«Repairing broken or damaged products means saving money, saving energy and resources, which is more essential than ever for the creation of a resilient single market. To repair their own products enables consumers to quit the throwaway society and to take an active role in shifting to a circular economy. The EU must deliver on the right to repair. Today, the Internal Market Committee clearly defines its expectations for the Commission’s upcoming initiative», uttaler saksordfører Anna Cavazzini (De grønne, Tyskland) i Parlamentets pressemelding.

I utkastet til resolusjon, som ble vedtatt med stort flertall (41 stemmer for, 4 imot, ingen avstående), fremhever Parlamentets indre markeds- og forbrukerbeskyttelseskomité (IMCO) at en tilstrekkelig reparasjonsrett bør gi leverandører av reparasjonstjenester og forbrukere gratis tilgang til reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon. Praksis som unødig begrenser reparasjonsretten eller fører til foreldelse kan anses som urettferdig handelspraksis, ved at det legges til «svartelisten» i vedlegget til handelspraksisdirektivet. Ifølge komiteen bør en effektiv reparasjonsrett ta for seg flere aspekter ved et produkts livssyklus, som produksjonsdesign, standardisering, etiske nøkkelprinsipper ved produksjonen, informasjonsmerking om produktets reparerbarhet og forventet levetid, samt forbrukergarantier og offentlige anskaffelser.

IMCO anslår at det er nødvendig med insentiver som skal motivere forbrukere til å reparere et produkt fremfor å erstatte det med et nytt. Dette kan omfatte forpliktelser til å stille erstatningsprodukter til disposisjon under reparasjonsperioden for visse produkter, utvidelse av garantier og tildeling av bonuser for kunder som velger å reparere. Komiteen foreslår også:

• Krav til produkters design, slik at de kan vare lenger, trygt repareres og at deler enkelt kan erstattes.
• Harmoniserte regler for forbrukerinformasjon ved kjøpstidspunktet, inkludert en vurdering av produktets reparerbarhet, estimert levetid, reservedeler, reparasjonstjenester, og tilgjengeligheten av programvareoppdateringer for digitale enheter, som må være tilgjengelig i en minimumsperiode.
• En mulig felles produsent-selger ansvarsmekanisme.
• Innføring av holdbarhets- og reparasjonskrav i et fremtidig økodesigndirektiv.

Økodesigndirektivet er også tema i et representantforslag fra Høyre om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri, Dokument 8:111 S (2021-2022), som nå er til behandling i Stortingets energi- og miljøkomité. Ifølge forslaget er dagens tekstilprodukter vanskelig å gjenvinne eller gjenbruke, og utgjør en kilde til utslipp av mikroplast: «Et av de viktigste grepene for å gjøre noe med dette vil være en revidering og utvidelse av EUs økodesigndirektiv. Strengere krav til produktdesign vil redusere bruken av helse- og miljøfarlige kjemikaler og plast i tekstiler og sikre at tekstiler produseres med tanke på lang levetid, mulighet for ombruk og materialgjenvinning. Det reviderte direktivet bør implementeres i Norge så raskt som mulig».

Det er ventet at Kommisjonen 30. mars, som en del av sirkulærøkonomi-pakken, vil legge frem et rettslig rammeverk for bærekraftige produkter (sustainable product policy initiative), som inkluderer et forslag til revisjon av økodesigndirektivet slik at det omfatter flere typer produkter. Det er utarbeidet et EØS-notat om det kommende initiativet. Det skal legges frem et forordningsforslag om krav til bruk av en standard metode når selskaper skal underbygge miljøpåstander om produkter. Metoden er allerede i bruk og omtales som EU Product and Organisation Environmental Footprint methods (PEF og OEF). Formålet er å redusere risikoen for falske grønne påstander (grønnvasking). Det vil videre bli lagt frem et lovforslag om overordnede informasjonskrav for forbrukerprodukter, som skal suppleres med sektorlovgivning med krav til enkeltprodukter og produktgrupper. Det er også ventet at Kommisjonen vil legge frem en strategi for bærekraftige tekstiler.

Kommisjonen varslet i arbeidsprogrammet for 2022 at et «right to repair»-initiativ vil bli lagt frem i løpet av 3. kvartal 2022. En høring ble åpnet 11. januar og avsluttes 5. april. EU-delegasjonen skriver i en omtale av høringen at Kommisjonen legger opp til endringer i forbrukerkjøpsdirektivet og direktivet om kontraktsregler for salg av varer, som igjen vil kreve endring i den norske forbrukerkjøpsloven. Direktivet om kontraktsregler for salg av varer ble vedtatt i 2019, og sikret en videreføring av de norske reglene som gir fem års reklamasjonsfrist for varer som er ment å vare vesentlig lengre enn to år. EU-delegasjonen ser ikke for seg at det vil bli endret: «I sterk kontrast til 2019, virker det i dag høyst usannsynlig at det skal komme forslag om at land med lengre reklamasjonsfrister (og dermed sterkere forbrukervern) skal bli pålagt å senke disse til to år for å sikre samme regelverk i hele EØS-området. Det virker langt mer sannsynlig at den harmoniserte reklamasjonsfristen kan bli utvidet. Det blir imidlertid viktig å følge med på dette fra norsk side».