«Today, we managed to achieve a delicate balance which will boost innovation and uptake of artificial intelligence technology across Europe. With all the benefits it presents, on the one hand, and full respect of the fundamental rights of our citizens, on the other», uttaler Ivan Bartoš, visestatsminister for digitalisering  og minister for regional utvikling i formannskapslandet Tsjekkia, i Rådets pressemelding.

I det tsjekkiske formannskapets kompromissforslag, som ble vedtatt på rådsmøtet 6. desember, begrenses blant annet definisjonen av KI-systemer til systemer som utvikles gjennom maskinlæring og logikk- og kunnskapsbaserte metoder, for å skille de fra enklere programvaresystemer. Rådet utvider forbudet mot bruk av KI-teknologi til sosiale poengsystemer (social scoring), til også å omfatte private aktører. Bestemmelsen som forbyr bruk av KI-systemer for å utnytte sårbarheter hos en spesifikk gruppe personer, utvides til også å omfatte personer som er sårbare på grunn av sin sosiale eller økonomiske situasjon.

I Kommisjonens forordningsforslag plasseres KI-systemer for biometrisk fjernidentifisering (som ansiktsgjenkjenning) i kategorien for høy risiko, og de vil bli omfattet av strenge krav. Bruk av slike systemer på offentlige plasser i sanntid til rettshåndhevelsesformål foreslås i prinsippet forbudt, men det kan gis unntak ved særlige tilfeller (kidnapping, terrorhandlinger, alvorlig kriminalitet) som krever godkjenning av et rettslig eller uavhengig organ. Rådet skriver i pressemeldingen at de har klargjort de tilfellene hvor slik bruk er absolutt nødvendig for rettshåndhevelsesformål, og hvor rettshåndhevende myndigheter unntaksvis bør gis tillatelse. Rådet har også vedtatt at formål knyttet til nasjonal sikkerhet og forsvar, samt militære formål, ikke omfattes av KI-forordningens virkeområde.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC skriver i en pressemelding at de er skuffet over Rådets felles holdning: «EU Member States are letting consumers down with their position […] national governments failed to improve protection from harmful AI systems, such as facial recognition by private companies in publicly accessible places. They have also ignored calls to grant consumers basic rights when they are subject to automated decisions or interact with an AI system. All this reinforces how crucial it is the Parliament stands up for consumers when they adopt their position on the AI Act in the new year», uttaler Deputy Director General Ursula Pachl.

Europakommisjonens forslag til en rettslig ramme for kunstig intelligens ble lagt frem 21. april 2021. For å regulere KI-systemer ønsker Kommisjonen en risikobasert tilnærming med fire risikonivåer, fra uakseptabel risiko til minimal risiko. Kommisjonen foreslår at nasjonale markedskontrollmyndigheter skal overvåke de nye reglene, og at det opprettes et europeisk organ for kunstig intelligens (European Artificial Intelligence Board) for å fremme gjennomføringen og utviklingen av KI-standarder. KI-rådet skal bestå av representanter fra de nasjonale tilsynsmyndighetene, det europeiske datatilsynet (European Data Protection Supervisor) og Kommisjonen, og skal utstede anbefalinger til Kommisjonen om høyrisiko KI-systemer og andre elementer som er relevant for å implementere det nye regelverket. KI-rådet skal også fungere som et kompetansesenter som nasjonale tilsynsmyndigheter kan konsultere.

Rådets vedtak åpner for trilogforhandlinger med Kommisjonen og Europaparlamentet. Det er ventet at Parlamentets posisjon blir klar våren 2023.