EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. Møtet 23. mai ble ledet av den tsjekkiske utenriksministeren (Tsjekkia overtar formannskapet i EU 1. juli). I tillegg deltok utenriksministrene fra Norge, Island og Liechtenstein, Europakommisjonens visepresident Maroš Šefčovič og representanter fra EUs utenrikstjeneste (EEAS).

Ifølge utenriksdepartementets pressemelding ble det enighet om å starte forhandlingene med EU om EØS-midlene 16. juni. Parallelt skal det forhandles om bedret markedsadgang for fisk og marine produkter fra Norge. «Vi er klare til å starte forhandlingene om EØS-midler. Vi vil være svært tydelige i våre krav innenfor demokrati og rettsstatsprinsipper i mottakerlandene», uttalte utenriksminister Anniken Huitfeldt.

På EØS-rådsmøtet gjøres ingen formelle vedtak, men det pleier å bli vedtatt en felles erklæring. Den gir informasjon om hvordan samarbeidet fungerer, og status på områder som EU-programmer, EØS-midlene og handel med landbruksvarer. Det ble ikke vedtatt felles konklusjoner på møtet denne uka. Det skjedde heller ikke på EØS-rådsmøtet i november 2021. På møtet i Europautvalget 29. november 2021 sa utenriksminister Anniken Huitfeldt at: «EU ble ikke enig om disse konklusjonene av én grunn, og det var fordi Ungarn blokkerte. Vår forståelse er at det skyldes den konflikten som har vært om EØS-midlene. EU hadde forsøkt å finne en løsning, men det var altså ikke mulig. EU-sida beklaget dette». Beklagelsen kommer også fram i referatet fra møtet i EØS-rådet i november, som ble offentliggjort 16. mai, i forkant av denne ukas møte.

Siden det ikke var mulig med en felles konklusjon, la EØS EFTA-landene, Norge, Island og Liechtenstein, fram en ensidig uttalelse fra møtet. Her vises det til at det i møtet var enighet om at EØS-samarbeidet fungerer meget godt. Det understrekes at EØS EFTA-landene er likeverdige partnere i det indre marked, og at et sterkt indre marked er viktig: «Internal Market should be further strengthened, rules should be applied, and new barriers should be prevented», står det i erklæringen. Økt kunnskap om EØS-avtalen er viktig for alle parter. Erklæringen omtaler også krigen i Ukraina, samarbeidet under pandemien, helseberedskap, klimasamarbeid, EUs digitale agenda og deltakelse i EU-programmer.

I forkant av møtet ble det som alltid lagt fram en framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet: Progress report of the EEA Joint Committee. Rapporten informerer blant annet om det såkalte etterslepet (antall rettsaker som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, men som allerede er trådt i kraft i EU). Etterslepet har økt svakt det siste halvåret, fra 594 til 614 rettsakter. 237 av disse rettsaktene er fortsatt tidlig i prosessen, hvor ikrafttredelsesdatoen i EU har passert for mindre enn seks måneder siden. Framdriftsrapporten omtaler også rettsaktene som er tatt inn i EØS-avtalen, men hvor man foreløpig ikke har innhentet nødvendig samtykke innen fristen på seks måneder fra de nasjonale parlamentene i Norge, Island og Liechtenstein. I alt havner 31 rettsakter i denne kategorien. 

Siden EØS-rådsmøtet i november i fjor er det tatt inn 401 nye rettsakter i EØS-avtalen, av disse framheves flere rettsakter på finansområdet: kapitalkravdirektivet (CRD V), forordning om verdipapirfinansieringstransaksjoner (SFTR) og OMF-direktivet om obligasjoner med fortrinnsrett. I tillegg trekkes blant annet disse rettsaktene fram: forordningen om legemidler til dyr, tobakksdirektivet, økologiforordningen, utprøvingsforordningen (samarbeid om sikkerhetsvurdering av kliniske utprøvinger) og bygningsenergidirektivet (fra 2010).

Framdriftsrapporten inneholder også en liste over viktige utestående rettsakter, som man ønsker en rask løsning på:

• energieffektiviseringsdirektivet (fra 2012)
• forordningen om EUs flysikkerhetsbyrå (EASA)
• regler for klasseselskap og inspeksjon av skip
• revisjon av AMT-direktivet om audiovisuelle mediatjenester
• Kontrollforordningen: utfyllende bestemmelser om unntak for kontroll av visse kategorier av dyr og varer i passasjerbagasje og forsendelse av varer til personlig bruk (ny siden forrige rapport)