Kommisjonens publiserer jevnlig en liste over nye lovforslag og andre initiativ (Possible items for College agendas). Den siste listen gjelder perioden september til desember 2022, og er oppdatert per 19. juli 2022. Den omfatter kun viktige politiske initiativ, og Kommisjonen presiserer at listen kan endres og at saker kan utsettes.

Vi har valgt å legge vekt på tre temaer – med egne artikler i nyhetsbrevet om disse:

Miljø og klima
Forsvar og sikkerhet
Sosial og helse

Utvalget vi har gjort utgjør ca. halvparten av tiltakene i Kommisjonens liste. I tillegg finnes det blant annet en rekke nye tiltak knyttet til finansmarkedet, to direktivforslag om sivilrettslig ansvar, en meddelelse om anvendelse av EU-retten, samt et lovforslag om tvangsarbeid.

I EU/EØS-nytt 12. januar 2022 skrev vi om Kommisjonens tilsvarende oversikt for våren 2022. Noen av sakene vi omtalte den gangen har blitt utsatt, og er overført til høstlisten, blant annet:

• Nødinstrument for det indre marked (ny dato 13.9.22). Ifølge Agence Europe vil et av de vanskeligste spørsmålene være muligheten for Kommisjonen til å tvinge økonomiske aktører til å øke sin produksjonskapasitet for visse produkter eller plikten til å offentliggjøre visse viktige opplysninger.
• Lovgivning om pressefrihet, Media Freedom Act (ny dato 13.9.22)
• Forordning om straksbetalinger (ny dato 26.10.22)

Det er også verd å merke seg at Kommisjonens president Ursula von der Leyen vil holde sin årlige tale, State of the Union, 14. september. Talen vil ta for seg resultater som er oppnådd i året som har gått, og presentere prioriteringene for 2023. I midten av oktober vil Kommisjonens arbeidsprogram for 2023 bli lagt fram.

Regjeringen la i sommer fram sitt arbeidsprogram for EU- og EØS-saker 2022–2023. Det konkretiserer ambisjonene i Hurdalsplattformen og viser hvordan regjeringen vil fremme norske interesser i samarbeidet med EU i tiden fremover. Krigen i Ukraina påvirker det sikkerhetspolitiske landskapet i Norden og Europa, EUs energiforsyning og klimapolitikk. «Klimapolitikk har blitt sikkerhetspolitikk, og energipolitikk har blitt et spørsmål om frihet og autonomi», står det i arbeidsprogrammet.

I arbeidsprogrammet legges det vekt på nye muligheter for å styrke samarbeidet med EU. Blant annet vises det til enigheten om å arbeide fram et grønt industripartnerskap. Det skal bygge på og komplementere det eksisterende samarbeidet med EU på klima og energi. Verdikjeder for batteriproduksjon, samt tilgang på råmaterialer, mineraler og sjeldne jordarter er områder som framheves.

Regjeringens arbeidsprogram omhandler noen av de varslede forslagene fra Kommisjonen denne høsten, som «Media Freedom Act» (EMFA), krav om å dokumentere produkters bærekraft, revisjonen av legemiddelregelverket, revisjoner av sentrale deler av finansmarkedsregelverket, og strengere CO2-standarder for tyngre kjøretøy og busser. I tillegg omtales også kommende initiativer som ikke står i Kommisjonens liste, som et eget alge-initiativ og en regulering av fjernarbeid og retten til å koble fra digitale verktøyer («right to disconnect»). I sommer ble arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonen i EU enige om å forplikte seg til å vedta en rettslig bindende avtale om retten til å være frakoblet, for deretter å be Kommisjonen om å vedta det som et EU-direktiv.