Forslaget til revisjon av EUs fornybardirektiv (RED III) er en del av Europakommisjonens «Fit-for-55»-pakke. Det foreslås at målet for fornybarandelen i 2030 økes til 40 prosent – mot 32 prosent i fornybardirektivet fra 2018 (RED II). Det skal settes spesifikke mål for transportsektoren, oppvarming og nedkjøling, bygninger og industrien. Det settes ikke nasjonale mål, men land skal følge opp ambisjonene gjennom egne energi- og klimaplaner. Kriteriene for bærekraftig biodrivstoff foreslås skjerpet. I 2019 var energibruken i Europa 19,7 prosent fornybar, mot 73,7 prosent i Norge, regnet i henhold til reglene satt i fornybardirektivet.

Europaparlamentets saksordfører presenterte 15. februar sitt utkast til rapport om forslaget til revisjon av direktivet. Rapporten skal presenteres i Parlamentets industri- forsknings- og energikomite (ITRE) 3. mars, og fristen for å foreslå endringer er 8. mars. Avstemningen i komiteen er planlagt i midten av juli og plenumsbehandling i september.

Saksordfører Markus Pieper har også publisert et notat som forklarer bakgrunnen for enkelte av endringene. I innledningen slår han fast at han støtter målet om 40 prosent fornybarandel: «40 % er veldig ambisiøst, men oppnåelig». I notatet framheves fire områder hvor han kritiserer Kommisjonens forslag:

1. Virkemidlene er halvhjertet og lite kreative
2. Industri, transport og bygninger skal nå målene raskere gjennom økt fleksibilitet
3. Økningen av hydrogen og tilgjengeligheten av biomasse bør ikke begrenses
4. Bedre konsekvensutredninger og redusert byråkrati

Nedenfor omtaler vi noen av endringene som foreslås:

Fornybart hydrogen i industrien (art. 22a) og opprinnelsesgarantier (art 19.2)
Kommisjonen foreslår et bindende mål om 50 prosent fornybarandel i hydrogen brukt i industri innen 2030. Pieper mener at 50 prosent er svært ambisiøst for medlemsland med høyt hydrogenforbruk i industrien. Alle typer klimavennlig/lav-karbon hydrogen (hydrogen produsert med lave karbonutslipp) vil være nødvendig for å nå EUs ambisiøse mål på en kostnadseffektiv måte.

Det er behov for et nytt system for opprinnelsesgarantier (GO), mener Pieper. Det enhetlige europeiske systemet for GO må omfatte både fornybar og lavkarbon hydrogen. Det er viktig å unngå unødvendig administrative byrder og gebyrer for deltakere. «Traceability, tradability and real-time transparency are crucial for a liquid market without paper and bureaucracy». Kommisjonen bør få i oppdrag å definere et nytt system gjennom en delegert rettsakt.

Transport (artikkel 25)
Kommisjonen foreslo et minimumskrav på 13 prosent klimagassreduksjon i livsløpsutslipp fra drivstoff og energi i hele transportsektoren (også skipsfart og luftfart). Pieper mener dette er for lavt, og foreslår å øke det til 20 prosent. Delkravet til avansert biodrivstoff og til fornybare drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse foreslås også økt. Pieper foreslår følgende tekst i artikkel 25 1 b): «the share of renewable fuels of non-biological origin and low-carbon hydrogen, including low-carbon hydrogen derived fuels, is at least 2,6 % in 2028 and 5 % in 2030».

Definisjon av fornybart hydrogen (art. 27.3)
«Hydrogen production must not be limited for certain installations, in certain regions, at certain times. Power purchase agreements and guarantees of origin must create a digitised market-based regulatory framework that simplifies hydrogen procurement», skriver Pieper. Han foreslår en helt ny tekst til artikkel 27.3 som skal bidra til å definer hva som er fornybart hydrogen. De foreslåtte kriteriene er mer fleksible, mener Pieper og kan ha innvirkning på Kommisjonens kommende delegerte rettsakt knyttet til RED II. 

Krav om felles fornybarprosjekter (art. 9.1a)
Kommisjonen foreslo at hvert medlemsland innen utgangen av 2025 skal vedta å etablere minst ett felles prosjekt med ett eller flere andre medlemsland for produksjon av fornybar energi. Pieper foreslår å øke dette til minst to prosjekter – og tre for land med et årlig strømforbruk på mer enn 100 TWh (Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Polen, Nederland og Sverige). Dette begrunnes med at grensekryssende forbindelser spiller en viktig rolle i et integrert og desentralisert energisystem. Medlemsland med høyest strømforbruk bør bidra mest, og det bør være en rettferdig deling av kostnader og fordeler.

Raskere tillatelser ved utbygging av fornybar energy og nett (nye artikler)
Administrative prosedyrer og tillatelsesprosesser forsinker energiomstilling, påpeker Pieper. Han foreslår gjennom en ny artikkel å innføre en kategori prosjekter av offentlig interesse: «Fit for 55» label for renewable projects of public interest». Disse skal få fordeler knyttet til prioritering og forenkling i tillatelsesprosesser. Prosessen skal ikke overstige to år, inkludert en miljøkonsekvensutredning.

En rask utbygging av fornybar energi og nettinfrastruktur er i allmennhetens interesse, og Kommisjonens forslag er lite overbevisende, mener Pieper. Når det gjelder vindkraft, foreslår han en ny artikkel 15.8 hvor det kun gis beskyttelse til «arter» og «ikke til individuelle bestander» av fugler.

Biomasse (art. 3.3a)
Pieper foreslår å stryke Kommisjonens forslag om en delegert rettsakt som fastsetter detaljerte regler for gjennomføring av kaskadeprinsippet (prinsippet om å sikte mot en effektiv bruk av biomasse ved å prioritere bruken av materialene fremfor energien). Dette bør i stedet gjennomføres av hvert enkelt medlemsland, mener Piper, som peker på «naturlige forskjeller» og at dette er medlemslandene ansvar.

Norge og fornybardirektivet
Fornybardirektivet fra 2009 ble tatt inn i EØS-avtalen i 2011. Her fikk Norge et mål om en fornybarandel på 67,5 prosent i 2020. Det andre fornybardirektivet (RED II) ble vedtatt i EU i 2018, som en del av Ren energi-pakken. EØS-relevans og gjennomføring er for tiden til vurdering i regjeringen.

Når det gjelder forslaget som nå er til behandling i EU, RED III, foreligger det ikke et EØS-notat. Forslaget ble sendt på høring i Norge dagen etter at det ble lagt fram i EU. Det kom inn 33 høringssvar. Olje- og energidepartementet sendte 18. november et innspill til Kommisjonen. Det understrekes at regjeringen fortsatt vurderer forslaget til RED III, og at innspillet primært tar for seg noen utvalgte temaer som sees på som spesielt viktige: hydrogen, havvind-prosjekter og fornybar energi i oppvarming og nedkjøling.