Formålet med pakkemøtet er dialog og gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å løse utestående saker. Vi har fått innsyn i ESAs brev til norske myndigheter, og omtaler et lite utvalg av saker som kan ha interesse.

Tildeling av enerett ved avfallshåndtering
Denne saken går langt tilbake i tid, og gjelder interkommunale selskapers enerett til å håndtere avfall, basert på en klage ESA mottok fra Norsk Industri i 2015. Saken har betydning for kommunenes handlingsrom for organisering av avfallsvirksomhet, mulighet for å tilby private restkapasitet i anlegg, og interkommunalt samarbeid.

En enerett til å levere en tjeneste anses som en restriksjon på prinsippet om fri bevegelse av tjenester. Forutsetningen for at eneretten skal være lovlig er at den er egnet, forholdsmessig og nødvendig for å oppfylle et legitimt formål. Den norske regjeringen har hevdet at tildelingen av enerett knyttet til innsamling og behandling av kommunalt næringsavfall og farlig avfall generelt oppfyller legitime offentlige interesser. Departementet argumenterer for at spørsmålet om tildeling av enerett må vurderes fra sak til sak.

I desember 2021 sendte ESA et åpningsbrev til Norge, med konklusjonen om at eierkommunenes avtale med det interkommunale selskapet Midtre Namdal Avfallsselskap IKS er et brudd på EØS-avtalen. Norske myndigheter var ikke enige, og hevdet at avtalen enten i) faller utenfor EØS-avtalen fordi det er tale om overføring av kompetanse og ansvar med henblikk på gjennomføring av offentlige oppgaver, noe som etter anskaffelsesdirektivet artikkel 1 (6) er unntatt direktivets virkeområde. Alternativt det ii) er tale om avtale om en enerett etter direktivet artikkel 11.)  Sentralt i saken er hvordan EU-domstolens uttalelser i saken C-51/15 Remondis om rekkevidden av begrepet «offentlig kontrakt» skal tolkes.  

ESA sendte en grunngitt uttalelse 28. september i år, hvor konklusjonene fra åpningsbrevet ble fastholdt. Saken ble diskutert på pakkemøtet mellom ESA og norske myndigheter. En grunngitt uttalelse er det siste steget før ESA kan ta Norge inn for EFTA-domstolen.

Trygdeforordningen og overgangsstønad for enslige foreldre
I februar 2021 åpnet ESA en egeninitiert sak om den norske ordningen med overgangsstønad. Spørsmålet er om stønaden skal anses som en familieytelse som faller inn under trygdeforordningen (forordning 833/2004) artikkel 3 (1)(j).

Overgangsstønaden skal sikre inntekt til livsopphold for enslig mor eller far, som alene har omsorgen for et barn. Stønaden gis i en begrenset periode og er avhengig av barnets alder og behovet for stønaden. Et vilkår for stønad er at vedkommende har vært medlem i folketrygden de siste fem årene. Det er også et vilkår at både medlemmet og barnet må oppholde seg i Norge. Det gjøres unntak for kortere opphold i utlandet og opphold som skyldes arbeid for en norsk arbeidsgiver. Etter forarbeidene anses ikke overgangsstønaden å falle inn under virkeområdet til trygdeforordningen. I åpningsbrevet stilte ESA flere spørsmål knyttet til regjeringens syn på saken, samt hva som er grunnlaget for et slikt standpunkt, og fremholdt at de norske vilkårene for overgangsstønad synes å bringe ordningen inn under virkeområdet til forordningen. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) svarte 10. mars 2021 at stønaden ikke er å anse som en trygdeordning etter trygdeforordningen, og viste til at dette var akseptert av Europakommisjonen under forhandlingene om EØS-avtalen.

Imidlertid kom EFTA-domstolen i sin dom E-2/22 til at overgangsstønaden for enslige var omfattet av trygdeforordningen.  Trygderetten, som hadde bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse i saken, fattet sin avgjørelse i tråd med EFTA-domstolens syn.

I etterkant av disse avgjørelsene, sendte ESA et supplerende brev med spørsmål hvor overvåkningsorganet blant annet ber om bekreftelse på at man har endret praksisen i kjølvannet av EFTA-domstolens og trygderettens avgjørelser. På pakkemøtet ble saken diskutert mellom ESA og norske myndigheter.  

Egeninitiert sak om vanndirektivet
I januar 2022 åpnet ESA en egeninitiert sak om potensielt uriktig implementering av EUs vanndirektiv artikkel 4 «Miljømå» l hva gjelder vannforekomster påvirket av vannkraftanlegg. Bestemmelsen oppstiller flere forpliktelser for myndighetene knyttet til overflatevann, grunnvann og beskyttede områder. Myndighetene skal både forebygge forringelse av miljøtilstanden i vannforekomstene, og samtidig forbedre og gjenopprette vannmiljøet. Vanndirektivet er implementert i norsk rett ved forskrift om rammer for vannforvaltningen.

6. mai 2022 sendte ESA en forespørsel om informasjon til norske myndigheter. Spørsmålene dreier seg blant annet om norske myndigheter har iverksatt tilstrekkelige kontrolltiltak overfor vannkraftverksoperatørene, hvilke andre rettslige kontrolltiltak overfor vannkraftverkoperatørene som er på plass, hvilke vilkår som stilles i vannkraftlisensene og andre krav som stilles for å oppfylle vanndirektivet artikkel 4.

Norske myndigheter besvarte henvendelsen 29. september i år. På pakkemøtet ønsket ESA å få vite om det foreligger forhold som gir grunn til bekymring for etterlevelsen av vanndirektivet.