Stortinget og EØS-avtalen er et 2-siders faktaark fra stortingsbiblioteket. Det er nå oppdatert med tall og fakta fram til og med sesjonen 2021-2022.

Det er i år 30 år siden Stortinget godkjente EØS-avtalen. Regjeringens proposisjon – St.prp. nr. 100 (1991-92) – ble lagt fram i mai 1992. Utenrikskomiteens innstilling – Innst. S. nr. 248 (1991-92) – ble behandlet 15. og 16. oktober samme år. Fordi saken innebar myndighetsoverføring, ble den behandlet etter Grunnlovens § 93 (nå § 115), som krever 3/4 flertall for samtykke. Innstillingen ble vedtatt 16. oktober 1992 med 130 stemmer for og 35 mot. SP og SV stemte mot (28 stemmer til sammen). I tillegg var det to representanter fra AP, tre fra KrF og to fra FrP som stemte mot å godkjenne avtalen. Et «nei» ville krevd 42 stemmer.

Da Stortinget godkjente EØS-avtalen i 1992, inneholdt den 1.875 EU-rettsakter. Med EU-rettsakter menes lovgivning i EU, som direktiver, forordninger og beslutninger. Nye 530 rettsakter kom til i 1994. Senere har ca. 400 rettsakter blitt innlemmet årlig (de ti siste årene er gjennomsnittet 500). Totalt har det fram til nå blitt innlemmet ca. 14.000 EU-rettsakter i EØS-avtalen, hvorav noe over halvparten fortsatt er gjeldende.

I faktaarket er det en figur som viser hvor stor andel av rettsaktene som er direktiver, forordninger og beslutninger. Mens direktiver utgjorde mer enn 60 prosent av det totale antall rettsakter ved avtalens inngåelse i 1992, utgjør disse i dag kun 25 prosent av det totale antall rettsakter som er tatt inn så langt. Antall forordninger har steget kraftig og utgjør i dag i underkant av 50 prosent av rettsaktene som er tatt inn i EØS-avtalen. I Europautredningen, NOU 2012:2, (side 110) vises det til at denne utviklingen i andelen direktiver og forordninger ikke bare er et teknisk spørsmål: «men sier også noe om betingelsene for nasjonalt handlingsrom, grad av ensartethet i regelverk, og potensielt noe om medvirkningsmulighet». Dette skyldes at forordninger, i motsetning til direktiver, skal gjennomføres som de er. Direktiver fastsetter et mål som landene skal oppnå og er mer generelt utformet.

De rettsaktene som anses som særlig viktige, eller som man vet vil kreve lovendring eller budsjettendring, skal regjeringen legge fram for Stortinget for godkjenning (samtykke). Siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, har Stortinget behandlet ca. 400 slike samtykkesaker knyttet til EØS-avtalen, Schengen-avtalen eller andre avtaler med EU. I 66 av disse sakene var vedtaket ikke enstemmig (se egen sak i nyhetsbrevet). Faktaarket lister opp noen av sakene som har skapt mest debatt:

• 1997: Schengen-avtalen – en videreutvikling av avtalen ble vedtatt 26. april 1999.
• 1998: Veterinæravtalen
• 2016: EUs finanstilsyn – vedtatt etter Grunnlovens § 115 (3/4 flertall)
• 2018: Tredje energimarkedspakke
• 2019: Felles klimaavtale med EU
• 2021: Granskningsutvalgets rapport om NAV-skandalen
• 2021: Fjerde jernbanepakke – inkludert Høyesteretts betenkning knyttet til omfanget av myndighetsoverføringen

I tillegg har Stortinget også behandlet fire meldinger fra regjeringen om Norges forhold til EU og EØS-samarbeidet. I forbindelse med Stortingets behandling av St. meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføringen av europapolitikken, ble det vedtatt en rekke tiltak for å styrke Stortingets arbeid med EØS-avtalen. Den siste meldingen som Stortinget har behandlet bygger på Europautredningen: Meld. St. 5 (2012-2013) om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU.

Meldingene er en viktig del av Stortingets kontroll med regjeringen. Den løpende kontrollen med regjeringen skjer gjennom møtene i Europautvalget og debatten om regjeringens halvårlige europapolitiske redegjørelser. I tillegg føres det også kontroll gjennom interpellasjoner, spørretimen og skriftlige spørsmål.