Kommisjonen la 7. november frem forordningsforslaget som skal gi mer åpenhet om markedet for korttidsutleie (short-term rentals, STR). Ifølge Kommisjonen utgjør korttidsutleie en fjerdedel av alle turistinnkvarteringer i EU og antallet er stigende, blant annet som følge av utviklingen i plattformøkonomien. Selv om korttidsutleie av boliger innebærer fordeler for utleiere, turister og turismesektoren, kan det medføre utfordringer for lokalsamfunn, som mangel på tilgjengelige boliger, stigende boligpriser og uforholdsmessig store turiststrømmer. Med forordningsforslaget ønsker Kommisjonen å strømlinjeforme innsamling og deling av data fra utleiere og plattformer, som igjen skal legge grunnlaget for effektive og forholdsmessige lokale tiltak. Kommisjonen vil blant annet:

• Harmonisere registreringskravene for utleiere og utleieobjekter. Unike registreringsnummer skal utstedes for å identifisere verter og utleieobjekt. Registreringsordningene skal være brukervennlige og fullstendig nettbasert.

• Klargjøre reglene for å sikre at registreringsnummeret blir vist og kontrollert. Plattformene skal gjøre det lettere for utleiere å vise sitt registreringsnummer, og foreta kontroller for å sikre at verter har registrert seg og angitt riktig registreringsnummer. Offentlige myndigheter vil kunne suspendere registreringsnummer og pålegge plattformer å slette utleiere som ikke overholder reglene.

• Forenkle datadeling mellom plattformer og myndigheter. Plattformer pålegges månedlig automatisk å videresende data til myndighetene om antall utleide overnattinger og antall gjester. Små plattformer og mikroplattformer vil få en enklere rapporteringsplikt.

• Gjenbruke data som genereres fra det nye regelverket. Sammenstilte og anonymiserte data skal bidra til turismestatistikken som Eurostat utarbeider og inngå i det kommende europeiske dataområdet for turisme.

• Etablere en effektiv ramme for gjennomføring. Nasjonale myndigheter skal overvåke regelverket, og innføre relevante sanksjoner.

Ifølge Kommisjonen vil ikke forslaget påvirke nasjonale myndigheters muligheter til å regulere korttidsutleie. Det skal tilpasses gjeldende registreringsordninger i medlemslandene, og respektere nærhetsprinsippet og offentlige myndigheters kompetanser. I forslaget bevares nasjonale og lokale myndigheters mandat til å utforme regler for korttidsutleie, for eksempel knyttet til helse, byplanlegging, sikkerhet og skattelegging.

Dansk Erhverv er positive til Kommisjonens fremleggelse, og uttaler til Altinget.dk at forslaget vil gjøre det lettere for myndighetene å håndheve de danske reglene for utleie av private boliger, som blant annet setter et tak for hvor mange dager i året en leilighet kan utleies: «Vi har ønsket og efterspurgt det her meget længe», uttaler markedssjef for turisme Lars Ramme Nielsen. Også Københavns overborgermester Sophie Hæstorp Andersen er glad for Kommisjonens initiativ: «Det er selvfølgelig et problem for København, når vi ser at lejligheder står tomme kun med det formål at blive lejet ud på Airbnb. Det kunne have været et hjem for en københavner – og turisten kunne have boet på et af vores mange hoteller i stedet […] Det er et skridt mod at kunne bekæmpe den type Airbnb-udlejning, som reelt fungerer som ulovlig hoteldrift».

Airbnb skriver i en pressemelding at de ønsker harmoniserte EU-regler velkommen: «These proposals provide a framework for Airbnb to scale our collaborations with governments and make it easier for everyday Europeans to share their homes and follow the rules. We have long-supported the EU’s work on new STR  rules».

Forordningsforslaget om korttidsutleie vil supplere det nylig vedtatte lovforslaget om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), som sammen med Digital Markets Act (DMA) utgjør EUs nye regulering av plattformøkonomien. Euractiv skriver at de nasjonale DSA-koordinatorene vil få oppgaven med å håndheve regelverket for korttidsutleie. Den norske regjeringen vurderer for øyeblikket DSA/DMA, og utenriksminister Anniken Huitfeldt redegjorde for det nye regelverket i Europautvalget 27. oktober: «De nye reguleringene anses som EØS-relevante. Nå starter det formelle arbeidet med å vurdere om dette er akseptabelt og eventuelle behov for tilpasningstekst. En eventuell nasjonal gjennomføring vil kreve lovendring».