Forslaget til endring av Eurojust-forordningen ble lagt fram 25. april. Bakgrunnen for forslaget er at det er behov for et sentralt arkiv, hvor bevis om krigsforbrytelser i Ukraina kan oppbevares. Dette er bevis som samles inn av nasjonale og internasjonale myndigheter, tredjeparter (for eksempel NGOer) og EU-byråer (for eksempel Europol). Dagens Eurojust-forordning gir ikke Eurojust mulighet til å bevare slike bevis på en mer permanent basis, eller analysere og utveksle dem når det er nødvendig. Forordningen åpner heller ikke for å samarbeide direkte med internasjonale rettsmyndigheter, slik som Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Kommisjonen foreslå derfor at Eurojust skal:

• samle, analysere og ta vare på bevis knyttet til alvorlige internasjonale forbrytelser.
• behandle data, som videoer, lydopptak og satellittbilder, og dele slike bevis med relevante nasjonale og internasjonale myndigheter. Deling av bevis vil bare finne sted når det er hensiktsmessig og i full respekt for EUs personvernregler (GDPR).

Det er imidlertid ikke meningen å gi Eurojust en utøvende rolle i etterforskningen. Denne kompetansen ligger fortsatt hos nasjonale eller internasjonale myndigheter. Mandatet vil derimot gjøre Eurojust i stand til å støtte og bistå dem. EU-kommissær Věra Jourová sier i pressemeldingen at: «Ukraine's fight is our fight. We must work together to make sure that war criminals are brought to justice. We need to reinforce Eurojust to make sure it has the necessary tools to deal with the scale of atrocities in Ukraine. Europe is determined and we will do what we can to help».

I pressemeldingen vises det også til at kontoret til den ukrainske påtalemyndigheten, 11 EU-land og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har åpnet etterforskning i Ukraina. Den svenske representanten i Ukraina sier til Sveriges radio at det er enklere å samle inn bevis på antatte krigsforbrytelser nå enn i tidligere konflikter, takket være moderne teknikk, som satellittbilder og mobilkameraer. Den ukrainske påtalemyndigheten har etablert en egen hjemmeside, hvor innbyggerne oppfordres til å registrere og dokumentere krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Til nå er det registrert mer enn 6000 slike forbrytelser, og et høyt antall mistenkte er identifisert.

Et felles etterforskningsteam i Ukraina, EU Joint Investigation Team (JIT), ble opprettet i mars av Polen, Litauen og Ukraina, støttet av Eurojust. Formålet er å utveksle informasjon og legge til rette for etterforskning av krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og andre alvorlige forbrytelser. Ifølge pressemeldingen har andre medlemsland kunngjort at de vurderer å bli med i JIT. Denne uken meddelte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag at den vil delta. Det er første gang ICC deltar i et JIT-team.

Eurojust ble etablert i 2002 og fikk i forbindelse med Lisboa-traktaten status som et EU-byrå gjennom Eurojust-forordningen i 2018. Eurojust skal bidra til bekjempelse av alvorlig internasjonal kriminalitet, særlig organisert kriminalitet og terrorisme. Forordningen gjelder ikke for Norge, men Norge har en bilateral samarbeidsavtale, og en norsk statsadvokat (Liaison Prosecutor) er tilknyttet Eurojust. Også Ukraina har en Liaison Prosecutor i Eurojust. I tillegg huser Eurojust sekretariatene flere praktiske nettverk, blant annet Genocide Network og Joint Investigation Team-network. I 2021 deltok Norge i 12 Joint Investigation Teams.