EUs grenseforordning fra 2016 (Schengen Borders Code) har vært benyttet av Norge og andre land ved innføring av indre grensekontroll de siste årene, begrunnet i migrasjon, terror eller pandemi. Både Kommisjonen og Europaparlamentet har vært kritiske til den utstrakte bruken av indre grensekontroll og mener at dette skal være en «siste utvei».

I desember 2021 la Kommisjonen fram et nytt forslag til endring av grenseforordningen. Innføring av midlertidig grensekontroll vil fortsatt være medlemslandenes prerogativ, men Kommisjonen ønsker en større grad av koordinering. Dette skal bidra til at medlemslandene bedre kan håndtere utfordringene man har møtt i den senere tid, som pandemi og migrasjon fra tredjeland, når de skal forvalte både EUs felles ytre grenser og de indre grensene i Schengenområdet. 

Det er tre hovedformål med de foreslåtte endringene.

For det første vil man oppdatere regelverket for å sikre en mer helhetlig innsats på ytre og indre Schengengrenser basert på erfaringene fra covid 19-pandemien. Kommisjonen har foreslått en felles prosedyre for å beslutte innreiserestriksjoner over Schengen-samarbeidets yttergrenser når det foreligger en trussel mot folkehelsen. Forslaget fastsetter også regler om reduksjon av grenseoverganger og økt grenseovervåkning hvor det kan forekomme instrumentalisering av migranter. Dette er situasjoner hvor tredjeland setter i gang irregulære migrasjonsstrømmer inn i EU, hvor intensjon er å destabilisere EU eller et medlemsland.

 For det annet vil man tydeliggjøre hvilke virkemidler for grensekontroll/grenseovervåkning medlemslandene har i situasjoner med statlig organisert migrasjonspress mot den felles yttergrensen.

For det tredje ønsker man å gjøre noen endringer i regelverket om gjeninnføring og videreføring av midlertidig personkontroll på indre grenser. For ytterligere informasjon om forslagets konkrete innhold, viser vi også til EU/EØS-nytt 15. desember 2021 og informasjonspakken til Europautvalget 31. januar i år.

Ifølge Agence Europe knytter det seg størst uenighet til hvordan instrumentalisering av migranter skal defineres, samt en ny bestemmelse i artikkel 23a om overføring av irregulære migranter som pågripes ved de indre grenser som ledd i et grenseoverskridende politisamarbeid til det medlemslandet de kommer fra. 

Når det gjelder spørsmålet om instrumentalisering, har det franske presidentskapet forsøkt å forene ulike synspunkter, også fra de landene som ønsker at det europeiske budsjettet skal finansiere anti-migrantmurer ved de ytre grensene. Det siste kompromisset fra februar slår fast at stasjonær eller mobil fysisk infrastruktur kan brukes som et middel til å styrke overvåkningen av ytre grenser. Finansiering fra Kommisjonen og medlemslandene er imidlertid fortsatt utelukket.  

Hva gjelder artikkel 23 a, finner noen land kravet om en felles politipatrulje problematisk, da dette kan gjøre prosedyren mer tungvint en det eksisterende samarbeidet om sekundære bevegelser. Land ved Europas yttergrenser, som Italia, skal ha uttrykt at man ikke ønsker nok et instrument som pålegger dem å ta tilbake migranter. Samtidig skal man visstnok være fornøyd med betingelsen om felles politipatrulje. Nylig ble Europakommisjonens forslag av 8. desember 2021 om operativt politisamarbeid sendt på høring her hjemme, og frist for å sende inn høringssvar er 22. april. I høringsnotatet vises det til at det er stor variasjon i politisamarbeidet mellom medlemsstatene. Kriminelle utnytter at grenser kan overskrides med det formål å unngå straffeforfølgelse, samtidig som kriminelle gis tilgang til flere tilgrensende markeder. Over 80 prosent av kriminelle nettverk er ifølge Kommisjonen involvert i alvorlige forbrytelser over landegrenser.

Den svenske regjeringen støtter i all hovedsak forslaget. Den danske regjering er også overordnet positiv til forslaget. Regjeringen mener forslagets anerkjennelse av at det er opp til medlemslandene å vurdere hvorvidt det er behov for midlertidig gjeninnføring av grensekontroll ved de indre Schengengrensene er viktig, samt at forslaget betoner viktigheten av å styrke de ytre grensene. Den er også positiv til en økt grad av koordinasjon og samarbeid for å takle kommende trusler mot folkehelsen. Regjeringen er imidlertid forbeholden til den delen av forslaget som gir Rådet mulighet til å fatte bindende beslutninger om midlertidige innreisebegrensninger over de felles yttergrensene for å avverge en trussel mot folkehelsen i Schengen-landene. Dette skal sikre at innreisebegrensningene gjennomføres likt i alle medlemslandene. Den danske regjeringen mener det fortsatt bør være medlemslandene som selv fastsetter innreiserestriksjoner.  

28. januar sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslaget på høring, og fristen for å inngi høringssvar var 21. februar 2022.