Kommisjonens initiativpakke for plattformarbeidere ble lagt frem 9. desember 2021 og består av et direktivforslag for å bedre plattformarbeideres arbeidsvilkår, en meddelelse om EUs strategi og tiltak for plattformarbeidere, og utkast til retningslinjer for å gi selvstendig næringsdrivende og plattformarbeidere kollektiv forhandlingsrett, uten at det bryter med EUs konkurranseregler.

Direktivforslaget inneholder en liste med fem kriterier som skal avgjøre ansettelsesstatusen til plattformarbeidere, basert på i hvor stor grad plattformen kontrollerer utførelsen av arbeidet. Plattformselskaper som oppfyller minst to av kriteriene må oppfylle nasjonale krav til arbeidstakerrettigheter – som sykelønn, feriepenger og pensjonssparing – og plattformene vil ha bevisbyrden dersom de mener det ikke foreligger et arbeidstakerforhold. Kommisjonen ønsker også mer åpenhet om plattformenes bruk av algoritmer og økt informasjonsdeling med nasjonale myndigheter.

Arbetsmarknadsutskottet i Sveriges riksdag har nå vurdert direktivforslaget opp mot nærhetsprinsippet (subsidiaritetsprinsippet). Dett forplikter EU til å avstå fra å vedta ny EU-lovgivning dersom målet bedre kan nås på regionalt eller nasjonalt nivå. Komiteen mener at det er opp til medlemslandene selv å fastsette kriteriene for arbeidsforhold, og at regler om ansettelse og definisjonen av begrepet arbeidstaker best håndteres på nasjonalt nivå. De anser at konsekvensene av direktivforslaget er vanskelige å overskue, og at det innebærer en risiko for den svenske arbeidsmarkedsmodellen. Komiteen konkluderer derfor at Kommisjonens forslag er i strid med subsidiaritetsprinsippet og foreslår at Riksdagen fremmer innsigelser i en begrunnet uttalelse til Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen.

Et mindretall i komiteen – bestående av Moderaterna, Sverigedemokraterna, Centerpartiet og Kristdemokraterna – skriver i et forbehold (reservasjon) at Kommisjonens forslag vil få vidtrekkende konsekvenser for eksisterende plattformselskaper og for hele plattformøkonomien dersom det vedtas. Partiene mener lovforslaget undergraver arbeidslivets parters selvbestemmelse og utgjør en trussel mot den svenske arbeidsmarkedsmodellen. Partiene mener som flertallet at formålet med lovforslaget bedre kan oppnås av medlemslandene selv, men foreslår at riksdagen sender en begrunnet uttalelse til EU med et annet innhold enn det som er foreslått av majoriteten i komiteen.

Også den danske regjeringen er opptatt av å verne om nasjonale arbeidsmarkedsmodeller under behandlingen av direktivforslaget, og skriver i et notat til Folketingets Europaudvalg 21. januar: «Regeringen vil arbejde for et direktiv, der respekterer nationale arbejdsmarkedsmodeller, nationalt kompetence og arbejdsmarkedets parters autonomi». Folketinget behandler for tiden forslaget, siden det er valgt ut av Folketinget som en prioritert EU-sak ut fra kriterier om politisk relevans og danske interesser.