Ifølge Kommisjonens pressemelding rommer utkastet til høringsforslag mulighet for at medlemslandene kan yte:

• Midlertidig likviditetsstøtte til alle virksomheter som er berørt av den nåværende krisen. Denne typen støtte kan ta form av garantier og subsidierte lån.
• Støtte til meromkostninger som følge av usedvanlig høye gass- og elpriser. Denne formen for støtte kan ha enhver form, også form av begrensede tilskudd, for delvis å kompensere virksomheter for økte energipriser. Støtten skal især gå til intensive energiforbrukere.

Begge støtteordninger vil også være tilgjengelige for kriserammede bedrifter som kan stå overfor akutte likviditetsbehov som følge av krisen. Sanksjonerte og russiske enheter vil derimot ikke være omfattet av støtteordningene.

I tillegg til selve forslaget, stiller Kommisjonen også en rekke spørsmål til medlemslandene om bl.a. støtteintensitet og tak på støtten, definisjonen av energiintensive brukere, om det bør knyttes betingelser til slike brukere, om andre inputomkostninger som er underlagt tilsvarende prisstigninger som gass og elektrisitet bør overveies og om visse sektorer, f.eks. landbruket, vil kreve andre ordninger. I pressemeldingen fremgår at Kommisjonen raskt vil vurdere høringssvarene og komme med et endelig rammeverk. 

Da EU-landenes finansministre møttes for en kort diskusjon om forslaget, var det ifølge Financial Times ikke alle som var like imponert. Hva økonomien angår, påpeker noen at det ikke er noe problem med likviditeten i markedet, og at mer statsstøtte kan drive opp inflasjonen. I tillegg er det en risiko for at man gjennom støtte opprettholder såkalte zombieselskaper som uansett ville gått konkurs.  Et annet ankerpunkt er at rike medlemslandene kan dele ut mer penger til sine selskaper enn de landene med strammere nasjonaløkonomi, noe som kan svekke deres bedrifters konkurranseevne. 

Selv om den samme logikken som ble brukt ved statsstøtteordningene under koronapandemien nå anvendes på den nye krisen, uttrykkes det fra EU-hold at ordningene må holdes strengt atskilt. Man er også opptatt av at støtte til bedrifter ikke vil stille deres konkurrenter i en ufordelaktig posisjon. Margrethe Vestager, EUs ledende visepresident med ansvar for konkurranse, uttaler til avisen at det jobbes for å godkjenne det nye statsstøtteregimet så snart som mulig, men fremhevet at det er mange usikkerhetsmomenter, i tillegg til at krigen øver ulik innvirkning på spesifikke sektorer. «Ikke alle virksomheter vil bli berørt, de vil ikke bli berørt på samme måte, og noen vil bli indirekte berørt av sanksjoner», sier hun.

Den danske regjeringen avga sitt høringssvar 14. mars.

Av høringssvaret fremgår at regjeringen anser det viktig at de midlertidige støttetiltakene begrenses til å gjelde de virksomhetene som er sterkest berørt av situasjonen. Dette skal være i samsvar med punkt 30 i Kommisjonens forslag, som foreskriver at statsstøttetiltak under det nye rammeverket skal støtte bedrifter som er aktive i EU og berørt av krigen og konsekvensene av de økonomiske sanksjonene som er innført.   

Den danske regjeringen aksepterer muligheten til å sikre likviditetsstøtte i form av garantier og subsidierte lån i en begrenset periode og opptil et visst lånebeløp, da dette i lys av omstendighetene kan være en egnet, nødvendig og målrettet løsning. Regjeringen bemerker samtidig at forslagets punkt 2.3. skiller mellom «foretak» og «energiintensive foretak», mens dette ikke er gjort for punkt 2.1 og 2.2, noe som indikerer at disse punktene har et videre nedslagsfelt. Regjeringen ber derfor Kommisjonen om å revurdere ordlyden og rekkevidden av sistnevnte punkter. Når det gjelder Kommisjonens spørsmål om de foreslåtte tiltakene er tilstrekkelige for landbruket, er de rådende omstendighetene for usikre til at dette lar seg besvare nå.

Viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, etterlyser strømstøtte for bedrifter her hjemme:

«Normalt skal bedrifter drives for eiers regning og risiko, men denne ekstraordinære situasjonen og EU-kommisjonens tiltak for å møte behovet for europeisk uavhengighet fra russisk gass, gjør det likevel nødvendig med avbøtende tiltak og strømstøtte i en periode. Mye tyder på at Europas veivalg gjør at vi må være forberedt på vedvarende høyere energikostnader i en tid fremover. Den eneste måten å motvirke et slikt scenario på er å gjøre de samme grepene som Europa. Norge bør utnytte mulighetene til avbøtende tiltak under statsstøtteregelverket, der det trengs. Samtidig må vi øke vår produksjon av fornybar kraft, forsterke og videreutvikle strømnettet og sette fart på energieffektiviseringen hos husholdninger og bedrifter», sier hun.