Regjeringens anbefalinger er sendt Folketinget i form av et brev 12. april. Det er rettet til Anne Sofie Callesen (Radikale Venstre), som leder Folketingets arbeid med EU-reformgruppens rapport. I brevet viser utenriksminister Jeppe Kofod (S) til at en endring av beslutningsprosedyren i EU-saker er en viktig sak som setter rammer for hvordan danske interesser ivaretas i EU. Han er derfor glad for at dette behandles grundig og i tett dialog mellom Folketinget og regjeringen.

Folketinget har bedt om innspill fra regjeringen til fire av forslagene i reformgruppens rapport:
7: Tidlig og overordnet mandat i fagkomiteene på bakgrunn av regjeringens foreløpige posisjon
8: Varsling av Europaudvalget om et forventet forhandlingsopplegg
9: Tidligere mandatgivning i Europaudvalget
11: Reduksjon av antallet og omfanget av muntlige og skriftlige orienteringer
(Forslag 11 vil regjeringen komme tilbake til i på et senere tidspunkt).

Regjeringen støtter reformgruppens forslag om at fagkomiteene i større grad skal ha mulighet for innflytelse på viktige EU-saker tidlig i prosessen. Samtidig må dette balanseres mot at regjeringen fortsatt skal kunne ivareta danske interesser effektivt i EU, og at det både blant Folketingets medlemmer og regjeringens ministre allerede er et stort press på ressursene.

Regjeringen anbefaler:

Felles utvelgelse av prioriterte saker
Hver høst skal Europaudvalget, fagkomiteene og regjeringen gjennom en dialog velge ut en rekke EU-saker som fagkomiteene skal engasjere seg i det kommende året. Antallet saker kan varier fra år til år. Det kan vurderes å sette et konkret spenn i antall saker. På slutten av høsten, for eksempel i forbindelse med at Europakommisjonen har lagt fram sitt årlige lovprogram, møtes Europaudvalget, medlemmer av fagkomiteene og utenriksministeren til en dialog om de utvalgte prioriterte sakene.

Tidlige posisjonsnotater fra regjeringen
Notatene skal inneholde regjeringens foreløpige posisjon, med vekt på offensive og defensive interesser, samt områder som må avklares nærmere. I praksis kan dette enten innarbeides i dagens «grund- og nærhedsnotater», eller man kan opprette en ny type «tidlige posisjonsnota». Grund- og nærhedsnotater utarbeides i dag til alle nye forslag fra Kommisjonen, og skal sendes Folketinget senest fire uker etter at forslaget er oversatt til dansk. (Se eksempel på et grund- og nærhedsnotat).

Tidlige retningsgivende drøftelser i fagkomiteene
Regjeringen tilbyr at den relevante ministeren møter i fagkomiteen umiddelbart etter at det tidlige posisjonsnotatet er sendt Folketinget. Drøftelsene skal munne ut i at ministeren tar partienes foreløpige tilbakemeldinger til etterretning, med hensyn til videre arbeid og senere forslag til forhandlingsopplegg. De politiske partiene oppfordres til å ha en grundig intern behandling i forkant av møtene. Medlemmer av Europautvalget og utenriksdepartementet skal også inviteres til møtene for å sikre «horisontale hensyn».

Regjeringen mener at forhandlingsopplegget (dansk posisjon i forhandlingene i Rådet) skal legges fram og behandles i Europaudvalget og ikke i fagkomiteene. Dette er i tråd med dagens praksis, hvor regjeringens forhandlingsopplegg i alle saker av «større rekkevidde» legges fram for Europaudvalget.

EU-reformgruppen foreslo at: «Regeringen bør forelægge sit forhandlingsoplæg i fagudvalget på et så tidligt tidspunkt i forhandlingerne i Rådet, at der stadig er mulighed for at præge disse – f.eks. inden for de 2 første måneder efter forslaget er fremsat». Dette vil ifølge reformgruppen oppmuntre fagkomiteene til å påta seg en større rolle i behandlingen av EU-saker, samtidig som man nyter godt av komitemedlemmenes faglige ekspertise og kjennskap til nasjonal lovgivning. Regjeringen støtter forslaget om at forhandlingsopplegget bør komme tidligere – men til Europaudvalget – og skal utarbeide interne retningslinjer som skal sikre dette. Regjeringen støtter ikke forslag 8 fra reformgruppen, siden denne anbefalingen vil være «ekstremt byrdefuld».

EU-reformgruppen ble nedsatt av Folketinget i juni 2020. Medlemmene er en blanding av tidligere profilerte parlamentarikere og ministre, i tillegg til eksterne medlemmer. Oppdraget var å skissere et forslag til hvordan en moderne parlamentarisk kontroll med regjeringen i EU-saker vil se ut hvis Danmark ble medlem av EU i dag. Reformgruppen har konsentrert seg om følgende spørsmål: 1) hvordan kan Folketinget oppnå større innflytelse på EUs vedtak? 2) gjennom hvilke kanaler? 3) når i beslutningsprosessen? og 4) hva skal til for å skape en engasjert og opplyst debatt om EU-politikk? I rapporten ble det lagt fram 22 forslag/anbefalinger.

I år er det 50 år siden Danmark ble medlem av EU. Reformgruppens leder, Claus Larsen-Jensen (S), skrev i en kronikk i Politiken 13. oktober 2021 at han i et festskrift knyttet til 30-årsjubileet innledet med «Samarbejdet i EU er i stigende omfang indenrikspolitik». Det er fortsatt relevant og «det er på tide at Folketinget indretter sin arbejdsmetode efter denne sandhed».