Lovgivningspakke om null forurensning
26. oktober 2022
Nullforurensningspakken inneholder lovgivning knyttet til noen av Europakommisjonens initiativer i handlingsplan for null forurensning til luft, jord og vann som ble lagt frem i mai 2021. Målet i handlingsplanen er å eliminere all skadelig forurensning innen 2050 ved å redusere luft-, vann-, støy- og jordforurensning til nivåer «som ikke lenger anses å være skadelige for helse og naturlige økosystemer». Initiativet er en del av EUs grønne vekststrategi (European Green Deal). Pakken inneholder fire forslag:

• Integrert vannforvaltning: reviderte lister over forurensende stoffer i overflate- og grunnvann – Kommisjonen er forpliktet til jevnlig å revidere listen. Det vil bli lagt vekt på en bedre forvaltning av kjemisk forurensning i vann. I tillegg vil man se på behovet for raskere gjennomføring av regelverket, blant annet gjennom digitale verktøy.
  
  
• Revisjon av avløpsdirektivet – målet er å redusere miljøkonsekvenser ved utslipp av kommunalt avløpsvann. Det ventes skjerpede krav, blant annet knyttet til utslipp via overløp og overvannshåndtering. Det har også vært diskutert nye tiltak relatert til en energi- og klimanøytral vannsektor, mikroforurensning, og bedre forebygging av pandemier gjennom overvåking av avløpsvann.
  
  
• Revisjon av luftkvalitetsdirektivet – det ventes at det vil bli foreslått en innskjerping av dagens grenseverdier for luftkvalitet. I et høringssvar foreslår Norsk institutt for luftforskning (NILU) blant annet endringer i hvordan man overvåker svevestøv (PM10 og PM 2,5, som utslipp fra eksos, vedfyring m.m.).
  
  
• Revisjon av forordningen om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer (CLP-forordningen) – sammen med REACH er CLP den mest sentrale lovgivningen for kjemikalier i EU. Miljødirektoratet gir i sitt høringssvar spesiell støtte til et forslag om å innføre nye fareklasser (blant annet hormonforstyrrende stoffer) og innføring av særlige regler for nettsalg. Se også regjeringens EØS-notat.

Sirkulærøkonomipakke II
30. november 2022
Europakommisjonens handlingsplan for en sirkulær økonomi fra 2020 varslet i alt 35 initiativer og tiltak. Den første sirkulærøkonomipakken ble lagt fram i mars 2022. Sentralt i pakken var en ny økodesignforordning (se EU/EØS-nytt 8. april 2022). Den setter de overordnede rammene for kommende detaljerte krav som skal stilles for at produkter/produktgrupper skal bli mer miljøvennlige, sirkulære og energieffektive. I den andre sirkulærøkonomipakken blir dette forslaget supplert med en forordning om grønne påstander – en metodikk for å dokumentere miljøavtrykket til produkter og organisasjoner. Pakkene er en del av EUs grønne vekststrategi (European Green Deal). Den andre sirkulærøkonomipakken inneholder følgende forslag:

• Forslag til forordning om grønne påstander (green claims) – Formålet med forslaget er å innføre krav om at virksomheter skal dokumentere deres påstander om produkters/tjenesters miljøavtrykk (i hele livsløpet) ved hjelp av standardmetoder. Metoder er allerede i bruk og omtales som EU Product and Organisation Environmental Footprint methods (PEF og OEF). Formålet er å redusere risikoen for falske grønne påstander. I Norge har PEF-metoden fått mest oppmerksomhet knyttet til at bunaden kan komme på listen over de minst miljøvennlige plaggene. Under en EU-høring i 2020 sendte følgende norske aktører høringssvar: Norsk Hydro, Forbruksforskningsinstituttet SIFO og Sjømat Norge.
  
  
• Forslag til rammeverk for biobasert, bionedbrytbar og komposterbar plast – formålet med det politiske rammeverket er blant annet å vurdere om denne typen plast holder det de lover - og under hvilke betingelser -, og bringe klarhet til markedet slik at forbrukere og bedrifter lett kan forstå forskjellene. Bærekraften til det biologiske råstoffet som brukes til å produsere biobasert plast skal vurderes i et livsløpsperspektiv. Miljødirektoratet skriver i sitt høringgsvar at: «it is important that the policy framework considers the variety of climatic conditions, as well as the variety in waste treatment plants across Europe». 
  
  
• Revisjon av emballasjedirektivet – formålet er å etablere tiltak og mål for forebygging av emballasjeavfall på EU-nivå. I forbindelse med høringen har Kommisjonen sett på mulighetene for bedre emballasjedesign (fremme ombruk og materialgjenvinning), øke bruk av materialgjenvunnet råvare i emballasje, unngå overemballering, og redusere mengdene emballasjeavfall. Se også regjeringens EØS-notat. Ifølge Emballasjeforeningen vurderes det mål for avfallsforebygging, en mulig europeisk merkeordning for sortering, kriterier for grønne offentlige anskaffelser og utvikling av produsentansvaret.
  
  
• Initiativ om forbrukeres reparasjonsrett (right to repair) – formålet er å oppmuntre forbrukere til å ta mer bærekraftige valg ved å gi insentiver og verktøy til å bruke varer over lengre tid, inkludert ved å reparere defekte varer. Forbrukerråd ved Norges EU-delegasjon skriver at Kommisjonen i høringen legger fram en smørbrødliste over ulike måter dagens regler for forbrukerkjøp potensielt kan oppdateres. Se også NHOs høringssvar. Europaparlamentet vedtok våren 2022 en resolusjon hvor de oppfordrer Kommisjonen til at reparasjonsretten må ta for seg flere aspekter ved et produkts livssyklus, blant annet etiske produksjonsprinsipper, produktmerking om forventet levetid og forbrukergarantier (se EU/EØS-nytt 22. mars 2022).

Klimapakke
30. november 2022
Sammenlignet med Fit for 55 og REPowerEU, er den planlagte klimapakken denne høsten mindre omfattende. På klima- og energiområdet skjer det imidlertid mye for tiden, og nye forslag og tiltak kan komme i tillegg, slik tilfellet var i vår med REPowerEU og forordningen om reduksjon av etterspørselen etter gass. Dette gjelder særlig på energiområdet, hvor Ursula von der Leyen denne uken varslet at Kommisjonen innen kort tid vil presentere nødtiltak («mergency measures»). Von der Leyen viste til at dagens utforming av strømmarkedet ble utviklet under helt andre omstendigheter og at det ikke lenger er egnet til formålet. Det skal holdes et ekstraordinært møte mellom EUs energiministre 9. september, hvor tema vil være pristak på gass og å skille gassprisen fra strømprisen.

Klimapakken i november skal etter planen inneholde to forslag:

• EU-regler for sertifiseringen av karbonopptak – Kommisjonen ønsker å utvikle nødvendige regler for å overvåke, rapportere og verifisere ektheten av fjerning av CO2, og dermed gjøre det lettere å kvantifisere klimagevinster. Det sees som et skritt på veien mot å integrere karbonfjerning i EUs klimapolitikk. Formålet er å oppmuntre bønder, skogbrukere og industrier til å bruke innovative løsninger for å fange, resirkulere og lagre CO2. Regjeringen ga innspill i høringen – blant annet om «carbon farming» og det norske arbeidet med karbonfangst- og lagring, CCS.
  
  
• Revisjon av forordningen om CO2-utslippsstandarder for tunge kjøretøyer – dette er ett av tiltakene i EUs strategi om bærekraftig og smart transport fra 2020. Det skal fastsettes mer ambisiøse reduksjonsmål for CO2-utslipp for disse kjøretøyene. Det står i regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker at dette forslaget er «noe som regjeringen støtter og vil følge med på».