På det ekstraordinære justis- og innenriksministermøtet 28. mars var flyktningsituasjonen hovedtema. Ministrene diskuterte gjennomføring av materiell og økonomisk støtte til medlemslandene, overvåking og koordinering av reiser innenfor EU, mottak av flyktninger fra Moldova og ytre grensekontroll og sikkerhetsspørsmål. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) deltok også på møtet.

På møtet ble landene enige om en 10-punkts plan som skal bidra til en bedre samordning av innsatsen for flyktningene. Kommisjonen skal arbeide videre med gjennomføring av planen. 

1. En EU-plattform for registrering
2. En koordinert tilnærming på EU-nivå knyttet til transport- og informasjonsknutepunkter
3. Forbedre mottakssystemene og sikre kontinuitet i omsorgen og passende botilbud
4. Nasjonale beredskapsplaner for å møte behov på mellomlang og lang sikt
5. Felles løsninger for å beskytte barn på reise – på hvert punkt fra krigssone til trygt hjem
6. En felles plan mot menneskehandel: forebygge menneskehandel og hjelpe ofre
7. Forsterket solidaritet med Moldova, koordinert på EU-nivå
8. Et forsterket rammeverk for internasjonalt samarbeid om trygge reisemål
9. Det skal tas opp hvilke konsekvenser krigen i Ukraina har for den indre sikkerheten
10. Tilstrekkelige ressurser og finansiering

Nedenfor omtaler vi noen av punktene

En EU-plattform for registrering
Gjennomføringen av vedtaket om midlertidig beskyttelse (aktivering av massefluktdirektivet) ble diskutert. Ministrene ga uttrykk for støtte til ytterligere koordinering av retningslinjer og av reiser innenfor EU. De oppfordret Kommisjonen til å få på plass en felles løsning (EU-plattform) hvor landene kan registrere de ukrainske flyktningene. Dette skal sikre at personer som nyter midlertidig beskyttelse eller tilstrekkelig beskyttelse i henhold til nasjonal lovgivning kan dra effektivt nytte av deres rettigheter i alle medlemsland, samtidig som mulig misbruk begrenses. Ifølge Agence Europe har Kommisjonen allerede en løsning på plass, utviklet av EU-byrået eu-LISA.

Tilstrekkelige ressurser og finansiering
Ministrene diskuterte gjennomføringen så langt: om støtten er tilstrekkelig og fleksibel og om det er behov for ytterligere støtte. Diskusjoner om støtte på mellomlang og lang sikt skal fortsette på ekspertnivå. Ifølge Deutsche Welle har Polen og Tyskland sendt et felles brev til EU hvor de oppfordrer til en fast betaling på 1.000 euro for hver flyktning et medlemsland tar imot. EU-kommissær Ylva Johansson er, ifølge EUobserver uklar på om Kommisjonen vil støtte dette, men sier at Kommisjonen vil legge vekt på å informere flyktninger i Ukraina om at de vil få de samme rettighetene i andre EU-land. Kommissæren mener det er for få av flyktningene som reiser videre til andre EU-land. Av de ca. 3,8 millioner flyktningene har bare rundt 800 000 så langt søkt om midlertidig beskyttelse i EU.

Forsterket solidaritet med Moldova, koordinert på EU-nivå
Moldova har nå mer enn 100.000 flyktninger fra Ukraina. Før møtet hadde åtte land, inkludert Norge, varslet at de ville motta til sammen 14.500 av disse (Norge varslet 2.500). Ifølge Agence Europe ble det ikke gitt noe samlet antall på rådsmøtet, men flere land gjorde tilbudene sine kjent.

Den franske innenriksministeren sa etter møtet at medlemslandene ikke diskuterte omfordeling (relokalisering) av flyktningene. Han viste til at de fleste flyktningene ønsket å holde seg så nært sitt eget land som mulig. Verken den polske, tsjekkiske eller rumenske regjeringen har bedt om dette, og fastholder at de fortsatt kan håndtere tilstrømningen av flyktninger.

Omfordeling av flyktninger er et følsomt tema. Under flyktningkrisen i 2015 nektet den polske og ungarske regjeringen å bidra til omfordeling av flyktninger. Den svenske migrasjonsministeren, Anders Ygeman, sa etter møtet at flere land tok opp at de ønsket en omfordeling, men at «de länder som håller emot är framför allt de som har stort tryck nu», og at disse landene «är nog emot alla åtgärder som vetter mot det. De är rädda för att det “further down the road” leder till att vi får en bindande omfördelningsmekanism i EU». Den svenske ministeren hadde under møtet løftet spørsmålet om behovet for en langsiktig strategi for migrasjon i Europa. Ygeman mener at EU hadde stått sterkere dersom man hadde hatt EUs migrasjonspakt på plass.

En felles plan mot menneskehandel
Ministrene understreket behovet for fortsatt streng kontroll ved yttergrensene. De støttet også mobilisering av EUs nettverk for bekjempelse av grov og organisert kriminalitet (EMPACT), hvor også Norge er med. Mobiliseringen skal hindre at kriminelle utnytter situasjonen, og bidra til å bekjempe menneskehandel, nettsvindel, ulovlig våpenhandel og underslag av midler som skal støtte flyktninger.