«Rummet spiller en stadig større rolle i vores dagligdag, vores økonomiske vækst, vores sikkerhed og vores geopolitiske pondus», uttalte EU-kommissær for det indre marked Thierry Breton, da han 15. februar la fram to initiativ knyttet til EUs rom-politikk:

• et forslag til forordning om opprettelse av EUs program for sikker rombasert kommunikasjon i perioden 2023-2027.
• en strategi for romtrafikkstyring – lagt fram sammen med EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk.

Begge initiativene ble varslet i EUs handlingsplan for synergi mellom sivil-, rom- og forsvarsindustri, som ble lagt fram for ett år siden.

Forslag til forordning om opprettelse av EUs program for sikker rombasert kommunikasjon
Forslaget til forordning gjelder etablering av et stort nettverk av små satellitter, en såkalt satellittkonstellasjon. Satellittene befinner seg maksimalt 2.000 kilometer fra jorda (Low Earth Orbit). Hver enkelt satellitt dekker et ganske lite område, men nettverket av små satelitter kan til sammen gi 100 prosent dekning. EUs nye satellittprogram (som foreløpig ikke har fått et navn) er ment som et alternativ til kommersielle nettverk, som Starlink (Elon Musks SpaceX) og Project Kuiper (Amazon), og Storbritannias OneWeb. 

Kommisjonen omtaler det nye satellittsystemet som «en tredje arkitektur», hvor det to første er Galileo (satellittnavigasjon) og Copernicus (jordobservasjon). For Kommisjonen er det viktig å redusere fremtidige avhengigheter av ikke-europeiske systemer: «We must act fast. If Europe does not adapt, if it does not accelerate, it risks being downgraded. This is why we are now entering the race for low-orbit constellations», sa EU-kommissær Breton i sin tale på pressekonferansen.

Breton framhevet fire mål med det nye programmet for sikker rombasert kommunikasjon:

• Connectivity – i dag har bare 56 prosent av husholdningene i EU bredbåndsdekning. Det nye programmet skal gi «very high-speed internet access» til hele kontinentet.
• Resilience – det er nødvendig med en «plan B» for å sikre Europa nettilgang uansett hva som skjer. Det vises i den sammenhengen til cyberangrep eller mangel på kapasitet.
• Security – det er behov for en «ultrasikker» infrastruktur med kvantekryptering. Kommisjonen vil fremskynde mestringen av teknologi som er viktig for morgendagens teknologiske suverenitet.
• Geostrategic – Kommisjonen ønsker å bidra med tilkobling i hele Afrika. Dette er en del av EUs strategi Global Gateway, som er et svar på det kinesiske infrastrukturprosjektet Belt and Road.

Det nye satellittsystemet skal blant annet brukes til: 1) Overvåking (for eksempel overvåking av EUs grenser og maritime områder, som Arktis), 2) Krisehåndtering (for eksempel ved oppdrag i andre land eller ved søk/redning til havs), og 3) Tilkobling og beskyttelse av viktig infrastruktur (for eksempel til sikker kommunikasjonen mellom EUs regjeringer, eller kontroll av smarte nett innen energi, finans og helse).

Satellittsystemet har også en viktig sikkerhets- og forsvarskomponent. Dette er noe av bakgrunnen for at Kommisjonen i forslaget til forordning tar sikte på å begrense deltakelsen fra tredjeland. Det åpnes imidlertid for at tredjeland og internasjonale organisasjoner, i henhold til EU-traktatens artikkel 218 TEUV, kan inngå en internasjonale avtale om deltakelse. «Der er nærmere bestemmelser om en sådan deltagelse afhængigt af den forbindelse, som disse tredjelande har etableret med EU», står det i Kommisjonens Q&A-notat.

Forlaget skal nå til behandling i Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. EUs ministre diskuterte forslaget på et uformelt rådsmøte 16. februar. Ifølge Agence Europe fikk Kommisjonen full støtte til prinsippet om et eget uavhengig satellittsystem. Dette var ikke en selvfølge, siden enkelte land på forhånd hadde stilt spørsmål ved store kostnader sammenlignet med å knytte seg til eksisterende satellittsystemer. Også Kommisjonens eget Regulary Scrutiny Board har stilt spørsmål ved kostnadene – og to ganger avvist Kommisjonens konsekvensutredning – noe som ifølge Financial Times er uvanlig. På rådsmøtet ble det stilt en del betingelser for det videre arbeidet med forslaget: systemet skal være kostnadseffektivt, fokusere på SMBer og europeiske selskaper, og investeringene skal ikke gå på bekostning av andre europeiske programmer, som Copernicus. Det legges opp til en mer omfattende behandling av forlaget på rådsmøtet 9. til 10. juni.

Opprettelsen av det nye satellittprogrammet skal skje gradvis, med oppstart i 2023 og full utrulling med integrert kvantekryptografi og fullstendige tjenester i 2028. Kostnadene er beregnet til 6 milliarder euro. Kostnadene skal dekkes av EUs budsjett (2,4 milliarder), medlemslandene, bidrag fra den europeiske romorganisasjonen ESA og private aktører (offentlig-privat samarbeid).

EUs strategi for romtrafikkstyring
Strategien omhandler Space Traffic Management (STM): hvordan skal man få oversikt over og styre objekter (søppel) i bane rundt jorda. Kommisjonen skriver i pressemeldingen at det er en eksponentiell økning i antall satellitter i bane på grunn av ny utvikling innen gjenbrukbare bæreraketter, små satellitter og private initiativer i verdensrommet. Motstandskraften og sikkerheten til EUs og EU-landenes romressurser er i alvorlig fare. Kommisjonen peker også på at det finnes bare svært begrensede globale «trafikkregler», og at utviklingen av en helhetlig tilnærming på internasjonalt nivå står overfor betydelige diplomatiske og politiske hindringer.

Et viktig mål i strategien er å utvikle STM-standarder og -regler for både sivilt- og militært formål. Det er nødvendige for å unngå kollisjoner som kan skyldes spredning av satellitter og romavfall. Utvikling av felles EU-regler skal også hindre at ikke-EU-standarder blir normen, da denne avhengigheten vil ha en negativ effekt på europeisk innsats for å oppnå teknologisk suverenitet.

Kommisjonens varsler ti konkrete tiltak som skal gjennomføres i perioden 2022 til 2024, i første omgang skal det gjennomføres en høring. Planen er å legge fram et lovforslag om romtrafikkstyring innen utgangen av 2024. Dette fikk generell støtte da EUs ministre 16. februar hadde den første diskusjonen om strategien.

Norge har deltatt i Galileo/EGNOS og Copernicus siden programmene ble startet opp av den europeiske romorganisasjonen ESA på slutten av 1990-tallet. Eierskapet til programmene har etter hvert blitt overført til EU, og de senere årene har norsk deltagelse foregått ved at programmene har blitt innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen om EUs romprogram for perioden 2021-2027 ble tatt inn i EØS-avtalen høsten 2021. Her er alle EUs romprogram samlet i en forordning: en videreføring av Galileo/EGNOS og Copernicus, samt nysatsingene GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål) og SSA (romovervåkning). Det kan fremforhandles avtaler om norsk deltakelse i GOVSATCOM og deler av SSA.