EU-domstolen kom 26. april med en avgjørelse i sakene C-368/20 og C-369/20. Det er en østerriksk domstol som har bedt om en tolkning av dagens grenseforordning og EU-traktatens regler om fri bevegelse. Overordnet gjelder spørsmålene om det er i overenstemmelse med disse reglene å innføre grensekontroll på indre grenser flere ganger på rad og å kontrollere unionsborgere når de krysser den indre grensen. Danmark, Sverige, Frankrike og Tyskland har avgitt innlegg i saken med støtte til den østerrikske regjeringen. Den danske regjeringen skriver i et notat til Folketinget at den støtter framgangsmåten hvor det innføres grensekontroll straks etter utløpet av den forrige: «Herudover har en række øvrige Schengenlande (Tyskland, Frankrig, Norge og Sverige) genindført grænsekontrol efter samme fremgangsmåde og spørgsmål om grænsekontrollen er løbende koordineret i denne kreds». Sakens utfall vil få vesentlig betydning for den danske grensekontrollen, står det i brevet.

I pressemeldingen viser EU-domstolen til at dagens grenseforordning (Schengen grensekodeks) tillater et medlemsland, dersom det er en alvorlig trussel mot offentlige orden eller indre sikkerhet, å innføre grensekontroll midlertidig på grensene til andre medlemsland. Domstolen mener imidlertid at: «en sådan foranstaltning, herunder samtlige eventuelle forlængelser, ikke må overstige en maksimal samlet varighed på seks måneder». For å begrunne dette viser domstolen blant annet til at EUs lovgivere (Rådet og Europaparlamentet) har vurdert at en periode på seks måneder er tilstrekkelig til at landet, eventuelt i samarbeid med andre land, kan vedta tiltak som gjør det mulig å imøtegå en slik trussel.

EU-domstolen presiserer imidlertid at medlemslandet kan anvende et slikt tiltak på nytt, selv umiddelbart etter at seksmånedersperioden er utløpt, dersom det står overfor en ny alvorlig trussel. Denne trusselen skal være forskjellig fra den opprinnelige trusselen, «hvilket skal vurderes i lyset af de konkrete omstændigheder og begivenheder».

Den konkrete saken i Østerrike gjelder klage fra en reisende som ble ilagt en bot på 36 euro da vedkommende ikke ville vise fram passet på grensen til Slovenia. EU-domstolen viser til at Østerrike etter 2017 tilsynelatende ikke har godtgjort at det har forekommet en ny trussel, med det resultat at passkontrollene av den reisende kan være uforenlig med grenseforordningen. Dette overlates til den østerrikske domstolen å avgjøre. EU-domstolen slår fast at en person ikke har plikt, på grunn av trussel om straff, til å fremvise pass/ID ved innreise fra et annet medlemsland når innføring av grensekontroll er i strid med grenseforordningen.

Generaladvokatens foreløpige uttalelse 6. oktober 2021 er forskjellig fra den endelige uttalelsen denne uken. Generaladvokaten mente at grenseforordningens artikkel 25 bør tolkes slik at dersom et medlemsland ved utløpet av perioden på seks måneder fortsatt står overfor en alvorlig trussel, er bestemmelsene ikke til hinder for en ny anvendelse av grenseforordningens artikkel 25 flere påfølgende ganger. Dette gjelder både i de tilfeller hvor det er snakk om en og samme trussel og en fornyet trussel. Kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Andreas Skjøld-Lorange, sa til Aftenposten 18. desember 2021 at generaladvokatens forslag til avgjørelse er i tråd med det norske synet: «Selv om dagens regelverk vil kunne leses slik at den indre grensekontrollen ikke kan forlenges, vil det logiske være at den består så lenge de underliggende forhold som utløste den fremdeles består».

Både Kommisjonen og Europaparlamentet har vært kritiske til den utstrakte bruken av indre grensekontroll og mener at dette skal være en «siste utvei». Ifølge svenske TT har Kommisjonen foreløpig ikke uttalt seg om EU-domstolens avgjørelse denne uken: «Vi noterar domstolens utslag som klarlägger vilka regler som gäller. Vi behöver fortfarande tid för att analysera utslaget».

Schengen-avtalen innebærer felles yttergrense og indre reisefrihet for og mellom landene som er med i samarbeidet. Et hovedprinsipp i dagens grenseforordning er at det ikke skal foretas personkontroll ved de indre grensene. Siden 2015 har flere land innført indre grensekontroll med begrunnelse i migrasjon, terrortrusler eller pandemi. Ifølge dagens grenseforordning skal landene informere (notifisere) Europakommisjonen om dette og begrunne hvorfor dette er nødvendig – noe Norge har gjort over 30 ganger. Norges siste notifikasjon ble sendt 7. april 2022 og gjelder i seks måneder fra 11. mai til 11. november 2022. Den omfatter personkontroll på fergeanløp fra Sverige, Danmark og Tyskland og er begrunnet i terror og migrasjon.

I desember 2021 la Kommisjonen fram et forslag til endring av grenseforordningen. Innføring av midlertidig indre grensekontroll vil fortsatt være medlemslandenes prerogativ, men det foreslås å innføre ytterligere krav til begrunnelse og dokumentasjon, samt nye krav knyttet til forlengelse av grensekontrollen. (Les mer om forslaget og behandlingen i Rådet i EU/EØS-nytt - 15. desember 2021 og EU/EØS-nytt - 31. mars 2022).

Utenriksminister Anniken Huitfeldt orienterte om forslaget til ny grenseforordning i Europautvalget 31. januar 2022. «For indre grensekontroll vil grunnvilkårene være de samme som i dag» sa utenriksministeren, og viste til at det som er nytt er kravet om tydeligere begrunnelser når indre grensekontroll skal beholdes ut over seks måneder. Huitfeldt viste til den foreløpige uttalelsen fra EU-domstolens Generaladvokat, og at Kommisjonens forslag er i tråd med den. «Norge støtter et Schengen-område uten hindringer for reise mellom landene. Samtidig har vi behov for nasjonalt handlingsrom når det er nødvendig for å ivareta samfunnssikkerhet og folkehelse. Men det må balanseres mot forpliktende felles tiltak i Schengen-området», sa utenriksministeren.