Handlingsplanen for sikker og bærekraftig energi til overkommelige priser (REPowerEU) ble lagt fram 8. mars. «Vi skal frigøre os fra afhængigheden af russisk olie, kul og gas. Vi kan ganske enkelt ikke forlade os på en leverandør, som eksplicit truer os. Vi er nødt til at handle nu for at afbøde virkningerne af de stigende energipriser, diversificere vores gasforsyning for næste vinter og sætte skub i omstillingen til ren energi», uttalte Kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Uavhengig av russisk gass innen 2030
Importen av russisk gass skal erstattes med LNG-gass og import via rørledninger fra andre land, som Norge, USA, Algerie og Qatar. Innen neste vinter skal gasslagrene være fylt minst 90 prosent. Et lovforslag om gasslager skal legges fram i april. Nærmere to tredjedeler av russisk gassimport skal kuttes innen utgangen av 2022, og planen er å være uavhengig av russisk gass lenge før 2030. Kommisjonen ønsker også å doble produksjonen av biometan, og øke produksjonen og importen av fornybar hydrogen.

Økt fart i omstillingen til ren energi
Kommisjonen ønsker en stor satsning på solceller på taket av boliger, offentlige bygninger og gårder. Installasjon av varmepumper skal økes og det skal satses på energieffektivisering.

Kommisjonen er opptatt av at raskere konsesjonsbehandling og mindre byråkrati for å få fart i utbygging av sol- og vindkraft. Medlemslandene oppfordres til å opprette «go-to»-områder som er spesielt egnet for fornybare prosjekter. Kommisjonen skal publisere en anbefaling i mai for å få raskere prosesser. «We cannot talk about a renewables revolution if getting a permit to build a wind park takes seven years. It is time to treat these projects as being in the overriding public interest – because they are», sa EUs energikommissær Kadri Simson da planen ble lagt fram.

Tiltak for å håndtere høye energipriser
EU-kommissær Simon sa i sitt innlegg at EUs verktøykasse fra oktober i fjor har blitt brukt av nesten alle EU-land, men slik situasjonen nå har utviklet seg er den ikke lenger tilstrekkelig. Kommisjonen foreslår og varsler flere nye tiltak:

• Elektrisitetsdirektivet, artikkel 5, åpner for at landene i dagens ekstraordinære situasjon kan fastsette detaljpriser for husholdninger og mikrobedrifter. Kommisjonen gir i energiplanens vedlegg 1 veiledning for å hjelpe medlemslandene med å utforme ordninger.
• EUs statsstøttereglergir medlemsland mulighet for å yte kortsiktig hjelp til bedrifter og bønder som er rammet av høye energipriser. Kommisjonen viser til EUs retningslinjer for statsstøtte til bedrifter i vanskeligheter, som åpner for støtte til bedrifter med likviditetsbehov.
• EUs retningslinjer for statsstøtte knyttet til kvotehandelsordningen gir mulighet for spesifikt å støtte de sektorene som er mest utsatt for karbonlekkasje på grunn av indirekte utslippskostnader. 
• Kommisjonen skal gjennomføre en høring om et nytt Temporary Crisis Framework for State Aid – tilsvarende det som ble introdusert for å dempe virkningen av pandemien. Formålet er at medlemslandene får mulighet til å kompensere bedrifter for deler av økningen i energikostnadene knyttet til krigen i Ukraina.

For å gjennomføre tiltakene har medlemslandene behov for midler. Kommisjonen viser til at de kan vurdere å skattlegge energiselskaper med uventet høye overskudd på grunn av de eksepsjonelt høye strømprisene, for å kunne omfordele disse til forbrukerne. Vedlegg 2 i energiplanen angir vilkårene disse instrumentene skal oppfylle. Medlemslandene kan også anvende inntekter fra klimakvotene (ETS). 

Politico framhever at Kommisjonen kommer med nye signaler om kraftmarkedet. Til nå har budskapet vært at gass- og elektrisitetsmarkedene er «liquid and well-functioning», og stort sett avvist forslag fra Spania og Frankrike om å endre hvordan engrosprisene på elektrisitet settes. I den nye energiplanen skriver Kommisjonen at den vil: «vurdere mulighederne for at optimere udformningen af elmarkedet med henblik på at høste fordelene ved billig energi. Den vil tage hensyn til den endelige rapport fra Den Europæiske Unions Agentur for Samarbejde mellem Energireguleringsmyndigheder (ACER) og andre bidrag om elmarkedets funktion om fordele og ulemper ved alternative prissætningsmekanismer for elektricitet». ACERs sluttrapport om EUs engrosmarked er ventet i april. Kommisjonen skriver videre at den for å håndtere dagens krisesituasjon vil se på alle mulige alternativer for å begrense gassprisens smitteeffekt på strømprisene, for eksempel midlertidige pristak. Det skal gjennomføres en rask høring av berørte aktører. Deretter vil Kommisjonen foreslå løsningsmodeller i løpet av de kommende ukene.