«Vi ønsker, at europæerne skal vide, at hvis man bor, studerer, arbejder eller gør forretninger i Europa, så kan man regne med konnektivitet i topklasse, problemfri adgang til offentlige tjenester og et sikkert og retfærdigt digitalt rum. Erklæringen om digitale rettigheder og principper fastslår også én gang for alle, at det, der er ulovligt offline, også bør være ulovligt online. Vi sigter også mod at fremme disse principper som en standard for verden», uttaler kommissær for det indre marked, Thierry Breton, i Kommisjonens pressemelding 26. januar.

De digitale rettighetene og prinsippene skal være retningsgivende for beslutningstakere i medlemslandene, offentlig myndigheter og virksomheter når de arbeider med eller utvikler ny teknologi, og være en påminnelse om innbyggernes rettigheter. Erklæringen er forankret i EU-retten (traktatene, EUs charter om grunnleggende rettigheter, rettspraksis fra EU-domstolen) og bygger på erfaringene fra EUs sosiale søyle. De sentrale rettighetene og prinsippene i erklæringen er fordelt over seks hovedtema:

• Mennesket i sentrum. Digitale teknologier skal beskytte borgernes rettigheter, støtte demokratiet og sikre at alle digitale aktører handler ansvarlig. EU skal aktivt fremme disse verdiene, også i internasjonale relasjoner.
• Solidaritet og inkludering. Teknologiske løsninger skal forene og ikke splitte mennesker, og respektere deres rettigheter. Alle skal ha tilgang til internett og til digitale ferdigheter, digitale offentlige tjenester og rimelige arbeidsvilkår, blant annet rett til å være frakoblet arbeidsrelaterte oppgaver utenom arbeidstid (right to disconnect). Overalt i EU bør det være tilgang til høyhastighets internett til en overkommelig kostnad, og alle europeere skal tilbys en tilgjengelig, sikker og pålitelig digital identitet som gir tilgang til et bredt spekter av nettjenester.
• Valgfrihet. Alle skal kunne dra fordeler av et åpent og rettferdig digitalt miljø, være beskyttet mot ulovlig og skadelig innhold og stå sterkt ved interaksjon med algoritmer og systemer med kunstig intelligens.
• Deltakelse. Folk skal kunne delta i den demokratiske prosessen på alle nivåer og ha kontroll over sine egne data. Store plattformer skal sørge for åpne demokratiske debatter, herunder redusere risiko for desinformasjon og beskytte ytringsfrihet.
• Sikkerhet. Alle bør ha tilgang til digitale teknologier, produkter og tjenester som er trygge, sikre og personvernbeskyttet. Personer, virksomheter og offentlige institusjoner skal beskyttes mot cyberkriminalitet, og de som forsøker å undergrave sikkerheten på nettet skal holdes ansvarlig.
• Bærekraft. For å unngå betydelig skade på miljøet, og for å fremme en sirkulær økonomi, bør digital produkter og tjenester utformes, produseres, brukes, kastes og resirkuleres på en måte som minimerer deres negative miljømessige og sosiale påvirkning.

Kommisjonen ønsker at disse rettighetene og prinsippene skal sette en global standard for beskyttelse av digitale rettigheter, skriver EUobserver, og viser til at USA og Kina så langt har vært ledende i den digitale omstillingen. «Under presentasjonen av forslaget sa kommisær for det indre marked, Thierry Breton, at prinsippene representerer en tredje vei å gå som ligger mellom den amerikanske tilnærmingen der de store teknologivirksomhetene dominerer, til den kinesiske tilnærmingen der staten dominerer», skriver EU-delegasjonens IKT-råd Camilla Ongre i en omtale av Kommisjonens fremleggelse. Kommisjonen har presentert lovforslag for å regulere nettplattformer og beskytte grunnleggende rettigheter, blant annet gjennom Digital Services Act og Digital Markets Act, lovforslag om politisk reklame og grunnleggende regler for bruk av kunstig intelligens, og det kommende lovforslaget om europeisk mediefrihet (European Media Freedom Act).

Utkastet til erklæring reflekterer Kommisjonens visjon for Europas digitale omstilling som ble presentert i mars 2021 med meddelelsen EUs digitale kompass: målene for 2030. I september 2021 ble de digitale målene konkretisert i et forslag til etablering av politikkprogrammet Veien mot det digitale tiåret. Programmet er merket EØS-relevant.

Europaparlamentet og Rådet skal nå diskutere utkastet, og Kommisjonen har et mål om at EU-institusjonene tilslutter seg erklæringen innen sommeren.