Avfallshåndteringens miljøpåvirkning – en revisjon av EUs regelverk for avfall er tittelen på høringen som Kommisjonen startet forrige uke. I første omgang ber Kommisjonen om innspill fra blant andre nasjonale myndigheter, produsenter, de som samler inn og gjenvinner avfall, NGOer og forskere. Innspillene skal brukes til å utarbeide en konsekvensanalyse. Det vil bli lansert en offentlig høring i mars. I tillegg skal det gjennomføres workshop’er og målrettede høringer, blant annet for å innhente tekniske bidrag. Kommisjonen planlegger å legge fram et endelig forslag i andre kvartal 2023.

Handlingsplanen for en sirkulær økonomi fra 2020 beskriver Kommisjonens mål for avfallshåndtering, og varsler tiltak for å forebygge og redusere mengden av avfall og øke resirkulerbart innhold. Da handlingsplanen ble lagt fram sa EU-kommissær Virginijus Sinkevičius at Kommisjonen først vil analysere gjennomføringen av det reviderte avfallsdirektivet fra 2018. I notatet, som er en del av høringen som startet forrige uke, vises det til at den totale avfallsmengden øker. Over halvparten av EU-landene står i fare for å ikke nå 2025-målet i 2018-direktivet om forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet («municipal waste»). Målet i 2018-direktivet er 55 % av husholdningsavfall og lignende næringsavfall skal materialgjenvinnes i 2025, 60 % i 2030 og 65 % i 2035.

I notatet skriver Kommisjonen at formålet med arbeidet som nå er satt i gang er: «å forbedre det overordnede miljømæssige resultat af affaldshåndtering i overensstemmelse med affaldshierarkiet og gennemførelsen af princippet om, at forureneren betaler».

Målene med initiativet er:

• å redusere avfallsproduksjonen
• å forbedre separat avfallsinnsamling for å gi optimale resirkuleringsresultater, inkludert ved å unngå forurensning av resirkulerbart avfall
• å øke mengden spillolje som samles inn og behandles i tråd med avfallshierarkiet

Kommisjonen skisserer tre alternative løsninger for å nå målene:

• Fremme full gjennomføring av dagens regelverk, for eksempel ved håndheving og ved å styrke samarbeidet med medlemslandene.
• Gi ytterligere veiledning til medlemslandene.
• Vurdere regulatoriske tiltak (endringer av direktivet).

Når det gjelder det siste punktet, regulatoriske tiltak, så vurderer Kommisjonen blant annet å sette mål om avfallsreduksjon og innføre minimumskrav til sortering ved kilden. Kommisjonen vil også vurdere å styrke prinsippet om at forurenser betaler, ved at ordningen for utvidet produsentansvar skal gjelde flere produktkategorier, som tekstiler og olje. Det kan også være behov for å bedre håndhevingen av kravene om utvidet produktansvar, spesielt for produkter som selges på nettet. (Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører har ansvar for produktene sine gjennom hele livsløpet – også når det blir avfall. For Norge gjelder dette blant annet batterier, elektriske produkter og kjøretøy).

Det reviderte avfallsdirektivet ble tatt inn i EØS-avtalen 29. oktober 2021. Det er en del av EUs sirkulærøkonomipakke fra 2015, hvor også emballasjeavfallsdirektivet og deponidirektivet inngår. I høringsrunden om avfallsdirektivet var norske aktører jevnt over positive til mer ambisiøse mål for materialgjenvinning, står det i regjeringens EØS-notat, samtidig som det påpekes at målene er krevende. Målene er rettslig bindende og landene skal gjennomføre nødvendige tiltak. Hvis Norge ikke skulle nå målene, vil EFTAs overvåkingsorgan ESA kunne reise en traktatbruddsak. Det står videre at utvikling av tiltak og virkemidler for å nå målene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for både offentlig og privat sektor. 

Det reviderte direktivet krever en mindre endring i forurensningsloven og noen endringer i avfallsforskriften, blant annet § 10 a) i forskriften om utsortering og materialgjenvinning av bioavfall og plastavfall. Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs har fått utarbeidet en juridisk vurdering som ser på hvordan norske løsninger for produsentansvar forholder seg til EUs reviderte avfallsdirektiv. Den konkluderer med at norsk rett ikke er i samsvar med direktivkravene. Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke. En proposisjon er planlagt sendt Stortinget i mars i år.