Europakommisjonen la frem direktivforslaget om bedre kjønnsrepresentasjon i styrer i børsnoterte selskaper 14. november 2012. Forslaget ble blokkert av et mindretall av medlemslandene i Rådet – blant dem Danmark og Sverige – og har ikke vært behandlet i Rådet på fem år. «Hovedgrunnen til motstanden har vært at flere medlemsland har ment at spørsmål om representasjon i bedriftsstyrer bør løses nasjonalt heller enn gjennom europeisk lov», skriver Joachim Nilsen Frislid i en omtale av direktivforslaget i EU-delegasjonens halvårsrapport (s. 44).

Det franske formannskapet har nå presentert en revidert versjon av direktivforslaget, som er ventet å oppnå kvalifisert flertall på rådsmøtet 14. mars. Det skriver den danske regjeringen i et notat til Folketinget. Det franske formannskapets endringsforslag omfatter en utsettelse av tidsfristene, og økt fleksibilitet i unntaksbestemmelsene og avrapporteringsmekanismene, samt oppdateringer av henvisninger til strategier og EU-organer. Det er et minimumsdirektiv, så medlemslandene kan innføre eller opprettholde bestemmelser som går videre enn direktivet, så lenge dette ikke medfører uberettiget forskjellsbehandling eller hindrer et velfungerende indre marked.

I direktivforslaget ligger et mål om at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent av de menige styremedlemmene i store børsnoterte selskaper. Dette omfatter selskaper med mer enn 250 ansatte, og en årlig omsetning på over 372,2 millioner danske kroner eller en årlig samlet balanse på over 320,1 millioner danske kroner. Hvis direktivet utvides til å omfatte styreledelsen er målet at begge kjønn skal være representert med minst 33 prosent. Forslaget inneholder en mulighet for å fravike målene, hvis det underrepresenterte kjønnet utgjør mindre enn 10 prosent av det samlede antall ansatte i selskapet. I så fall skal disse selskapene oppsette individuelle måltall for en bedre kjønnsfordeling i ledelsen.

Børsnoterte selskaper pålegges å utnevne styremedlemmer på grunnlag av forhåndsetablerte, klare og nøytrale kriterier. Hvis kandidatene er like kvalifiserte, skal det underrepresenterte kjønn gis fordel. Selskapene forplikter seg til årlig å dele opplysninger om kjønnssammensetning i ledelsen til de ansvarlige myndighetene. Medlemslandene skal fastsette et regelverk for sanksjoner ved overtredelse av bestemmelsene som innføres ved direktivet. Dette kan omfatte bøter eller annullering av en utnevnelse. Medlemslandene skal også rapportere til Kommisjonen om status for implementeringen av direktivet, første gang fire år etter at direktivet er vedtatt. Kommisjonen vil foreta en evaluering av direktivet senest den 31. desember 2031, og deretter hvert annet år.

Europaparlamentet stemte over forslaget 20. november 2013 og er positiv til direktivet, men vedtok flere endringer sammenlignet med Kommisjonens forslag, blant annet en innskrenkning av unntaksbestemmelsene. «Europa-Parlamentet foreslår, at undtagelsesbestemmelsen strammes ved at fremhæve hhv. den franske og norske kvotemodel eksplicit i direktivet som nationale initiativer, der kan undtage lande fra direktivets forpligtelser, jf. ændringsforslag 63. Det vil i praksis betyde, at den danske tilgang for en mere ligelig kønsfordeling i selskabernes bestyrelser får sværere ved at falde ind under undtagelsesbestemmelsen», skriver den danske regjeringen i notatet. Parlamentet fjernet også regelen om at selskaper hvor det underrepresenterte kjønnet utgjør mindre enn 10 prosent av det samlede antall ansatte i selskapet er unntatt fra direktivets forpliktelser.

Den danske regjeringen skriver i notatet at det blokkerende mindretallet av medlemsland ikke lenger er tilstrekkelig, og at de nå støtter direktivforslaget: «Regeringen finder, at udviklingen mod en ligelig kønsfordeling i virksomheders bestyrelser er gået for langsomt både i Danmark og dele af EU, og at der ikke er gjort de nødvendige fremskridt, siden direktivforslaget blev fremsat i 2012. […] Regeringen ønsker samtidig, at Danmark kan søge indflydelse i trilogforhandlingerne med henblik på, at direktivforslaget ikke udvikler sig i en for Danmark uhensigtsmæssig retning».

Norske regler for kjønnssammensetning i styrer går lenger enn Kommisjonens direktivforslag, skriver regjeringen i EØS-notatet (oppdatert 30. januar 2014): «De norske reglene om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskaper er strengere og mer absolutte enn reglene i direktivforslaget. I tillegg kommer at de norske reglene omfatter alle allmennaksjeselskaper, mens direktivets regler bare omfatter børsnoterte selskaper over en viss størrelse. Direktivforslaget er imidlertid ment som et minimumsharmoniseringsdirektiv og vi vil derfor kunne opprettholde våre strengere reguleringer. Direktivet vurderes derfor å ha liten praktisk betydning for de norske reglene om kjønnsbalanse».