De to ansvarlige komiteene, Finanskomiteen (ECON) og rettskomiteen (LIBE), vedtok 31. mars med solid flertall (93 for, 14 imot, 14 avstående) Europaparlamentets foreløpige posisjon til forlaget om endring av pengeoverføringsforordningen. Formålet er å sikre samme sporbarhet for overføringer av kryptoaktiva som for vanlige pengeoverføringer. Forslaget er en del av en større pakke for å hindre hvitvasking og terrorfinansiering, som Kommisjonen la frem 20. juli 2021 (hvitvaskingspakken). Lovforslaget utvider pengeoverføringsforordningen fra 2015 – innlemmet i EØS-avtalen i august 2019 – til også å inkludere overføringer av visse kryptoaktiva.

Ifølge Parlamentets vedtak må alle overføringer av kryptoaktiva inneholde informasjon om opphav (source) og mottaker (beneficiary), og denne informasjonen skal gjøres tilgjengelig for ansvarlige myndigheter. Reglene vil også omfatte transaksjoner fra såkalte «unhosted wallets», kryptoaktiva-lommebøker kontrollert av private brukere. Euractiv skriver at regelverket dermed også vil omfatte kryptoaktiva som er lagret lokalt, for eksempel på en brukers datamaskin, og at kryptofellesskapet er bekymret for at kryptovirksomheter vil avvise transaksjoner med «unhosted wallets» siden de ikke har noen mulighet til å verifisere deres identitet. Ifølge Parlamentet skal tekniske løsninger sørge for at disse overføringene kan identifiseres individuelt, og målet er å sikre at kryptooverføringer kan spores og mistenkelige transaksjoner blokkeres. Parlamentet vedtok at reglene ikke skal omfatte person-til-person-overføringer utført uten en leverandør, som Bitcoin-handelsplattformer, eller tilbydere som handler på egne vegne.

Kommisjonen foreslo at endringene i forordningen skulle gjelde overføringer verdt 1 000 euro eller mer. I vedtaket fjerner Parlamentet minimumsterskler og unntak for lavverdioverføringer. Saksordfører Ernest Urtasun (De Grønne, Spania), sier til Reuters at unntak for overføringer med lav verdi ikke er hensiktsmessig, ettersom brukere kan unngå reglene ved å opprette et nesten ubegrenset antall overføringer. Urtasun viser til at også de små beløpene er involvert i overføringer knyttet til kriminalitet. Parlamentet ber også om at EUs banktilsyn (EBA) oppretter et offentlig register over «høyrisikoenheter». Dette gjelder virksomheter og tjenester involvert i kryptoaktiva som kan ha en høy risiko for hvitvasking, terrorfinansiering og andre kriminelle aktiviteter «including a non-exhaustive list of non-compliant providers». Før kryptoaktiva gjøres tilgjengelig for mottakere, må tilbydere verifisere at aktivaen ikke er gjenstand for restriktive tiltak, og at det ikke er risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering.

Administrerende direktør Pascal Gauthier i kryptovirksomheten Ledger, uttaler til Politico at Parlamentets vedtak oppmuntrer til en politistat, og vil føre til mer masseovervåking: «Imagine you have a wallet, your leather wallet, and you’ve got cash in it. Now every time that you’re going to pay in cash somewhere, you’re going to have to flash your ID … and they’re going to note your name, […] This is not the world I want to live in».

Det er ventet at Parlamentet stemmer over den foreløpige posisjonen i plenum i april. Rådets underutvalg (Coreper) vedtok medlemslandenes forhandlingsposisjon 1. desember 2021.

I Kommisjonens hvitvaskingspakke ligger også et forslag om å opprette en ny EU-tilsynsmyndighet for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, forkortet AMLA. Forslaget er fortsatt til behandling i Parlamentet og Rådet. Ifølge regjeringens EØS-notat innebærer forordningsforslaget myndighetsoverføring. Finansdepartementet sendte 18. november 2021 et innspill til Kommisjonen hvor de skriver at det nye EU-byrået bør bygge på eksisterende strukturer, og at Kommisjonens forslag kan gjøre det nødvendig med en spesifikk løsning for at EØS EFTA-landene kan delta. Dette ble gjentatt i en EØS EFTA-kommentar om hvitvaskingspakken 24. januar 2022.