Europakommisjonens oversikt over nye saker første halvår 2022, er en foreløpig liste over Kommisjonens planer, sist oppdatert 21. desember. Den omfatter kun viktige politiske initiativ, og Kommisjonen presiserer at den kan endres og at saker kan utsettes. I EU/EØS-nytt 17. september 2021, skrev vi om Kommisjonens tilsvarende oversikt for høsten 2021. Noen av sakene vi omtalte den gangen har blitt utsatt, og er overført til 2022-listen: bærekraftig bedriftsledelse, og ny datalov og deling av helsedata.

Nedenfor er et utvalg av noen av de sakene som er oppført på Kommisjonens oversikt for første halvår 2022:

26. januar: forslag til digitale prinsipper
Forslaget omtales i EUs strategi (digitale kompass) for hvordan EU skal nå sine digitale målsetninger frem mot 2030. De digitale prinsippenes skal være retningsgivende for EU og medlemslandene når det utarbeides digitale regler og bestemmelser. Målet er at fordelene ved digitalisering kommer alle borgere til gode. Prinsippene skal forankres i alle de tre EU-institusjonene.

9. februar: forsvarspakke og rompakke
Forsvarspakken inneholder ikke lovgivning, men et veikart for kritiske sikkerhets- og forsvarsteknologier. Formålet er å øke forskning, teknologiutvikling og innovasjon, for å redusere EUs strategiske avhengigheter. Det vil også bli lagt fram en meddelelse om Kommisjonens bidrag til Europas sikkerhet og forsvar. I handlingsplanen for synergi mellom sivil industri, forsvarsindustri og romindustri, som ble lagt fram av Europakommisjonen 22. februar, ble det varslet et nytt EU Observatory of Critical Technologies, som skal ligge under Kommisjonen.

Rompakken (space package) vil inneholde en strategi for å bygge opp et rombasert globalt EU-system for sikker kommunikasjon, og EU-lovgivning for å sikre standarder og regler knyttet til Space Traffic Management (STM). Pakken er viktig i Kommisjonen arbeid med å styrke Europas strategiske autonomi og motstandskraft.

Det viktigste som skjer på forsvarsområdet denne våren er vedtaket av et såkalt strategisk kompass. Dette er det medlemslandene (Rådet) – ikke Kommisjonen – som styrer. Det strategiske kompasset skal etter planen vedtas av EUs statsledere på toppmøtet 24. til 25. mars 2022, og vil gi retning for EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk de neste 5-10 årene. Rompolitikk er også en viktig del av det strategiske kompasset, og både forsvars- og rompolitikk er sentralt i programmet for Frankrikes formannskap i EU første halvdel av 2022.

15. februar: bærekraftig bedriftsledelse
Et lovforslag om et rammeverk for bærekraftig bedriftsstyring(sustainable corporate governance) skulle ha vært lagt fram i begynnelsen av 2021, men ble utsatt etter mye kritikk, blant annet fra nordisk næringsliv. Det er fortsatt usikkert om forslaget vil bli lagt fram i februar eller utsatt igjen. Saken var på høring høsten 2020, og gjelder nye og strengere krav til selskapers ansvar for klima og menneskerettigheter. Målet er å motvirke at selskapers kortsiktige finansielle interesser skal være i konflikt med de langsiktige bærekraftmålene. I mars i år vedtok Europaparlamentet en egen rapportmed innspill knyttet til aktsomhetsvurderinger (due diligence) hvor det stilles krav til at bedrifter skal identifisere risiko og hindre alvorlige brudd på menneskerettigheter, helse og miljø både i egen virksomhet og leverandørkjeder. «I Norge har EU-forslaget fått påfallende lite oppmerksomhet, til tross for at det kan få betydning for store deler av norsk næringsliv», skriver Tore Bråthen og Stine Winger Minde i et innlegg i Dagens Næringsliv 1. januar 2022. Kritikere er blant annet redd for styreansvaret blir mer uklar, og at det er egnet til å forskyve eiermakt til ledermakt. 

23. februar: ny datalov (Data Act)
Europakommisjonen ønsker å skape et velfungerende indre marked for data, noe som ble presentert i datastrategien fra februar 2020. Datastyringsforordningen, Data Governance Act (DGA), ble vedtatt like før nyttår, som det første initiativet i strategien. I februar i år følger Kommisjonen opp med et forslag til ny forordning, omtalt som Data Act. Den skal gi en ramme for deling av data mellom virksomheter, og mellom virksomheter og nasjonale myndigheter. Ifølge høringen vurderer Kommisjonen å pålegge selskaper å dele noen av sine data med myndigheter og andre selskaper. Målet er å finne den rette balansen mellom tilgangsrettigheter og incitamenter til å investere i data, uten å endre dagens databeskyttelsesregler.

16. mars: Nødinstrument for det indre marked
Kommisjonen vil foreslå lovgivning omtalt som Single market emergency instrument. Det vil ta utgangspunkt i erfaringene fra pandemien og kan ifølge Politico gi økt myndighet til Kommisjonen for å sikre forsyningskjedene ved framtidige kriser. Forslaget kan inneholde regler for eksportkontroll, og verktøy for innhenting av informasjon fra selskaper om produksjon, lagre og forsyningskjeder. I tillegg kan det også inkludere tiltak for å håndtere strukturelle strategiske avhengigheter, som råvarer og bestanddeler i legemidler. Nødinstrumentet omtales i EUs reviderte industristrategi fra mai 2021.

30. mars: sirkulærøkonomi – pakke I
Den første pakken vil inneholde en rekke initiativ, blant annet:

• Bærekraftige produkter: Det skal legges fram et forslag til et rettslig rammeverk for å bringe alle produkter produsert eller solgt i EU i tråd med tekniske standarder for bærekraft. Samtidig skal også økodesigndirektivet revideres slik at det omfatter flere typer produkter. Det er utarbeidet EØS-notat om det kommende initiativet og Miljødirektoratet har gitt innspill i en tidlig fase.
• Grønne påstander: Det skal legges fram et forslag til forordning om krav til bruk av en standard metode når selskaper skal underbygge miljøpåstander om produkter. Metoden er allerede i bruk og omtales som EU Product and Organisation Environmental Footprint methods (PEF og OEF). Formålet er å redusere risikoen for falske grønne påstander (grønnvasking).
• Forbrukermakt i det grønne skiftet: Kommisjonen skal legge fram et lovforslag om overordnede informasjonskrav for forbrukerprodukter. Det vil bli supplert med sektorlovgivning med krav til enkeltprodukter og produktgrupper.

5. april: utslipps- og forurensningspakken
Pakken vil inneholde et forslag til revisjon av industriutslippsdirektivet. Dette ble varslet i Kommisjonens handlingsplan for nullutslipp, og forslaget har som mål å redusere forurensning fra store industrianlegg. Pakken omfatter også tre andre initiativ: en gjennomgang av regelverket for fluorholdige klimagasser, endring av ozonforordningen og videreutvikling av utslippsstandardene for kjøretøy (post-Euro 6/VI).

5. april: helsedata
Forslaget til direktiv om det europeisk helsedataområdet skulle etter planen vært lagt fram i oktober 2021. Formålet er å forenkle deling av helsedata over landegrensene i Europa, og å sikre innbyggernes kontroll med egne data. I tillegg skal direktivet bidra til å fremme bruk av helseopplysninger i forskning og politikkutforming, understøtte digitale helsetjenester og avklare spørsmål knyttet til bruk av kunstig intelligens på helseområdet. Rammene for enklere datadeling ble vedtatt like før nyttår, da Rådet og Parlamentet ble enige om datastyringsforordningen, Data Governance Act (DGA). Den legger rammer for de sektorspesifikke dataområdene – hvor det kommende forslaget om helsedata vil være det første.

27. april: urettmessige rettssaker rettet mot journalister (SLAPP)
SLAPP-saker omtales som «rettslig trakassering», og er urettmessige rettssaker for å stoppe journalister eller organisasjoner gjennom å innlede tidkrevende og kostbare rettsprosesser. I Kommisjonens 2021 Rule of Law Report omtales disse søksmålene som «a serious concern in several Member States». Kommisjonen mener SLAPP både har en nasjonal og grensekryssende dimensjon, og at det derfor er behov for et EU-direktiv og kanskje også en ikke-bindende rekommandasjon.

1. juni: turisme og korttidsutleie
Det har vært et press på Kommisjonen for å ta et initiativ på EU-nivå for å adressere utfordringene korttidsutleie har skapt for kommuner og byer. Utfordringer er blant annet knyttet til plattformer som Airbnb. Høsten 2021 var et første veikart for en kommende forordning på høring. Kommisjonen skriver at formålet er å «fremme en ansvarlig, rettferdig og troverdig vekst i korttidsutleie som en del av et avbalansert turismeøkosystem».

1. juni: straksbetalinger
Europakommisjonen skal legge fram et initiativ om felleseuropeiske straksbetalingsløsninger. Målet er å gjøre betalinger over landegrensene lettere, raskere og billigere. Det kommer ikke fram om det vil være et lovforslag eller et ikke-rettslig initiativ. Kommisjonen ønsker også å se nærmere på gebyrer og betalingsalternativer. EUs finansministre støttet initiativet på ECOFIN-møtet 16. mars 2021. Den danske regjeringen mener et EU-initiativ for straksbetalinger må ta hensyn til velfungerende løsninger i medlemslandene.

7. juni: havforvaltning og maritim sikkerhet
Kommisjonen skal legge fram en meddelelse om internasjonal havforvaltning. Initiativet omtales i strategi for en bærekraftig blå økonomi i EU, hvor Kommisjonen skriver: «Indsatsen for at fremme af en bæredygtig blå økonomi til gavn for Den Europæiske Union kan ikke stoppe ved vores grænser. Mange værdikæder i den blå økonomi er globale og er udsat for presset fra den internationale konkurrence». En lovgivningspakke om maritim sikkerhet skal også legges fram samme dag, og vil inneholder endringer av tre direktiver: direktivet om gjennomføring av flaggstatskrav (for å tilpasse det til vedtatte regler i IMO), havnestatskontrolldirektivet (for å se på muligheten for mer bruk av elektronisk informasjon og mer målrettede tilsyn), og direktiv om undersøkelse av sjøulykker (for å etablere et permanent EU-organ for ulykkesetterforskning).

29. juni: ny lovgivning om pressefrihet (Media Freedom Act) 
Endelig dato for dette nye lovforslaget er usikker. Angrep på journalister i Europa var ett av temaene i Kommisjonspresident Ursula von der Leyens tale om Unionens tilstand 15. september i år. Hun understreket at de som truer pressefriheten må stanses, og at Europa trenger en lov som garanterer mediehusenes uavhengighet. Like før nyttår ba Kommisjonen om innspill til en ny forordning, og denne uken åpnet de en offentlig høring – begge med frist 21. mars i år.

20. juli: sirkulærøkonomi – pakke II
Kommisjonen skal legge fram et politisk rammeverk for biobasert, biologisk nedbrytbar og komposterbar plast. Et veikart var på høring i høst. Miljødirektoratet skriver i sitt høringgsvar at: «it is important that the policy framework considers the variety of climatic conditions, as well as the variety in waste treatment plants across Europe». Pakken omfatter også revisjon av avløpsdirektivet og emballasjedirektivet. I regjeringens EØS-notat om den kommende revisjonen av emballasjedirektivet står det at Kommisjonen vil se på mulighetene for bedre emballasjedesign for å fremme ombruk og materialgjenvinning, økt bruk av materialgjenvunnet råvare i emballasje, tiltak for å unngå overemballering og for å redusere mengdene emballasjeavfall.

European Chips Act (ingen dato)
Ny lovgivning for å for å fremme tilgangen til mikrochips i Europa ble først omtalt av Kommisjonen høsten 2021. Kommisjonen mener det er behov for en felles europeisk visjon og strategi, både knyttet til økonomisk vekst og geopolitiske interesser. Det pekes på tre viktige områder: en felles forskningsstrategi, en felles plan for å øke produksjonskapasiteten og et rammeverk for internasjonalt samarbeid og partnerskap. Like før nyttår sendte Tyskland, sammen med flere andre EU-land, en formell notifikasjon til Kommisjonen av en søknad om IPCEI (Important Projects of Common European Interest) for mikroelektronikk. IPCEI er særlig aktuelt for nye industriområder som ikke realiseres på grunn av ulike barrierer, og som er definert som særskilt viktig for utviklingen i Europa. Ifølge Innovasjon Norge er ingen norske aktører direkte deltakere i IPCEI-en.

Taksonomi: atomkraft og naturgas (januar)
Kommisjonens delegerte rettsakt om taksonomiregelverket knyttet til naturgass og atomkraft er ikke oppført i listen over nye saker i 2022. Den skulle ha vært lagt fram i juni, men har vært utsatt flere ganger. I en pressemelding 1. januar 2022 skriver Kommisjonen at rettsakten vil bli lagt fram i løpet av januar. I Kommisjonens utkast er både naturgass og atomkraft klassifisert som bærekraftige, i en overgangsfase og med klare betingelser. Utkast er for tiden til vurdering i Expert Group on Sustainable Finance (representanter fra medlemslandene) og i Platform on Sustainable Finance (Kommisjonens rådgivende organ). Fristen for å gi uttalelser er utsatt fra 12. til 21. januar. Deretter skal Kommisjonen vurdere innspillene og legge fram den endelige teksten på den delegerte rettsakten.  Rådet og Europaparlamentet kan ikke gjøre endringer i den delegerte rettsakten, men kan vedta eller forkaste den i løpet av fire (om nødvendig seks) måneder. I Rådet kreves det kvalifisert flertall for å forkaste en delegert rettsakt (55 prosent av medlemslandene og 65 prosent av befolkningen).