Sluttrapporten fra Konferansen om Europas framtid ble overlevert 9. mai. Rapporten er et resultat av at borgere har deltatt i møter og arrangementer på europeisk, regionalt og nasjonalt nivå i ulike fora – også på digitale plattformer. EUs tre institusjoner har sammen ledet arbeidet gjennom et Executive Board, hvor også nasjonale parlament har vært representert. Resultatet av prosessen mellom borgere og politikere er en rapport med 49 forslag som inneholder konkrete mål, og mer enn 320 tiltak fordelt på ni emner.

Folketingets EU-nyt omtaler arbeidet i konferansen og gir en oversikt over anbefalingene. I notatet vises det til at følgende generelle mål går igjen i mange anbefalinger fra flere arbeidsgrupper:

• Et sterkere og selvstendig EU, som er mer uavhengig på områder som energi, teknologi, råvarer, matvarer og medisinsk utstyr.
• Mer bærekraft i produksjonen, handelsavtaler, hverdagen, landbruket, energiforsyningen og undervisningen.
• Et sosialt rettferdig og mer solidarisk EU.
• Forsvar av EUs verdier og rettsstatsprinsipper i og utenfor EU.
• Bedre involvering av borgerne i EU-beslutninger.

Europaparlamentet støttet allerede 4. mai det arbeidet som er gjort under EUs framtidskonferanse, og sa seg klar til å støtte eventuelle traktatendringer om det er nødvendig. Parlamentet støtter både forslaget om at Parlamentet skal få rett til å legge fram forslag til nytt regelverk (initiativrett) og at det blir slutt på kravet om enstemmig vedtak i Rådet. Parlamentet ga konstitusjonskomiteen (AFCO) i oppgave å utarbeide et forslag til reform av EU-traktatene som kan behandles allerede i juni. En slik reform skal skje gjennom et EU-konvent, i tråd med artikkel 48 i traktaten om den Europeiske Union. I denne prosessen bør EU gå over til en mer bærekraftig, rettferdig og motstandsdyktig vekstmodell med særlig vekt på SMB'er, uttalte parlamentarikerne, og anbefalte at den europeiske søyle for sosiale rettigheter gjennomføres fullt ut.

I forbindelse med overlevering av rapporten 9. mai, var det et arrangement hvor lederne av de tre EU-institusjonene holdt taler: kommisjonspresident Ursula von der Leyen, parlamentspresident Roberta Metsola og president Emmanuel Macron, som representerte Rådet.

Ursula von der Leyen viste i sin tale til at mye kan gjøres raskt, og at hun allerede i State of the Union-talen i september vil presentere de første forslagene. Noen av forslagen kan gi ny drivkraft i lovgivning som er til behandling (innføring av minstelønn og Fit for 55-pakken) og til kommende lovgivning (reduksjon av avfall fra emballasje og forbud mot salg av produkter framstilt ved tvangsarbeid). Samtidig understreket hun at krav om enstemmighet på noen sentrale områder ikke gir mening hvis man ønsker å gå raskere fram, og dersom man ønsker at EU skal spille en større rolle innen for eksempel helse eller forsvar. Von der Leyen støttet traktatendringer dersom dette er nødvendig for å få EU til å fungere bedre.

Frankrikes president Emmanuel Macron støttet i sin tale Parlamentets forslag om å nedsette et EU-konvent, hvor formålet er å endre EU-traktatene. Han tok også til orde for å diskutere et såkalt «forsterket samarbeid», hvor enkelte land går foran: «Vi 27 medlemslande skal stå sammen og gå videre. Vi må ikke være uambitiøse, bare fordi vi er 27. Hvis nogen ønsker at gå hurtigere, så lad dem da gøre det». Macron vil diskutere forslaget om traktatendring med EUs statsledere på toppmøtet i juni.

Et konvent er en forsamling av politikere fra EU-landene (regjering og parlament) og EUs institusjoner som skal løse en spesiell oppgave – for eksempel å endre traktatene. Mens det kreves simpelt flertall for å nedsette et konvent, kreves det enstemmighet når traktatendringer skal vedtas. Vedtatte traktatendringer må godkjennes i alle nasjonale parlament.

Allerede samme dag, 9. juni, sendte 13 EU-land et åpent brev, hvor de skriver at tiden ikke er inne for traktatendringer. «This would entail a serious risk of drawing political energy away from the important tasks of finding solutions to the questions to which our citizens expect answers and handling the urgent geopolitical challenges facing Europe». De 13 medlemslandene sa at de ønsker å studere konferansens forslag i detalj og gi dem en seriøs oppfølging. De understreker imidlertid at enhver reaksjon må respektere de respektive kompetansene til EU-institusjonene, samt prinsippene om subsidiaritet og proporsjonalitet. Brevet er underskrevet av de nordiske og baltiske landene, samt Bulgaria, Kroatia, Malta, Polen, Romania, Slovenia og Tsjekkia.

Macron tok i sin tale også opp et spørsmål om hvordan man kan organisere Europa politisk på en bredere måte enn EU: «It’s our historic obligation to respond to that today and to create what I would call a European political community». Macron vil tillate europeiske land som støtter EUs kjerneverdier å samarbeide om sikkerhet, energi, transport, infrastruktur, investeringer og bevegelse av personer, sa den franske presidenten. Deltakelse vil ikke påvirke et lands søknad om EU-medlemskap, og skal også være åpen for land som har forlatt EU. Han forventet at et slikt forslag vil bli møtt med skepsis fra land som ønsker EU-medlemskap. Men Macron mente at en slik ny «community» var nødvendig fordi land som ønsker EU-medlemskap, som Ukraina, må ventet i årevis og til og med tiår før de kan bli medlem.

Rapporten fra Konferansen om Europas framtid skal nå behandles i hver av de tre EU-institusjonene. De skal undersøkes hvordan forslagene effektivt kan følges opp innenfor rammene og kompetansen til de enkelte institusjonene. Europaparlamentets raske respons, med mål om en resolusjon om traktatendringer i juni i år, kan sette press på Rådet om å ta stilling allerede under det franske presidentskapet.