Spesialkomiteen for utenlandsk innblanding i demokratiske prosesser i EU, inkludert desinformasjon (INGE) ble opprettet i juni 2020. Den har består av 33 medlemmer fra Parlamentet og har vært ledet av Raphaël Glucksmann (S&D, Frankrike). Det er gjennomført 50 høringer av i alt ca. 130 eksperter. Mandatperioden går ut 23. mars, og 9. mars vedtok Parlamentet sluttrapporten med 552 stemmer for, 81 mot og 60 avsto.

I rapporten påpekes det at utenlandsk innblanding og desinformasjon utgjør et misbruk av og en trussel mot den grunnleggende ytrings- og informasjonsfriheten og de demokratiske prosessene i EU og medlemslandene. Målet med utenlandsk innblanding er blant annet å fordreie eller forvanske fakta, kunstig blåse opp ensidige argumenter, diskreditere informasjon, og til slutt undergrave tilliten til valgsystemet og dermed til selve den demokratiske prosessen.

Saksordfører i Parlamentet, Sandra Kalniete (EPP, Latvia), sier i en pressemelding at Kina og Russland ikke er de eneste aktørene når man tegner trusselbildet, men at «de er ansvarlige for den største del af indblandingen i vores demokratier og står for de mest skadelige konsekvenser». Ifølge rapporten øker antallet av utenlandske innblandingsforsøk og de blir mer sofistikerte. De kan bestå av trusler mot journalister, forskere og politikere, hemmelige donasjoner og lån til politiske partier, og ta kontroll over kritisk infrastruktur og spionasje. Ifølge rapporten har nettplattformer hatt begrenset suksess med å takle desinformasjonskampanjer under pandemien.  

Rapporten viser til krigen i Ukraina, og mener den er et bevis på at «information can be weaponised». Parlamentet støtter Kommisjonens vedtak 27. februar i år om et EU-forbud mot russiske Sputnik TV og RT (tidligere kjent som Russia Today). Det vises til at de utelukkende har som formål å svekke og splitte EUs offentlige mening og beslutningstakere i EU, og det oppfordres til ytterligere tiltak. RTs avdeling i Frankrike har tatt vedtaket om utestenging til EU-domstolen (sak T-125/22).

EUs manglende bevissthet om og mottiltak mot trusler fra utenlandske aktører gjør innblanding til en attraktiv taktikk og truer demokratiet, mener Europaparlamentet. De oppfordrer EU om å utarbeide en felles strategi for håndtering av desinformasjon, blant annet ved å innføre spesifikke sanksjoner overfor utenlandsk innblanding og desinformasjonskampanjer. I sluttrapporten foreslås det også en rekke andre tiltak, blant annet:

• Uavhengige medier, journalister, faktasjekkere og forskere bør motta offentlig finansiering.
• Det bør vurderes å inndra lisensen til organisasjoner som sprer utenlandsk statspropaganda.
• Sosiale medieplattformer, som brukes som midler til utenlandsk innblanding, bør tvinges til å stoppe med å fremme falske konti som er med på å spre skadelig utenlandsk innblanding.
• Europeiske universiteter bør revurdere samarbeidet med Konfutse-institutter som fungerer som kinesiske lobbyplattformer.
• De «ytterst upassende» forbindelsene mellom visse europeiske politiske partier og Russland bør avklares.
• Utenlandsk finansiering av europeiske og nasjonale politiske partier bør forbys.
• Overvåkningsprogramvarer som Pegasus bør listes som ulovlig.
• Det bør være vanskeligere for utenlandske aktører å rekruttere tidligere toppolitikere.

Samtidig som Parlamentet vedtok sluttrapporten, så stemte de også for å nedsette en ny spesialkomite, INGE2, som skal fortsette arbeidet. Den nye komiteen skal undersøke eksisterende og planlagt EU-lovgivning på en rekke områder, blant annet medier og utdanning. Målet er blant annet å oppdage smutthull som kan utnyttes av tredjeland til ondsinnede formål. Samme dag vedtok Parlamentet også å nedsette en annen spesialkomite: COVID-19 pandemic: lessons learned and recommendations for the future, samt en egen undersøkelseskomite: Committee of inquiry to investigate the use of the Pegasus and equivalent surveillance spyware.

Krigen i Ukraina er også tema i forhandlingene om den nye Digital Services Act (DSA). «The war in Ukraine has changed things. Do we need new measures in the DSA to better arm ourselves? We must adapt so that the text that will be presented also responds to this problem», uttalte EU-Kommissær Thierry Breton 16. mars i et møte med Parlamentets indre markeds- og forbrukerbeskyttelseskomite (IMCO). Diskusjonen gjaldt mulige nye tiltak som skal inkluderes i DSA for å bedre bekjempe propaganda og desinformasjon i EU.

Det skjedde dagen etter det tredje forhandlingsmøtet om DSA mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen (trilogmøte). Etter møtet viste Parlamentets saksordfører for DSA, Christel Schaldemose (S&D, Danmark), til forhandlingene i lys av pandemien og Ukraina-krigen: «The crises have brought the shortcomings of the current framework to light, but they have also made it clear that we must not forget who we are and defend our values in the DSA». På forhandlingsmøtet fikk Kommisjonen i oppdrag å analysere dagens situasjon og komme tilbake med forslag knyttet til artikkel 26 (risikovurdering) og 27 (risikobegrensning) i forslaget til DSA. Det neste forhandlingsmøtet skal finne sted i slutten av mars.