Erhvervsminister Simon Kollerup (S) orienterte Folketingets Erhvervsudvalg 25. mai om at det danske lovforslaget som regulerer sosiale medier (L 146) blir trukket tilbake: «Vi har nu fået en klar tilkendegivelse fra Europa-Kommissionen om, at de vil blokere enhver form for notifikation af national lovgivning, der vedrører området for Digital Services Act – dvs. også selvom lovforslaget måtte blive tilpasset og ensrettet de kommende regler i DSA'en. Det er altså en klar afvisning på at lave nationale regler på det område, som DSA'en regulerer. Vi afventer den helt formelle blokering af notifikationen, som vi forventer at modtage omkring den 30. maj 2022, når notifikationsperioden formelt udløber». Lovforslaget innfører strengere krav til fjerning av ulovlig innhold og innfører krav og gjennomsiktighet for sosiale medier.                                                                       

Kollerup skriver videre i brevet at selv om det danske lovforslaget ligner på en tilsvarende gjeldende lov i Tyskland (NetzDG), mener Kommisjonen at det er for kort tid til DSA trer i kraft til å innføre nasjonal lovgivning: «Jeg er naturligvis meget ærgerlig over Europa-Kommissionens afvisning, da jeg mener, at det er på tide, at tech-giganterne tager et større ansvar for ulovligt indhold, der florerer på deres platforme, og at vi får større gennemsigtighed med deres indholdsmoderation. Også selvom det blot måtte være for den mellemliggende periode indtil DSA'en reelt træder i kraft».

Altinget.dk skriver at Kommisjonen vil blokkere det danske lovforslaget selv om det blir endret slik at det er i overensstemmelse med DSA. Lovforslaget overlapper allerede i stor grad med den nye EU-lovgivningen, men regjeringen har tidligere orientert om at deler av lovforslaget, blant annet en 24 timers tidsfrist for å fjerne ulovlig innhold etter dansk lov, ikke lenger ville være gyldig når DSA trer i kraft.

Tidligere denne måneden forsvarte Kollerup innføringen av det danske lovforslaget i et svar på en henvendelse fra Meta/Facebooks advokat: «Regeringen mener ikke, at et initiativ mod den omfattende og hurtige spredning af ulovligt indhold kan afvente, at Europa-Parlamentets og Rådets forordning om et indre marked for digitale tjenester (Digital Services Act - DSA) finder anvendelse». Kollerup viser i svaret til en avgjørelse i EU-domstolen 19. desember 2019 (C-390/18, «Airbnb») som implisitt anerkjenner at mulighetene for å fravike senderlandsprinsippet i e-handelsdirektivets artikkel 3 også omfatter lovgivning. Slike unntak fra senderlandsprinsippet må notifiseres Kommisjonen og berørte medlemsland, noe den danske regjeringen gjorde 28. februar 2022.

EU-institusjonene diskuterer for tiden de siste tekniske detaljene i Digital Services Act, etter at det ble oppnådd en foreløpig enighet 23. april. DSA skal blant annet bidra til å motvirke ulovlig innhold på nett. Lovforslaget har fortsatt til gode å bli formelt godkjent av Europaparlamentet og Rådet. Flere interesseorganisasjoner for teknologibransjen sendte 24. mai et felles innspill til EU-institusjonene hvor de uttrykker bekymring over at den såkalte «stay down»-bestemmelsen igjen er en del av det siste kompromissforslaget: «Changes made to the proposal, initially aimed at clarifying the concept of a ban on a general monitoring obligation, will now considerably hinder freedom of expression, while paving the way for constant monitoring of activities conducted online. This will additionally be impossible to implement for companies, leading to strong legal uncertainties with no proven positive outcomes on the dissemination of illegal content online». «Stay down»-bestemmelsen skal sikre at ulovlig innhold fjernes, og at ikke det samme eller lignende innhold dukker opp igjen.

Det er også gryende bekymring i Europaparlamentet, skriver Politico, og viser til intern kommunikasjon mellom Renew og De grønne. Partigruppene mener en gjeninnføringen av en «stay -down»-bestemmelse går imot flere domsavgjørelser som forbyr teknologiselskaper å skanne opplastet innhold som sirkulerer på deres plattformer. Parlamentet var imot en slik bestemmelse under forhandlingene.