I Kommisjonens «jord-til bord»-strategi («farm-to-fork») omtales kommende initiativ for bedre merking av matvarene knyttet til helse, bærekraft og dyrevelferd.

Først ut er matmerking knyttet til helse. I fjerde kvartal 2022 skal legge Kommisjonen legge fram et forslag til lovgivning om revisjon av reglene for matvaremerking. Formålet er å sikre merking som gjør at forbrukere lettere kan ta sunne og bærekraftige valg, samtidig som man bekjemper matsvinn. Da forslaget var på høring tidligere i år omhandlet det tre tiltak:

• innføring av standardisert obligatorisk ernæringsinformasjon på forsiden av den ferdigpakkede matvaren (i dag er forsidemerking frivillig)
• vurdere å utvide den obligatoriske opprinnelsesmerkingen av visse produkter
• revisjon av EUs regler for datomerking (siste anvendelsesdato og best før-dato)

Det kom inn 3224 innspill til høringen, hvorav 29 var fra Norge.

Det er spesielt initiativet om et felles europeisk og obligatorisk forsidemerke for ernæringsinformasjon som har skapt diskusjon. Kommisjonen skrev i «jord-til-bord»-strategien at de ønsker å innføre ernæringsprofiler som begrenser promotering av matvarer med et høyt innhold av fett, sukker og/eller salt. Som et vedlegg til strategien ble det publisert en egen rapport om ulike former for merking i EU-landene. De to mest omtalte alternativene er:

• «Trafikklys»-systemet (Nutri-Score) – fransk system, som også brukes i Belgia, Tyskland, Luxembourg, Nederland og Spania, med fargekoder og bokstaver som angir total ernæringsverdi på en enkel måte.
• «Batteri»-systemet (Nutrinform) – italiensk system som vurderer ernæringsverdien ut fra daglig behov. Italia ønsker ikke det franske systemet, og viser blant annet til at parmaskinke og olivenolje får dårlig score på grunn av henholdsvis høyt salt- og fettinnhold.

I tillegg er det også snakk om andre merker som gir informasjon om den totale næringsverdien til et produkt gjennom en logo som kun kan brukes på matvarer som oppfyller spesifikke ernæringskriterier (for eksempel Nøkkelhullet). Dette kan kombineres med annen forsidemerking. Kommisjonen ønsker også utforske nye måter å informere forbrukerne på, blant annet digitalt, for å hjelpe personer med dårlig syn.

Ifølge Politico sa den tsjekkiske landbruksministeren i mai at Tsjekkia ønsker å hindre behandlingen av et forslag om matmerking i sin formannskapsperiode. Tsjekkia ønsker ikke det franske «trafikklys»-systemet. Italia har arbeidet for å få støtte blant EU-landene til sitt «batteri»-system, skriver Politico, og har blant annet fått Tsjekkia som en alliert. Dersom Kommisjonen legger fram forslaget sent i fjerde kvartal er det det påfølgende svenske formannskapet som får ansvar for behandlingen av forslaget i Rådet.

I «jord-til-bord»-strategien varsler Kommisjonen også lovgivning som skal gi en ramme for bærekraftmerking av matvarer. Dette er merking som skal ta hensyn til ernæring, klima, miljø og sosiale aspekter ved matvarer. Det skal sees i sammenheng med andre relevante initiativ, blant annet et mulig kommende forslag om merking av dyrevelferd. Høsten 2021 var det en høring om et EU-initiativ om et bærekraftig matvaresystem. I tillegg til merking omtales også andre insitamenter som kan bidra til høyere bærekraftstandarder, og at dette skal bli normen for alle produkter som selges i EU. Lovforslaget er ventet i slutten av 2023.

«Forbrugerne skal lettere kunne træffe grønne valg, når der ryger madvarer ned i indkøbskurven. Derfor skal Danmark nu som det første land i verden have et statskontrolleret klimamærke», uttalte den danske fødevareministeren Rasmus Prehn 19. april. Den danske regjeringen har satt av ni millioner kroner til et utviklingsarbeid som innen utgangen av 2022 skal komme med et utkast til hvordan et slik klimamerke kan se ut. Arbeidsgruppen består av representanter fra ulike aktører. Målet er et merke som er entydig, enkelt og lett å forstå. Til Landbrugsavisen.dk sier ministeren at han gjerne ser at et framtidig EU-klimamerke lar seg inspirere av et dansk klimamerke: «Hvis det så er sådan, at EU kommer med et mærke, der kan leve op til de standarder, vi ønsker, så må vi samarbejde med dem».

Kommisjonens forslag tidligere i år om en revisjon av økodesignforordningen setter rammer for de detaljerte kravene som skal stilles for at produkter skal bli mer miljøvennlige, sirkulære og energieffektive. Forslaget omhandler ikke mat. Kommisjonen varslet at et nytt initiativ om pålitelig miljømerking (Green Claims) skal legges fram i juli 2022. Det skal supplere økodesignforordningen, og gi bedre mulighet for å sammenligne og verifisere produkters miljøpåstander. Dette skal skje gjennom metoder for livsløpsvurdering (Environmental footprint methods). Kommisjonen publiserte i desember 2021 en rekommandasjon om en felles metode for dokumentasjon av miljømessig fotavtrykk av livsløpet til produkter og virksomheter. Anbefalingen er på 400 sider og omhandler også matvarer.

PEF-metoden (Product Environmental Footprint ), som det har det vært jobbet med i mange år, innebærer at den enkelte bransjene som skal utarbeide detaljerte beregningsregler (for eksempel PEF for fisk). I Norge har PEF-metoden fått mest oppmerksomhet knyttet til at bunaden kan komme på listen over de minst miljøvennlige plaggene.