EP-posisjon: Hvitvaskingspakken – tiltak mot hvitvasking og finansiering av terrorisme
Den 28. mars meddelte Europaparlamentets finanskomite (ECON) og rettskomite (LIBE) at deres posisjon i hvitvaskingspakken nå er klar. Endelig vedtak i Parlamentet ventes i plenum i april. Parlamentet ønsker strenge regler for å lukke eksisterende hull i lovgivningen for å bekjempe hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme og unndragelse av sanksjoner i EU. Konsekvent anvendelse av regler og sanksjoner, verifisert informasjon om reelle eiere og etablering av en ny europeisk myndighet mot hvitvasking (AMLA) er her sentralt. Norske myndigheter har gitt innspill til EUs hvitvaskingspakke i 2021, da den ble presentert.
I pressemelding av 28. mars meddeler Europaparlamentet at finanskomiteen (ECON) og rettskomiteen (LIBE) har vedtatt sine posisjoner vedrørende tre rettsakter som hører til hvitvaskingspakken. Europaparlamentet vil være klar til forhandlinger etter plenumavstemningen i april. EØS-statene leverte en EØS/EFTA-kommentar til EU med innspill til hvitvaskingspakken i 2021. Sentralt her er etableringen av en ny europeisk myndighet mot hvitvasking (Authority for Anti-Money Laundering and Countering the Financing of Terrorism). For ytterligere informasjon, se EU/EØS-nytt fra 2. desember 2021 når det gjelder myndighetsoverføring og norske innspill.
De tre rettsaktene som komiteene har vurdert er:
- forslag til forordning om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Teksten ble vedtatt med 99 stemmer for, 8 imot og 6 avholdende.
- forslag til direktiv om ordninger som medlemsstatene skal innføre for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme. Teksten ble vedtatt med 107 stemmer for og 5 imot.
- forslag til forordning om opprettelse av Myndigheten for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme (AMLA). Teksten ble vedtatt med 102 stemmer for, 11 imot og 2 avholdende.
Forhindre hvitvasking og finansiering av terrorisme
I henhold til de vedtatte tekstene vil enheter som banker, eiendeler og kryptoaktivaforvaltere, eiendomsmeglere og profesjonelle fotballklubber på høyt nivå være pålagt å bekrefte kundenes identitet, hva de eier og hvem som kontrollerer selskapet. De vil også måtte etablere detaljerte typer risiko for hvitvasking og terrorfinansiering i sin virksomhetssektor, og overføre relevant informasjon til et sentralt register. For å begrense transaksjoner i kontanter og kryptoaktiva setter EP en grense på opptil €7000 for kontantbetalinger og €1000 for overføringer av kryptoaktiva, der kunden ikke kan identifiseres. EP ønsker også å forby såkalte "gylne pass" og pålegge kontroller for såkalte "gylne visa".
Finansielle etterretningsenheter (FIU)
Hvert medlemsland bør opprette en finansiell etterretningsenhet (FIU) for å forhindre, rapportere og bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Disse bør dele informasjon med hverandre og med kompetente myndigheter samt samarbeide med AMLA, Europol, Eurojust og den europeiske offentlige påtalemyndigheten.
Informasjon om eierskap og registre
For å oppdage hvitvasking og fryse eiendeler i tide bør nasjonale FIUer og andre kompetente myndigheter ha tilgang til informasjon om reelle eierskap, bankkontoer, tomte- eller eiendomsregistre. Siden visse varer er attraktive for kriminelle, ønsker EP også at medlemslandene skal samle informasjon om eierskap til varer som yachter, fly og biler verdt over €200 000 eller varer som er lagret i frisoner. Informasjon om reelle eierskap i nasjonale sentrale registre bør være tilgjengelig digitalt, på et offisielt EU-språk pluss engelsk, og inkludere gjeldende og historisk informasjon for en definert periode. Enheten som er ansvarlig for det sentrale registeret vil ha rett til å be om all informasjon fra bedrifter og juridiske enheter som er nødvendig for å identifisere og verifisere deres reelle eiere. Denne informasjonen må være tilgjengelig for berørte myndigheter. Å ikke oppgi nøyaktige data vil bli straffet.
Tilgang til informasjon
Personer med legitime interesser, som journalister, media og sivilsamfunnsorganisasjoner, skal ha tilgang til registeret. Deres tilgang vil være gyldig i minst to og et halvt år. Medlemsstatene vil automatisk fornye tilgangen, men også kunne tilbakekalle eller suspendere den hvis den misbrukes.
European Anti-Money Laundering Authority (AMLA)
Den nye European Anti-Money Laundering Authority (AMLA) skal overvåke risiko og trusler innenfor og utenfor EU og føre direkte tilsyn med spesifikke kreditt- og finansinstitusjoner og klassifisere dem i henhold til deres risikonivå. For å oppfylle sine plikter kan AMLA gi bedrifter og personer mandat til å utlevere dokumenter og annen informasjon, gjennomføre besøk på stedet med rettsautorisasjon og ilegge sanksjoner på €500 000 - €2 millioner, eller 0,5-1 prosent av årlig omsetning, for vesentlige brudd og inntil 10 prosent av den samlede årlige omsetningen i det foregående regnskapsåret. EP ønsker å utvide byråets kompetanse til å sette opp lister over høyrisikoland utenfor EU og å gi AMLA fullmakter til å mekle mellom nasjonale finanstilsyn og avgjøre tvister og overvåke og undersøke den nasjonale implementeringen. Hvor det nye AMLA-byrået skal etableres skal diskuteres i forhandlinger mellom Parlamentet og Rådet.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg