EØS EFTA-kommentaren om forslaget til forordning om en EU-standard for grønne obligasjoner, EuGB, ble sendt EU den 24. mai. Landene støtter Kommisjonens forslag. De støtter også at utstedelse og markedsføring av grønne obligasjoner skal være gjenstand for tredjepartsverifisering av en ekstern kontrollør. I den sammenhengen vises det til at tredjepartsverifisering allerede er en etablert praksis i det nordiske markedet (99 prosent av volumet av utstedte grønne obligasjoner har vært gjenstand for slik verifisering).

De tre EØS EFTA-landene støtter ikke fullt ut Kommisjonens forslag om at det er ESMA (European Securities Markets Authority) som skal ha kompetanse for registrering og direkte tilsyn med eksterne aktører (artikkel 14-17 og 46-59). De mener ESMA bør ha en koordinerende tilsynsrolle, men bemerker at ESMA vil ha nytte av den lokale ekspertisen til de nasjonale tilsynsmyndighetene. EØS EFTA-landene anbefaler derfor at kompetansen for registrering og direkte tilsyn med eksterne kontrollører utføres av de nasjonale tilsynsmyndighetene, underlagt ESMAs koordinerende rolle.

I tillegg til innspillet om ESMAs rolle inneholder EØS EFTA-kommentaren også støtte til Rådets felles holdning om at anvendelsesdatoen for den vedtatte rettsakten skal endres fra 20 dager etter offentliggjøring til 18 måneder. Dette vil gjøre det mulig å ha samtidig anvendelse i hele EØS-området.

Forslaget til en forordning for en EU-standard for grønne obligasjoner ble lagt fram av Kommisjonen 6. juli 2021. De grønne obligasjonene (European green bonds, EuGB) er obligasjoner hvor inntektene fra utstedelsen utelukkende skal finansiere prosjekter og aktiviteter som bidrar vesentlig til klima- og miljømessige formål. Standarden er frivillig og kan anvendes av både private og offentlige virksomheter – og uavhengig av om de er etablert i eller utenfor EØS. Formålet er å bidra til å nå EUs klima- og miljømål, fremme finansieringen av det grønne skiftet og redusere risikoen for såkalt «grønnvasking».  

Forslaget til en felles EU-standard er basert på fire overordnede krav:

1. Prosjekter og aktiviteter som finansieres skal leve opp til EUs taksonomi, for på den måten å sikre at hele inntekten fra den grønne obligasjonen går til bærekraftige aktiviteter.
2. Utstederen (privat eller statlig) skal rapportere om bruken av inntektene og effekten på klima og miljø.
3. En uavhengig tredjepart, omtalt som ekstern aktør/kontrollør, skal kontrollere utstederen, for å vurdere om inntektene fra obligasjonene er anvendt til tilstrekkelig grønne aktiviteter. Dette skal skje både før og etter at midlene er brukt.
4. ESMA skal føre tilsyn med den eksterne kontrolløren.

Det foreslås en viss fleksibilitet for statlige aktører under punkt 3 og 4. Blant annet vil statsrevisorer ikke være underlagt tilsyn fra ESMA.

Forslaget er fortsatt til behandling i EU. 17. mai vedtok finanskomiteen i Europaparlamentet (ECON) sitt mandat. Parlamentet vedtok vesentlige endringer i det opprinnelige forslaget. De ønsker en bedre regulering av hele det grønne obligasjonsmarkedet, fremfor kun å etablere den nye EU-standarden, EuGB. I tillegg ønsker Parlamentet å styrke tilsynet, blant annet bør de eksterne kontrollørene ha færre interessekonflikter. Det bør også innføres bestemmelser som sikrer at man kan forby selskaper å utstede EuGB dersom de ikke følger reglene. Investorene bør ha klagerett dersom utstederens manglende overholdelse fører til svekkelse av en grønn obligasjon.

Medlemslandene (Rådet) vedtok sin felles holdning i april. Blant medlemslandene var det diskusjon om hvor tett EuGB skal følge EUs taksonomi. Mens Kommisjonen foreslo 100 prosent tilpasning til taksonomien, har Rådet vannet det ut til å inkludere en «flexibility pocket» på 20 prosent for andre investeringer. Tyskland, Østerrike og Luxembourg stemte mot, på grunn av motstand mot at atomkraft skal stemples som en grønn investering. Parlamentet støtter Kommisjonens forslag om 100 prosent tilpasning, men omgår det kontroversielle spørsmålet om atomkraft og naturgass skal telles som grønt. De overlater dette til den kommende avstemningen om den delegerte rettsakten om taksonomi i begynnelsen av juli. Rettsakten innebærer at naturgass og atomkraft kan være bærekraftige aktiviteter som inkluderes i EUs taksonomi. Det er fortsatt usikkert om man kan oppnå et simpelt flertall (minst 353 stemmer) i Parlamentet, noe som i tilfelle vil blokkere Kommisjonens forslag. Dersom naturgass og atomkraft blir en del av taksonomien, så ønsker Parlamentet at man i forordningen om grønne obligasjoner stiller større krav til åpenhet om disse aktivitetene.

Det er ventet at trilogforhandlingene mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen om den endelige teksten til forordningen om grønne obligasjoner starter i juni.

I regjeringens EØS-notat, datert 20. juli 2021, står det at Finanstilsynet har vurdert rettsakten som «relevant og akseptabel». Når det gjelder Finansdepartementets foreløpige vurdering, så vises det til ESMAs beslutningsmyndighet: «Det må vurderes om det er behov for å tilpasse dette for EØS/EFTA-statenes vedkommende, slik at dersom en EØS/EFTA-aktør ønsker å bli registrert i henhold til forslaget så skal søknad fremlegges EFTAs overvåkningsorgan».