Danmarks nye utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi ble lagt fram 31. januar. I innledningen vises det til at «Verden står i en global værdikamp, der presser danske kerneinteresser […] Derfor skal dansk udenrigs- og sikkerhedspolitik fremover sætte kurs efter et værdipolitisk kompas. Så vi ved, hvad vi kæmper for. Hvem vi kæmper med. Og hvad vi kæmper imod».

Strategien legger vekt på at dansk trygghet starter med sterke allianser: EU, NATO, USA og FN. Det slås fast at EU er Danmarks viktigste utenrikspolitiske plattform, og at Danmark vil være «i hjertet af et EU, der leverer resultater for borgerne». Ut over dette åpner Danmark også for grønne strategiske partnerskap med andre land, særlig land med store klimautslipp. Dette skal bidra til en sosialt rettferdig grønn omstilling, og også bane vei for å styrke eksporten av grønne danske løsninger. Nordisk samarbeid omtales i liten grad i strategien (3 ganger). Arktisk omtales i alt 47 ganger, hvor et viktig mål er at Arktis skal være et lavspenningsområde. Det understrekes at arktiske NATO-allierte har en særlig rolle, kunnskap og ansvar for utviklingen i regionen.

Strategien er bygget opp over fem hovedområder. De er omtalt nedenfor, med vekt på hva den danske regjeringen skriver om EU-samarbeidet:

Verdidiplomati
Danmark skal arbeide for et sterkere EU på den globale scenen, som tar ledelsen i verdikampen. Danmark skal stå opp overfor land i Europa som ikke respekterer felles spilleregler, demokratiske verdier og respekt for menneskerettigheter.

Trygghetsdiplomati
Danmark skal stå sammen med EU, NATO og likesinnede land om robuste svar på nye trusler som cyberkriminalitet og -angrep, desinformasjon og fiendtlig innblanding. Danmarks og Europas beredskap og forsyningssikkerhet (vaksiner, råstoffer og energi) skal sikres, gjerne i samarbeid med USA. Danmark støtter utviklingen av et europeisk strategisk kompass, hvor EU skal ta et større sikkerhetspolitisk ansvar, samtidig som man skal styrke den politiske dialogen mellom NATO og EU.

Klimadiplomati
EU startet som en Kull- og stålunion – nå skal EU være en Klimaunion. Danmark skal «erklære krig» mot kull, fremme en grønn omstilling og presse på for at EU benytter sin globale tyngde til å presse verdens mest «fodslæbende» land.

Migrasjonsdiplomati
Mennesker skal ikke sette livet på spill i jakten på en bedre fremtid i Europa og Danmark, men derimot sikres muligheter der de bor. Regjeringen vil arbeide for å få flyttet asylsaksbehandlingen av spontane asylsøkere og eventuelle etterfølgende beskyttelse, til mottakssentre utenfor EU. Samtidig skal man forebygge irregulær migrasjon ved å intensivere Danmarks og EUs innsats langs de viktigste migrasjonsrutene til Europa.

Økonomisk diplomati
Danmark skal arbeide for at EUs indre marked og handelspolitikk styrker dansk økonomi, fremmer dansk eksport, og skaper grønn omstilling og gode arbeidsvilkår. Det innebærer at EU må få en mer verdibasert og strategisk tilgang til handelspolitikken. Regjeringen vil arbeide for å minske EUs avhengighet av tredjeland innenfor samfunnskritiske sektorer. Det vises til dansk deltakelse i EUs industriallianser innenfor hydrogen, råvarer, og industridata, edge- og skyteknologi, og i den kommende industrialliansen for prosessor- og halvlederteknologi. Regjeringen fastholder en grunnleggende restriktiv linje overfor økt bruk av statsstøtte, for å unngå et Europa hvor statsstøtte brukes for å beskytte industri som på sikt ikke er konkurransedyktig.

«Europa skal kunne mere selv. Vi skal gøre os mere uafhængige og være i stand til at løse de meget komplekse udfordringer, der møder os. Det vil vi aktivt arbejde for i EU. Derfor vil regeringen også invitere Folketingets partier til drøftelser om en ny europapolitisk aftale», uttalte statsminister Mette Frederiksen da strategien ble lagt fram.

Danmarks forsvarsforbehold omtales ikke i strategien, på tross av at forsvarspolitikk og eksterne trusler er sentralt. Utenriksminister Jeppe Kofod (S) tilbakeviste at forsvarsforbeholdet er et problem: «Der er ikke noget i forsvarsforbeholdet, som gør, at vi ikke kan føre den udenrigs-, forsvars- og sikkerhedspolitik, som vi gerne vil». Forsvarsforbeholdet innebærer at Danmark ikke deltar i deler av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk som påvirker forsvarsområdet, som EUs militære operasjoner. Danmark har ikke stemmerett i Ministerrådet når forsvarspolitikk behandles. 

Forrige uke presenterte den svenske EU-ministeren, Hans Dahlgren (S), sin EU-deklaration for Riksdagen, med påfølgende debatt. Den svenske regjeringen har tre klare prioriteringer for svensk politikk, og disse gjelder også for EU-politikken og for det kommende formannskapet i EU første halvår 2023:

• å bryte segregeringen og bekjempe kriminalitet
• å øke tempoet i klimaomstillingen
• å ta tilbake den demokratisk kontrollen over velferden

Den svenske regjeringen er kritisk til EUs skogpolitikk, og Dahlgren sa i sin redegjørelse: «Skogen har en central roll i klimatarbetet. Regeringen slår vakt om skogens klimatnytta, både som kolsänka och som en källa till hållbart producerade råmaterial som ersätter fossilbaserade produkter. Det svenska skogsbruket ska inte detaljregleras i Bryssel». Regjeringen mener også en dreining mot økt proteksjonisme i EU er feil vei å gå: «Regeringen är benhård i sin strävan att värna EU:s öppenhet mot omvärlden. Vi ska slå vakt om den modell som gjort svenska exportföretag så framgångsrika och som skapat så pass många jobb i Sverige». For en omtale av EU-erklæringen og debatten, se Europaportalen.se.