører til Kommisjonens foreslåtte migrasjons- og asylpakt fra 2020. Kommisjonens statusoversikt over lovforslagene på asyl- og migrasjonsfeltet er fra mars 2023. Den daværende regjeringen omtalte forslagene slik: «Europakommisjonen la 23. september 2020 fram sitt forslag til en Ny pakt for migrasjon og asyl (Pakten). Forslaget er omfattende. Den er basert på tre pilarer; styrket samarbeid med tredjeland, styrkete prosedyrer ved EUs yttergrenser og en ny mekanisme for solidaritet og omfordeling av ansvar innad i Europa. Dersom det oppnås enighet, vil det kunne påvirke Norge både direkte og indirekte. Noe bindes vi til gjennom tidligere inngåtte tilknytningsavtaler. Men også deler vi ikke er bundet av, kan få stor betydning for Norge.» Etter mange års forhandlinger har nå LIBE-komiteen vedtatt sin holdning til Kommisjonens forslag til en ny og felles asyl- og migrasjonspolitikk.

Reform av EUs asyl- og migrasjonsforvaltning
Med 47 stemmer for, 17 mot og 1 avholdende vedtok rettskomiteen (LIBE) sin holdning til den foreslåtte oppdateringen av EUs asyl- og migrasjonsforvaltningsforordning. I briefingen fra EPs utredningstjeneste fremgår bakgrunn i saken og tidligere posisjoner. Komiteens vedtatte posisjon er tilgjengelig her. Teksten endrer kriterier for å avgjøre hvilket EU-land som er ansvarlig for å behandle en søknad om internasjonal beskyttelse (de såkalte Dublin-reglene), spesielt når det gjelder etablerte familie- eller utdanningsforbindelser til et bestemt medlemsland. «The Member State with which the applicant has meaningful links, as set out in this Chapter, shall be responsible for examining an application for international protection.» Av nye forslag foreslår EP at Kommisjonen vedtar en 5-årig European Asylum and Migration Management Strategy. Videre foreslår EP at Kommisjonen overvåker og gir informasjon om asyl, mottak og migrasjonssituasjonen i EU. Dette arbeidet skal resultere i en årlig situasjonsrapport som skal være utgangspunkt for felles handlinger. EU og dets medlemsland skal være «responsible for the implementation of the asylum and migration management policies that comply fully with EU and international law, including with regard to fundamental rights, taking into account the comprehensive approach referred to in Article 3.»

En årlig «solidaritetspool», utarbeidet av en ny «EU Relocation Coordinator», skal omsette løfter fra de enkelte medlemslandene om hvor mange personer de kan være vertskap for. Nærmere spesifikasjon av EPs foreslåtte «EU Relocation Coordinator» fremgår i Artikkel  58 a (ny). Hvis Kommisjonen fastslår at de nasjonale løftene ikke samsvarer med det som trengs, kan Kommisjonen gjennom gjennomføringsrettsakter foreslå ytterligere omplassering i henhold til en fordelingnøkkel basert på befolkningstall og BNP for hvert medlemsland. I tillegg til solidaritetspoolen kan EU-land ved ankomst av store mengder migranter og asylsøkere ha nytte av ytterligere frivillige solidaritetsbidrag fra andre EU-land, i form av omplassering eller kapasitetsbyggende tiltak: «A Member State may commit to support another Member State in providing capacity-building measures in the field of asylum, reception and pre-departure reintegration and operational support pursuant to Article 45(2).»

LIBE-komiteens vedtatte tekst fremhever at: «In accordance with the principle of solidarity and fair sharing of responsibility, Member States shall receive appropriate and proportionate funding support from the Union budget to apply this Regulation». Etter avstemningen sa saksordfører Tomas Tobé (EPP, Sverige): «Hovedformålet med denne forordningen er å styrke gjensidig tillit mellom medlemslandene, med sikte på ekte solidaritet og rettferdig ansvarsdeling innenfor EU. Etter år med politisk fastlåst situasjon innen asyl og migrasjon, har EP vist at det er mulig å finne felles grunnlag. Dette er et viktig skritt fremover, mot en felles europeisk asyl- og migrasjonspolitikk som er velfungerende og langsiktig.»

I EPs posisjon går man bort fra det tidligere synspunktet om obligatorisk solidaritet mellom EU-landene, det vil si prinsippet om at alle land skal ta imot asylsøkere for å avlaste land som Italia og Hellas, som i dag tar imot flest migranter. «Der er ingen opbakning til det blandt medlemslandene. Jeg tror heller ikke, at det ikke ville fungere særlig godt. Jeg tror, at det er klogere at være mere pragmatisk og se, hvilke behov medlemslandene har og arbejde derfra», forklarer Tomas Tobé til Altinget.dk. EU-landene skal ifølge EP i stedet kunne bidra på andre måter, for eksempel ved å stille personale til rådighet eller økonomisk støtte, som kan hjelpe medlemsland med et høyt asylpress. Til gjengjeld ønsker EP at en obligatorisk omfordeling skal tre i kraft i krisesituasjoner. «Vores approach er særdeles pragmatisk. Vi giver gerne Rådet en mulighed for at flytte position. Vi tilbyder fleksible løsninger. Men Rådet må forstå, at de også skal flytte sig», siger Tomas Tobé.

Styrket beredskap og motstandskraft i krisesituasjoner
Med 46 stemmer for, 12 mot og 7 avholdende, vedtok LIBE sin posisjon til forslag til europaparlaments- og rådsforordning om håndtering av krisesituasjoner og force majeure innen migrasjon og asyl.  I briefingen fra EPs utredningsavdeling fremgår bakgrunn i saken. Komiteens vedtatte posisjon er tilgjengelig her. De foreslåtte reglene vil gjelde midlertidig når et medlemsland står overfor masseankomster og plutselige ankomster av tredjelandsborgere som fraviker det generelle rammeverket. Forordningen er ment å sikre at ansvaret i EU deles rettferdig, samt beskytte rettighetene til personer som søker om asyl.

Hva som definerer en «krisesituasjon» bekreftes av Kommisjonen, i samråd med det berørte medlemslandet og relevante EU-byråer. Med hensyn til en rekke migrasjonsrelaterte indikatorer, som geopolitisk situasjonen i tredjeland som påvirker migrasjon, vil Kommisjonen identifisere hvilke støttetiltak som er nødvendige. Utsatte personer vil bli prioritert. Reglene forutsetter at internasjonal beskyttelse gis umiddelbart, uten uttømmende analyse, til personer fra bestemte opprinnelsesland. I krisesituasjoner kan grenseasyl- og returprosedyrer forlenges med ytterligere fire uker.

Etter avstemningen sa saksordfører Juan Fernando López Aguilar (S&D, Spania): «Takket være krisereguleringen vil EU endelig være i stand til å ta opp masse- og plutselige ankomster av tredjelandsborgere og statsløse på europeisk jord. Den svarer på Europaparlamentets mangeårige oppfordringer om å gå bort fra ad-hoc-løsninger. Etter lange forhandlinger sikrer vi nå reell solidaritet blant medlemslandene gjennom en forutsigbar og obligatorisk flyttemekanisme, som vil bidra til å dempe presset i medlemslandet i krise samtidig som søkernes rettigheter ivaretas.»

Justiskomiteen (LIBE) vedtok også den 28. mars sin posisjon til nye EU-regler om screening av migranter og raskere asylprosedyrer. Vedtakene tar stilling til tre forordningsforslag, asylprosedyreforordningen, screeningforordningen og forordning om endring av forordning (EU) 2019/816 om etablering av et sentralisert system for identifisering av medlemsstater som har domfellelsesopplysninger om tredjelandsborgere og statsløse personer. I pressemeldingen fra Europaparlamentet fremheves det at kontroll av personer som foretar uregelmessige EU-grensepasseringer bør vare maksimalt 5 dager, en raskere forenklet grenseprosedyre for enkelte asylsøknader og uavhengig overvåking for å beskytte grunnleggende rettigheter til personer som gjennomgår screening og grenseprosedyrer.

Screeningforordning og informasjon om straffedommer for borgere utenfor EU
Når det gjelder forslaget om screening ved EUs grenser og om tilgang til informasjon om straffedommer for ikke-EU-borgere stemte 41 for, 17 mot og 7 var avholdende. De nye reglene vil gjelde personer som ikke oppfyller innreisevilkårene til et EU-medlemsland, kommer inn i EU irregulært eller går i land etter en søk- og redningsaksjon, eller har søkt om internasjonal beskyttelse ved et grenseovergangssted.

Screeningsprosedyren bør ikke ta mer enn fem dager, men kan utvides til 10 dager under kriser. Screeningen bør inkludere identifikasjon, fingeravtrykk, sikkerhetssjekker og foreløpig helse- og sårbarhetsvurdering, og avsluttes med en briefing. Myndighetene vil da velge prosedyre for internasjonal beskyttelse eller retur. LIBE-komiteens vedtatte posisjon fremgår her (compromise amendments screening) og her (compromise amendments screening criminal convictions). Nærmere om bakgrunnen for forordningsforslagene fremgår i briefingen fra Europaparlamentets utredningstjeneste.

Etter avstemningen sa saksordfører Birgit Sippel (S&D, Tyskland): «Med den nye screeningprosedyren vil alle som kommer inn i EU irregulært bli registrert og gjennomgå en identitets-, sikkerhets- og sårbarhetssjekk. På denne måten kan vi sikre at vi alltid har en god ide om hvem som kommer inn i EU. Samtidig hjelper denne effektive og harmoniserte prosedyren oss til å opprettholde retten til asyl og respekt for grunnleggende rettigheter. Europaparlamentet kan være spesielt fornøyd med det betydelig utvidede mandatet til overvåkingsmekanismen for grunnleggende rettigheter, som nå inkluderer grenseovervåking. Denne avgjørelsen er et tydelig signal fra parlamentet om at EU bør ta tak i menneskerettighetsbrudd ved våre ytre grenser og stå opp for rettsstaten og grunnleggende rettigheter.»

Grenseprosedyrene
Med 38 stemmer for, 21 mot og 6 avholdende, oppdaterte rettskomiteen (LIBE) sitt forhandlingsmandat for asylprosedyreforordningen. Forslaget innfører mulighet for raskere og forenklede prosedyrer for asylsøknader direkte etter screening, også for nasjonaliteter med lav gjenkjennelsesprosent. Disse skal være ferdigbehandlet innen 12 uker, inkludert klagesaker. Enslige mindreårige, barn under 12 år og deres familier, samt personer med medisinske bekymringer bør alltid være underlagt den vanlige asylprosedyren. «In such cases, the competent authority shall authorise the applicant to enter the territory of the Member State and apply the appropriate asylum procedure.» Innholdet i EPs posisjon fremgår her. Bakrunnen for forordningsforslaget fremgår i briefingen fra Europaparlamentets utredningstjeneste.

Fabienne Keller (Renew, Frankrike), ordfører for forordningen uttalte: «Denne avstemningen er et viktig skritt mot et europeisk svar på migrasjonsutfordringen, og finner den rette balansen mellom solidaritet og ansvar. Som MEP-medlemmer ber vi om rettferdige og effektive asylprosedyrer for å sikre at personer som trenger beskyttelse raskt kan få tilgang til flyktningstatus, mens de som åpenbart ikke er kvalifisert til asyl får en rask avgjørelse og blir returnert til et tredjeland.»

Overvåking av grunnleggende rettigheter i alle faser
Rettskomiteen (LIBE) foreslår at EUs medlemsland etablerer uavhengige overvåkingsmekanismer som skal «ensure that allegations of non-respect for fundamental rights in all relevant activities for all third-country nationals (…) are properly investigated and dealt with effectively and without undue delay, or where necessary trigger such investigations.» Mekanismen skal overvåke samsvar med EU-rett og internasjonal lov i forhold til: «a) the access to the asylum procedure; b) the procedural safeguards applicable to the person concerned; c) the compliance of personnels and actors involved in the border procedure with Union and international law; d) the principle of non-refoulement; e) the best interest of the child; f) the right to health care; g) reception conditions; h) the relevant rules on detention of the person concerned, in particular rules concerning the grounds for and the duration of detention.»

Vedtakene fra justiskomiteen (LIBE) skal behandles i plenum i Europaparlamentet. Dersom det ikke kommer innvendinger, kan samtalene med Rådet starte. Målet er at asyl- og migrasjonspakten skal bli endelig vedtatt tidlig i 2024, før EU-valget.