Europakommisjonen åpnet 13. april en høring om en ny mekanisme som skal sikre det indre marked i krisesituasjoner, og sørge for hurtig reaksjon på nødsituasjoner og kriser som truer det indremarkeds funksjon. Nødmekanismen er tidligere varslet i Kommisjonens arbeidsprogram for 2022 og i revisjonen av EUs oppdaterte industristrategi, som ble lagt frem 5. mai 2021. Formålet med høringen er å innhente synspunkter til en kommende konsekvensanalyse, mens fremleggelsen av en pakke med initiativ er planlagt til 3. kvartal 2022.

Medlemslandene i Rådet uttalte i konklusjonene til rådsmøtet 1.-2. oktober 2020 at EU må ta lærdom av erfaringene fra covid19-pandemien og adressere gjenværende fragmentering, barrierer og svakheter i det indre marked i møte med krisesituasjoner. På det uformelle toppmøtet i Versailles 10.-11. mars diskuterte lederne i EU-landene økt ustabilitet, strategisk konkurranse og sikkerhetstrusler, blant annet som følge av ukrainakrigen. Det ble fremhevet behovet for å utvikle en mer robust økonomisk base som er mer fleksibel, konkurransedyktig og tilpasset den grønne og digitale omstillingen, og som bygger på styrkene til det indre marked.

Kommisjonen skriver i høringsnotatet at covid19-pandemien, og senere krigen i Ukraina, har avslørt flere strukturelle begrensninger i dagens organisering av det indre marked i møte med uforutsette kriser. Kommisjonen trekker frem to hovedutfordringer: 1) mangel på informasjon, koordinering og kommunikasjonskanaler, og 2) mangel på beredskaps- og krisehåndteringsbestemmelser og tiltak, samt manglende klarhet om hvordan eksisterende bestemmelser/tiltak skal brukes.

Den nye mekanismen skal sørge for bedre koordinering, sammenheng og solidaritet i EUs kriseberedskap, ved å sikre:

• fortsatt fri bevegelighet av varer, tjenester og personer
• velfungerende forsyningskjeder
• tilgjengelighet og adgang til varer og tjenester

Kommisjonen ser for seg at den nye mekanismen kan struktureres langs to pilarer (kriseberedskap og kriserespons), og vurderer både lovgivende og ikke-lovgivende tiltak: «The final inclusion of and precise content of each pillar would be defined on the basis of the feedback received in the context of consultation activities and the impact assessment, and could include specific options to be combined for each crisis situation». Den nye nødmekanismen kan bli hjemlet i flere artikler i EU-traktaten (TFEU), blant annet artikkel 21 (fri bevegelse av personer), artikkel 33 (tollsamarbeid) og artikkel 46 (fri bevegelse av arbeidstakere).

Nødmekanismen skal komplementere eksisterende og nye EU-initiativer for kriserespons, som etableringen av en europeisk helseberedskaps- og tiltaksmyndighet (HERA), beredskapsplanen for transport, initiativet for å sikre matvareforsyninger, revisjonen av EUs grenseforordning (Schengen), EUs mekanisme for integrert politisk krisehåndtering (IPCR) og direktivforslaget om kritiske enheters motstandsdyktighet.

Kommisjonsbeslutningen om opprettelsen av HERA er ikke merket EØS-relevant. I møtet i Europautvalget 31. januar, sa Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at regjeringen vil fortsette å utforske muligheten for norsk deltagelse i HERA: «Det franske formannskapet har vært veldig vennligsinnet og ønsker å jobbe for at Norge kan delta. Det er der vi nå er i prosessen. Vi har dette som en høy prioritet og tror det har sine fordeler å være med i diskusjonene så tidlig som mulig. Så vi imøteser det vennligsinnede formannskapet og de invitasjonene vi har fått så langt – og også støtte fra våre naboland».