Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Sveriges formannskap i EU: overordnede prioriteringer

I januar neste år overtar Sverige formannskapet i EUs ministerråd. Det gir en viss mulighet for å påvirke dagsorden og fremme egne initiativ. Denne uken var EU-minister Hans Dahlgren i Riksdagen og presenterte den overordnede politiske retningen for det kommende formannskapet: sikkerhet, kamp mot organisert kriminalitet, klimaomstilling, styrket konkurransekraft og grunnleggende rettigheter. Neste år er det indre marked 30 år. Under debatten foreslo Moderaternas talsperson at Sverige bør arrangere et EU-toppmøte om vekst. De overordnede retningslinjene skal nå utvikles videre og konkretiseres, og til slutt bli til svenske prioriteringer og et arbeidsprogram som presenteres i desember.

«Det är en stor och viktig händelse för vårt land», sa EU-minister Hans Dahlgren i Riksdagen 1. juni, da han informerte om regjeringens forberedelser for det kommende EU-formannskapet våren 2023. Dahlgren viste til at det er i landets interesse at det er så bred støtte som mulig i Riksdagen for hva som skal være svenske hovedlinjer i denne formannskapsperioden. Den overordnede politiske retningen presenteres i fem punkter, uten noe innbyrdes prioritering:

  1. Skape sikkerhet for EUs innbyggere og styrke EUs rolle i verden
    Selv om man ikke vet hvordan krigen i Ukraina utvikler seg, så vil den utvilsomt påvirke mye av det EU skal gjøre i 2023, blant annet forsvars- og sikkerhetspolitikken, en styrking av kriseberedskapen og en mer aktiv og tydelig utenrikspolitikk.

  2. Stoppe den organiserte kriminaliteten
    Terrorisme og grov vold er et grenseoverskridende problem. Det er store muligheter for økt samarbeid både mellom nasjonale myndigheter og mellom EU-myndigheter for å knekke gjenger og stoppe våpen- og narkotikahandelen.

  3. Øke tempoet i klimaomstillingen
    Det foregår for tiden svært kompliserte forhandlinger om Fit for 55-pakken. En sluttføring av disse forhandlingene kan bli en av de største forpliktelsene i perioden. EU-minister Dahlgren sa at det finnes de som tror at Rådet kan ha sin posisjon ferdig i juni eller juli, og at forhandlingene med Parlamentet starter til høsten. Disse kan dra ut i tid. (Den 2. juni ble Rådet enige om en felles posisjon for tre av rettsaktene knytte til transportsektoren: infrastruktur for alternativt drivstoff, FuelEU Maritime og ReFuelEU Aviation).

  4. Styrke EUs konkurransekraft innenfor framtidens jobber
    Neste år er det indre marked 30 år, og man kan bruke mulighet til å styrke det – samtidig som man trenger å verne og utvide den frie handelen.

  5. Stå vakt om EUs grunnleggende rettigheter
    Neste år kan det være at Rådet for første gang skal fatte vedtak med utgangspunkt i den nye forordningen som knytter brudd på rettsstatsprinsipper til overføringer fra EUs budsjett.

Etter regjeringens presentasjon av de overordnede retningslinjer for formannskapsperioden kom de politiske partiene i Riksdagen med sine tilbakemeldinger. Tobias Billström (Moderaterna) mente at Sverige ikke skal være redd for å løfte fram svenske prioriteringer som også er i Europas interesse. Han framhevet det indre marked og handel. Økt statlig innblanding i økonomien og at man lukker seg fra omverdenen er ingen løsning på lav vekst og sysselsetting, understreket Billström, og forslo at Sverige bør arrangere et toppmøte om vekst og arbeide for en ny europeiske vekststrategi.  

Sverige har hatt formannskapet i Rådet to ganger tidligere – i 2001 og 2009. En av de viktigste oppgavene er å planlegge og lede alle møter i Rådet og de forberedende organene. Det gjelder å lytte til alle og finne kompromisser som kan støttes av så mange som mulig. De fleste møtene (ca. 2000) skjer i Brussel og Luxembourg, mens ca. 150 møter kommer til å foregå i Sverige. De aller fleste sakene som kommer på agendaen i en formannskapsperiode arves fra forrige formannskapsland, eller det er nye forslag som legges fram av Kommisjonen. Ifølge en studie fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps) er det rom for en viss innflytelse over dagsorden. Det forutsetter blant annet at sakene er i hele EUs interesse, at man legger fram bakgrunnsinformasjon tidlig, har nær kontakt med Kommisjonen og bruker de uformelle rådsmøtene strategisk. Finland benyttet sitt formannskap til å påvirke arbeidet med en sirkulær økonomi.

Hvert formannskapsland legger fram sine prioriteringer og arbeidsprogram rett før perioden starter. For Sverige vil det si i desember i år. I tillegg finnes det et «trio-program». Det er et felles program for de tre landene som har formannskapet etter hverandre – i dette tilfellet Frankrike, Tsjekkia og Sverige. Programmet inneholder de tre landenes langsiktige mål og en agenda for de kommende 18 månedene.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 03.06.2022 12:41
: