Rådets enighet inkluderer ikke bestemmelser om politisk reklame på nettet, som behandles i et separat lovforslag.

«Gennemsigtighed i forbindelse med politiske kampagner og valg er afgørende for at beskytte den demokratiske proces. Borgerne har ret til at vide, hvor den finansiering, som partierne modtager, kommer fra. Forordningen vil specifikt bidrage til at øge gennemsigtigheden og begrænse udenlandsk indblanding», uttaler Clément Beaune, fransk statssekretær med ansvar for europaspørsmål, i Rådets pressemelding 22. mars.

Ifølge Agence Europe sa Clément Beaune under den påfølgende debatten at for å beskytte den indre demokratiske prosessen i EU mot utenlandsk innblanding, vil politiske partier fra ikke-EU-land ikke få delta i styringen av europeiske politiske partier eller finansiere dem med bidrag. Disse bestemmelsene skal derimot ikke hindre et europeisk politisk parti fra å opprettholde forbindelser med et parti i et land utenfor EU.

På vegne av Kommisjonen, advarte EU-kommissær Maroš Šefčovič mot utilsiktede konsekvenser ved en slik begrensning i medlemskap: «Currently all political parties have member from states not being EU members. These are often political parties in the opposition of tough regimes, who fight for human rights. For them, receiving support at international level is very important». Šefčovič viste til ALDE-medlemskapet til Ukrainas president Volodymyr Zelenskys parti «Servant of the People», og EPP-medlemskapet til den moldovske presidenten Maia Sandus «Action and Solidarity Party», og bemerket at under rådsteksten vil disse partiene ikke lenger kunne anerkjennes som medlemmer av europeiske politiske partier. Han stilte spørsmål ved om dette standpunktet er i tråd med EUs oppmuntring til at slike partier uttrykker sine «europeiske ambisjoner».

Agence Europe skriver at de nasjonale delegatene som tok ordet i debatten, uttrykte støtte til det fremlagte forslaget, med unntak av Portugal, som avsto fra å stemme. Polen og Ungarn annekterte to erklæringer, henholdsvis om spørsmålet om likestilling og om respekt for subsidiaritetsprinsippet.

I tillegg til kravet om at medlemskap i europeiske politiske partier skal begrenses til EU-land, foreslår Rådet flere andre justeringer av Kommisjonens opprinnelige forslag:

• Bevare dagens ordning som fastsetter en medfinansiering på 10 prosent for europeiske politiske partier og 5 prosent for stiftelser for å kunne motta EU-støtte.
• Krav om at europeiske partier og stiftelser hvert år må innlevere en skriftlig erklæring om at partiene og deres medlemmer respekterer EUs verdier.
• Regulering av rammene for den nye regnskapskategorien som Kommisjonen har innført, som er knyttet til finansielle inntekter generert av partienes eller stiftelsenes aktiviteter. Denne inntektskilden vil være begrenset til 2 prosent av deres årlige budsjett.
• Presisering av hvilke typer aktiviteter (bortsett fra folkeavstemningskampanjer) de europeiske politiske partiene kan avholde i felleskap med sine medlemmer for å bidra til å skape en europeisk politisk bevissthet.
• Økt gjennomsiktighet i den nye ordningen for donasjoner, ved å senke terskelen for når donorer må fremlegge tilstrekkelige identifikasjonsopplysninger, fra 3000 euro til 1500 euro per år og per donor. Ved mistanke om overtredelse av det nye regelverkets donasjonsbestemmelser, skal Myndigheten for europeiske politiske partier og europeiske politiske stiftelser kunne foreta en kontroll.
• Sikre sterke tiltak for likestilling i partiene og i kandidatlistene til europaparlamentsvalg.

I en politisk uttalelse sendt til EU-institusjonene 24. mars, skriver Folketinget at de støtter Kommisjonens mål om å oppdatere rammeverket, men at forslaget på flere områder går lenger enn en oppdatering og i stedet markant endrer de europeiske politiske partiene og stiftelsenes rolle i den europeiske offentlighet. Folketinget mener det er: «stærkt problematisk at europæiske politiske partier og fonde med forslaget gives mulighed for at finansiere kampagner i regi af nationale folkeafstemninger vedrørende gennemførelsen af traktaten. Folketinget støtter ikke en sådan grundlæggende ændring af de

europæiske politiske partier og fondes rolle i det europæiske demokrati». I rådets posisjon er det vedtatt et tillegg som tilsynelatende gir Danmark medhold på dette punktet (s. 19): «Endvidere bør europæiske politiske partier og deres tilknyttede europæiske politiske fonde ikke finansiere folkeafstemningskampagner».

Forslaget om en revisjon av reglene for finansiering av politiske partier og stiftelser ble lagt frem 25. november 2021, og er en del av Kommisjonens handlingsplan for europeisk demokrati. Formålet med forslaget er å tette smutthull i dagens regelverk og gjøre det lettere for europeiske politiske partier å interagere med sine nasjonale medlemspartier, samt øke partiene og stiftelsenes økonomiske levedyktighet. Revisjonsforslaget skal også gi mer åpenhet om finansiering av europeiske politiske partier, spesielt knyttet til risikoen for utenlandsk innblanding og manipulasjon. Forslaget er ikke merket EØS-relevant.

I Europaparlamentet er konstitusjonskomiteen (AFCO) ansvarlig for forordningsforslaget. En nylig fremlagt studie ble diskutert i komiteen 16. mars. Studien analyser kommisjonens lovforslag i forhold til Parlamentets evalueringsrapport om dagens regelverk, som ble lagt frem 11. november 2021. Hovedkonklusjonen i studien er at forslaget styrker europeiske politiske partier og stiftelser «hovedsakelig som transnasjonale partiallianser, snarere enn som politiske aktører som uttrykker EU-borgernes vilje».

Rådets enighet om forordningsforslaget forplikter også europeiske politiske partier og stiftelser til å følge de nye reglene for politisk reklame, som behandles i et separat lovforslag. I dette forslaget – som er merket EØS-relevant – ligger nye krav til åpenhetsmerking, som blant annet skal vise hvem som har betalt, hvor pengene kommer fra og hva som er formålet med reklamen.