Frankrike, som nå har formannskapet i Rådet, var vertskap for det uformelle energirådsmøtet 22. januar. Slike uformelle møter er preget av åpne diskusjoner, ingen avstemninger eller vedtak. På dagsorden sto de høye energiprisene, forsyningssikkerhet, energieffektivisering og hydrogen. Dagen før var det et felles møte mellom EUs energi- og miljøministre. Tema for dette møtet var rettferdig omstilling og kampen mot avskoging. Norge blir som oftest invitert til å delta på de uformelle ministermøtene. Denne gangen deltok klima- og miljøminister Espen Barth Eide og statssekretær i Olje- og energidepartementet Amund Vik.

I pressemeldingen fra møtet, viser det franske formannskapet til at krisen i det europeiske energimarkedet først og fremst er forårsaket av økningen i prisene på fossilt brensel. «Mens det er iverksatt nødtiltak på europeisk og nasjonalt nivå for å beskytte forbrukerne, må EU og medlemslandene nå styrke mellom- og langsiktige strategier for å beskytte seg mot situasjoner som disse i fremtiden», står det i pressemeldingen. Det ble diskutert målrettede endringer i lovgivningen, som samtidig skal ta hensyn til EUs mål om en overgang til en lavkarbonøkonomi, sikre forsyningssikkerheten og styre kostnadene. Følgende tiltak («pillars of action») omtales i pressemeldingen:

• Gi alle forbrukere muligheten til å velge det tilbudet og risikoeksponeringen som passer dem best, samtidig som de er informert om relevante risikoer og muligheter.
• Tilrettelegge for å dele merinntekter som følge av avkarboniseringspolitikken i energisektoren med individuelle husholdninger og bedrifter. I tilfeller med kraftige prisøkninger og merinntekter for enkelte kraftprodusenter, må medlemslandene kunne fordele en del av disse merinntektene til alle konsumenter.
• Perfeksjonere den felles optimaliseringen av energiproduksjonen i EU gjennom mer effektive kortsiktige markeder, blant annet med 15 minutters og ikke 60 minutters kraftmarkeder.
• Styrke gjensidig solidaritet når det gjelder forsyningssikkerhet. Undersøke de beste og minst kostbare måtene for å konsolidere fremtidige investeringer i energiomstillingen, spesielt fornybar energi, samtidig som man sikrer gassforsyningen og søker å optimalisere bruken av europeisk lagringskapasitet.

Ifølge pressemeldingen skal Kommisjonen og ACER ta inn disse forslagene («pilarene») for reform i sine diskusjoner.

Etter energirådsmøtet uttalte den franske ministeren, Barbara Pompili, som ledet møtet, at et flertall av EUs medlemsland mener at sluttbrukermarkedet (detaljmarkedet) for elektrisitet bør endres, og sa blant annet at: «What I would like is for us to be able to recall the importance of this market - we need it to ensure solidarity between Member States for the supply of electricity - but also to learn from what we are experiencing today [...] in order to adjust this market, particularly with regard to the question of retailing». Samtidig understreket hun at alle EU-landene var enige om å vente til april, etter at ACERs rapport er lagt fram, før man går videre.

ACER har som oppgave å utvikle det europeiske regelverket slik at markedet fungerer i tråd med EUs rettsakter og overordnete mål om forsyningssikkerhet, bærekraft og rimelige energipriser. I oktober 2021 ba Kommisjonen ACER om å undersøke fordeler og ulemper ved dagens utforming av elektrisitetsmarkedet, og foreslå anbefalinger der det er relevant. De skal blant annet se på hvordan svingninger i strømprisene påvirker det grønne skiftet og investering i fornybar energi. ACER publiserte en foreløpig rapport i november 2021, og de endelige anbefalinger skal legges fram i april 2022. Denne vil danne grunnlag for diskusjonen og mulige konklusjoner når EUs energiministre møtes 27. juni.

EU-kommissær Kadri Simson deltok også på energiministermøtet, og sa i en tale etter møtet at de hadde diskutert hvordan man kan gå videre, utover de tiltakene som ble foreslått i Kommisjonens «verktøykasse» fra oktober 2021, inkludert å se på hvordan kraftmarkedet fungerer. Tiltak, innenfor dagens lovgivning, for å la innbyggerne dra nytte av integreringen av rene teknologier i energisystemet, ble også diskutert. Simson la i sin tale stor vekt på forsyningssikkerhet for gass og risikoberedskap. Hun viste til at gassleveransene fra Russland har falt betydelig de siste månedene, og at Kommisjonen vil ta kontakt med gassleverandører for å forsøke å få mer gass til Europa.

På energiministermøtet informerte både Kommisjonen og ACER om den siste utviklingen i EUs energimarked. EU-kommissær Kadri Simson viste til at 22 medlemsland har tatt skritt for å håndtere de høye strømprisene, blant annet ved å justere skatt og avgifter, gi direkte inntektsstøtte og verdikuponger, samt andre tiltak for å gi kortsiktige avlastninger til forbrukere som er mest berørt: «According to our preliminary assessment, the measures taken beyond taxation and duties, benefit around 70 million household customers and several million SMEs and micro enterprises». Dette beløper seg til mer enn 21 milliarder euro.

I presentasjonen fra ACERs direktør, Christian Zinglersen, kommer det fram at strømregningene i EU-landene steg i gjennomsnitt med 30 prosent fra januar til desember 2021, til tross for statlige inngrep i de fleste landene for å redusere skatter og avgifter. Kraftprisens andel av strømregningene økte i gjennomsnitt fra 35 til 52 prosent. Tall for Norge er ikke med i oversikten. ACER skal bl.a. fokusere videre på målet om å redusere ekstreme prisvariasjoner for å beskytte konsumentene, samtidig med å beholde prissignalene som fremmer effektiv energiutnyttelse og nye investeringer i kraftproduksjon og -overføring.

Tenketanken Bruegel la 13. januar fram en oppdatert rapport over hvilke tiltak som er innført nasjonalt for å skjerme forbrukere fra økende energipriser. Oversikten omfatter 16 EU-land, Norge og Storbritannia. Både i Frankrike og Tyskland diskuteres nye forslag. Tysklands koalisjonsregjering kunngjorde 9. januar i år nye målrettede tiltak for å hjelpe sårbare husholdninger med å fullt ut dekke regningene for oppvarming. I Frankrike startet regjeringen i desember en diskusjon om nye tiltak for å oppfylle løftet om å begrense prisøkningen på elektrisitet til 4 prosent i 2022. «As of 7 January 2022, discussions are ongoing, while current measures are beginning to look insufficient to contain increases to 4% over the winter», står det i rapporten.

I Belgia ble det denne uken enighet om å reduser momsen fra 21 til 6 prosent i perioden mars til juli, og alle husholdninger vil få en engangsrabatt på strømregningen på 100 euro. Se også Stortingets utredningsseksjons notat om Tiltak i EU for å redusere konsekvensene av høye strømpriser, publisert 20. oktober 2021.