Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Nye initiativ for cyberforsvar og militær mobilitet

Europakommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk la tidligere denne måneden frem en sikkerhets- og forsvarspakke med nye initiativ knyttet til cyberforsvar og militær mobilitet. Medlemslandene blir bedt om å betydelig øke investeringene i militært cyberforsvar, blant annet ved hjelp av samarbeidsplattformer og finansieringsmekanismer på EU-nivå, som forsvarssamarbeidet PESCO og Det europeiske forsvarsfondet (EDF). Dansk forsker mener forslaget til ny cyberforsvarspolitikk viser Kommisjonens ønske om mer ansvar for medlemslandenes cyberforsvar. Storbritannia inviteres med i PESCO-prosjektet om militær mobilitet, hvor også Norge deltar.

«The Russian war on Ukraine, and the recent cyber-attacks on strategic parts of our infrastructure, are wake-up calls for all of us. We must reinforce our ability to defend ourselves and our values», sa Kommisjonens visepresident Margrethe Vestager ved fremleggelsen av forsvars- og sikkerhetspakken 10. november. Pakken består av en meddelelse om EUs cyberforsvarspolitikk og en ny handlingsplan for militær mobilitet. Fremleggelsen er et resultat av erfaringer fra Ukraina-krigen, og mangler knyttet til beskyttelse av kritisk infrastruktur og regulatoriske flaskehalser. Kommisjonen ønsker også i sterkere grad å involvere sivile ressurser og investeringer, samt å organisere en mer integrert og effektiv koordinering mellom landene.

Meddelelse om EUs cyberforsvarspolitikk
Formålet med EUs nye cyberforsvarspolitikk er å styrke EUs cyberforsvarskapasitet og fremme koordinering og samarbeid mellom militære og sivile cyberfelleskap. Ifølge Agence Europe ønsker Kommisjonen å styrke samarbeidet på tre hovedområder: militært samarbeid mellom medlemslandene, samarbeid mellom militæret og det sivile, og samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Forslaget til ny EU cyberforsvarspolitikk er bygget rundt fire søyler:

  • Felles handling for å styrke EUs cyberforsvar. EU vil styrke samordningen mellom nasjonale aktører og EU-aktører på cyberforsvarsområdet, for å øke informasjonsutveksling og samarbeid mellom militære og sivile cybersikkerhetsfellesskap. Det skal blant annet opprettes et EU-koordineringssenter for cyberforsvar (EUCDCC).
  • Sikring av EUs forsvarsøkosystem. Selv ikke-kritiske programvarekomponenter kan brukes til å utføre cyberangrep mot virksomheter eller stater, for eksempel i forsvarssektoren. Det kreves ytterligere arbeid med standardisering og sertifisering av cybersikkerhet for å sikre både militære og sivile områder, og det skal blant annet utarbeides anbefalinger om interoperabilitetskrav.
  • Investere i cyberforsvarskapasiter. Medlemslandene er nødt til å betydelig øke investeringene i moderne militære cyberforsvarskapasiteter. Dette skal skje ved hjelp av samarbeidsplattformer og finansieringsmekanismer på EU-nivå, som det Permanent strukturerte forsvarssamarbeidet (PESCO), Det europeiske forsvarsfondet (EDF), Horisont Europa og programmet Digitalt Europa. Det skal blant annet utarbeides en handlingsplan for cyberteknologi for å minske avhengigheten av kritisk teknologi, og opprettes et EU-akademi for cyberferdigheter.
  • Partnerskap for å møte felles utfordringer. EU vil søke å etablere skreddersydde partnerskap innen cyberforsvar på grunnlag av eksisterende sikkerhets- og forsvarsdialoger, samt cyberdialoger med partnerland. Blant annet skal samarbeidet mellom EU og NATO styrkes når det gjelder cyberforsvarstrening, øvelser, utdanning, situasjonsforståelse, standardisering og sertifisering.

Kommisjonen ønsker med forslaget å få mer ansvar for medlemslandenes cyberforsvar ved at EU skal håndtere og koordinere større cyberangrep mot kritisk infrastruktur på europeisk jord, skriver Altinget.dk. Forsvars- og sikkerhetspolitikk er i dag i stor grad medlemslandenes kompetanse, og det legger en begrensning på hvor langt Kommisjonen kan gå: «Det her er et område, som medlemsstaterne værner meget om, men det er også et område, som EU rigtig gerne vil ind på, så de prøver at skubbe på skridt for skridt for at få lov til at tage mere ansvar», sier adjunkt Jeppe Teglskov Jacobsen fra Institut for Militær Teknologi ved Forsvarsakademiet til nettstedet.

Handlingsplan for militær mobilitet 2.0
EUs andre handlingsplan for militær mobilitet bygger på resultatet fra handlingsplanen fra 2018, og vil dekke perioden 2022-2026. Planen skal legge til rette for at europeiske væpnede styrker beveger seg raskere og mer effektivt, og styrke EUs evne til å støtte medlemsland og partnere i forbindelse med transport av tropper og utstyr. Den nye handlingsplanen skal identifisere mulige mangler i infrastruktur, digitalisere administrative prosesser og maksimere synergier med den sivile transportsektoren. Transportsystemenes energieffektivitet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer skal også forbedres. Samarbeidet med NATO og viktige strategiske partnere som USA, Canada og Norge skal styrkes, og det skal fremmes kontakt og dialog med regionale partnere og kandidatland, som Ukraina, Moldova og landene på Vest-Balkan. Handlingsplanen skal støttes med finansielle instrumenter som Connecting Europe Facility og EDF.

EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell, kunngjorde ved fremleggelsen av pakken at Storbritannia nå vil bli med i PESCO-prosjektet for militær mobilitet. Storbritannia ble formelt invitert med i samarbeidet gjennom et rådsvedtak 15. november. «Norsk, amerikansk, canadisk og snart også britisk deltakelse i EUs forsvarsprosjekt om militær mobilitet vil bidra til å forenkle forflytning av styrker gjennom Europa. Prosjektet er et konkret eksempel på hvordan Nato og EU kan utfylle hverandre og sammen styrke transatlantisk sikkerhet», sa utenriksminister Anniken Huitfeldt i den europapolitiske redegjørelsen 17. november.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 25.11.2022 13:02
: