Omsorgsstrategipakke (European care strategy package)
7. september 2022
Europakommisjonen planlegger å fremsette en europeisk omsorgsstrategipakke (European care strategy package) i løpet av høsten. Ifølge Kommisjonens arbeidsprogram vil strategien sette et rammeverk for politiske reformer som skal lede til bedre og rimeligere tilgang til kvalitetstjenester for alle. Særlig oppmerksomhet vil gis barn med funksjonshemminger og de fra vanskeligstilte grupper. I tillegg er formålet å bidra til å lukke sysselsettingsgapet mellom kjønnene og å bidra til likestilling. 

Strategien ble først lansert av Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, i hennes tale om unionens tilstand 15. september 2021. Her bekreftet hun på nytt viktigheten av EUs sosiale søyle og fremsatte nye tiltak for et rettferdig og balansert familie- og arbeidsliv, herunder en ny europeisk omsorgsstrategi: ”Hvis der er en lektie, vi kan drage af pandemien, så er det, hvor værdifuld tiden er. Og at den tid, vi bruger med vores nærmeste, er den allervigtigste. Det er derfor, vi vil foreslå en ny europæisk plejestrategi. Målet er, at alle skal kunne have adgang til den bedst mulige pleje og finde den bedste balance mellem familie‑ og arbejdsliv.”

Den nye omsorgsstrategien består av  forslag til to rådsanbefalinger; en om barnepass (revisjon av de såkalte "Barcelona-målene") og en om langtidspleie. Den inneholder ikke lovgivning.

Implementering av handlingsplanen for den europeiske søylen for sosiale rettigheter
28. september 2022
Kommisjonen varsler i arbeidsprogrammet at den vil følge opp implementeringen av handlingsplanen for den europeiske søylen for sosiale rettigheter kommende høst. Søylen inneholder 20 prinsipper som Kommisjonen anser viktige for rettferdige og velfungerende arbeidsmarkeder og velferdssystemer. Prinsippene er fordelt over tre hovedkapitler: 1) Like muligheter og tilgang til arbeidsmarkedet, 2) Rettferdige arbeidsvilkår og 3) Tilstrekkelig og holdbar sosial trygghet. Handlingsplanen skal omsette prinsippene til konkrete initiativer. Innholdet i handlingsplanen er tidligere omtalt i EU/EØS-nytt 11. mars 2021.

Denne høsten skal det legges fram tre nye initiativ knyttet til handlingsplanen:

• Styrking av den sosiale dialogen i EU (en meddelelse og et forslag til en rådsanbefaling)
• En rådsanbefaling om minsteinntekt
• Revisjon av direktivet om å beskytte arbeidstakere fra risikoene forbundet med asbest

Rådsanbefalingen om minsteinntekt må ikke forveksles med forslaget til et direktiv om minstelønn (som det er oppnådd enighet om). Minsteinntekt er det du må ha av inntekter for ikke å havne under fattigdomsgrensen, mens minstelønn er det du har krav på fra arbeidsgiver. LO skriver at en rådsanbefaling om minsteinntekt «kan man akseptere».  Følgende svenske og danske aktører har sendt inn høringssvar om minsteinntekt: Svensk LO, Sveriges akademikere (Saco), Dansk arbeidsgiverforening og Fagbevægelsens Hovedorganisation.

Likestillingspakke (Equality package)
9. november 2022
Likestillingspakken vil inneholde to lovforslag:

Styrke rollen og uavhengigheten til likestillingsorganer (“equality bodies”).
Kommisjonen planlegger å utarbeide et direktiv i arbeidet med å styrke rollen og uavhengigheten til likestillingsorganer. Initiativet er et ledd i et av Kommisjonspresident von der Leyens hovedprioriteringer for hennes kommisjonsperiode, å bygge et likestilt EU ("a Union of equality") gjennom EUs sosiale søyle.  

Følgende likestillingsfremmende strategier har siden blitt fremlagt av Kommisjonen:

• EUs handlingsplan mot rasisme,
• LHBTIQ-likestilllingsstrategien
• Strategisk rammeverk for likestilling, inkludering og deltakelse for Roma i EU.
• Strategi for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne

Likestillingsorganenes oppgave er å i) hjelpe ofre for forskjellsbehandling, ii) utføre uavhengige undersøkelser, iii) offentliggjøre uavhengige rapporter og iv) komme med anbefalinger.  Ifølge Kommisjonen er det imidlertid vanskelig for dem å fungere optimalt grunnet at organenes mandat, innflytelse, status, uavhengighet, ressurser og effektivitet varierer mellom EU-medlemslandene. Direktivet skal derfor styrke likestillingsorganene ved å fastsette minimumsstandarder for hvordan de skal fungere.

 Anerkjennelse av foreldreskap, når familien reiser eller flytter innenfor EU.
Foreldreskap som er anerkjent i ett EU-land, er ikke alltid det i et annet. Dette kan føre til problemer når familien reiser eller flytter til et annet EU-land, ikke minst hva gjelder barns avledede rettigheter til arv og forsørgelse.  Kommisjonen arbeider derfor med et forslag til forordning for å sikre slik anerkjennelse på tvers av EUs grenser. En innledende konsekvensanalyse ble sendt på høring våren 2021, og Kommisjonen planlegger å legge fram lovforslaget i løpet av høsten 2022.

Forordningen tar sikte på å løse eksisterende utfordringer med hensyn til forskjeller i medlemslandenes materielle regler og lovvalgsregler om etablering av foreldreskap, samt introdusere nye EU-regler om foreldreskap. EU-domstolens dom i sak c-490/20 illustrerer noen av spørsmålene Kommisjonen ønsker å regulere gjennom en forordning. Her fattet EU-domstolen sin avgjørelse om at et medlemsland må anerkjenne et annet medlemslands fødselsattest som fastslår hvem som er barnets foreldre (i dette tilfellet to av samme kjønn) uten å kreve en ytterligere fødselsattest, basert på EUs charter om grunnleggende rettigheter.

Forslaget fremstår noe kontroversielt, all den tid familierett som utgangspunkt er medlemsstatenes kompetanse og skal gjenspeile deres egne verdier og tradisjoner. Det rettslige grunnlaget for forordningen vil være EU-traktaten artikkel 81(3), som fastslår at tiltak som gjelder familierett som har følger over landegrensene, fastsettes av Rådet etter en særlig regelverksprosess. Rådet skal treffe avgjørelse ved enstemmighet etter å ha rådspurt Europaparlamentet.

Revisjon av EUs generelle legemiddellovgivning
21. desember 2022
Kommisjonen ønsker å bygge en sterkere europeisk helseunion. Som ledd i dette arbeidet, publiserte Kommisjonen den 25. november 2020 en  legemiddelstrategi for EU. Som en del av EUs legemiddelstrategi, og som ledd i lærdommen fra koronapandemien, planlegger Kommisjonen denne høsten å evaluere og revidere EUs generelle lovgivning om legemidler til mennesker (direktiv 2001/83 og forordning 726/2004) for å sikre et fremtidssikkert og krisebestandig legemiddelreguleringssystem.

Revisjonen vil ta sikte på å:

• sikre tilgang til rimelige medisiner
• fremme innovasjon, inkludert på områder med udekket medisinsk behov
• forbedre forsyningssikkerheten
• tilpasse seg ny vitenskapelig og teknologisk utvikling
• redusere byråkrati.

Statens legemiddelverk understreker i sitt høringssvar viktigheten av å vie tilstrekkelig oppmerksomhet til at lovgivningen om ikke-patenterte («off patent») legemidler fungerer tilfredsstillende. En revisjonen av lovgivningen må se på hele livssyklusen til legemidler og adresserer forskjellene i tilgang, pris, bærekraft og sikkerhet for både ikke-patenterte og patenterte legemidler, skriver Statens legemiddelverk.

Revisjonen av den generelle legemiddellovgivningen er et tilskudd til andre EU-initiativer på dette området, som Det europeiske helsedataområde )og arbeidet med EUs beredskapsmyndighet på helseområdet («HERA»). Det har også berøringsflater mot EUs grønne giv, især gjennom påvirkningen farmasøytiske stoffer har på miljøet. Legemiddelstrategien er videre i tråd med målene i den europeiske industristrategien.