«Ruslands aggression kræver et historisk modsvar. Danmark skal være rustet til den nye sikkerhedspolitiske situation», står det i pressemeldingen fra den danske regjeringen. Regjeringen (Socialdemokratiet) og Venstre, SF, Radikale Venstre og Konservative ble 4. mars enige om en avtale: Nationalt kompromis om dansk sikkerhedspolitik. Avtalen inneholder tiltak som skal styrke dansk forsvarsberedskap og mulighetene til å manøvrere i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, står det i avtalen. Partiene forplikter seg til i de kommende forhandlingene å arbeide for å gjennomføre prinsippene i avtalen. Andre partier i Folketinget kan slutte seg til avtalen.

Avtalen er inndelt i fem punkter:

1) Styrking av forsvaret for å håndtere Russlandskrisen
Det skal settes av en generell reserve på 3,5 milliarder danske kroner årlig i 2022 og 2023. Midlene skal blant annet dekke økonomiske ubalanser i Forsvaret, økt beredskap, nødvendige innsatser, styrket diplomati og humanitær innsats.

2) Historisk løft av Forsvaret til 2 prosent av BNP
Avtalepartene forplikter seg til i et kommende forsvarsforlik å sikre at Danmarks utgifter til forsvar og sikkerhet løftes varig til 2 prosent av BNP innen utgangen av 2033. Det skal legges vekt på at dansk forsvarsindustri skal få mulighet til å bidra. Det understrekes i avtalen at begge målene i Wales-erklæringen fra 2014 skal nås: BNP-målet og målet om at en viss andel av forsvarsbudsjettet skal gå til investering i nytt materiell. Det kommende forsvarsforliket skal gjelde for ti år. I 2021 var utgjorde utgiftene til forsvar og sikkerhet 1,4 prosent av BNP.

3) Avskaffe forsvarsforbeholdet
Partiene er enige om å anbefale å avskaffe det danske forsvarsforbeholdet, og avholde en folkeavstemning 1. juni. Forsvarsforbeholdet innebærer at Danmark som en hovedregel ikke deltar i de delene av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk som påvirker forsvarsområdet. Det betyr blant annet at Danmark ikke har stemmerett i Rådet når forsvarspolitikk behandles, og at landet ikke deltar i EUs militære operasjoner. Danmark er ikke med i PESCO, det nye forsvarssamarbeidet i EU.

Danmark har siden 1993 hatt fire EU-forbehold: forsvar, euro, overstatlig justis-/retts-samarbeid og unionsborgerskap. Det ble avholdt folkeavstemninger i 2000 og i 2005, hvor danskene stemte nei til henholdsvis euroen og til å endre rettsforbeholdet til en tilvalgsordning.

4) Uavhengighet av russisk gass
Sikkerhetspolitikk og grønn omstilling bør gå hånd i hånd, står det i avtalen. Utfasing av naturgass bør gå raskere og erstattes med energieffektivisering og fornybar energi. Det skal i 2022 undersøkes om det er mulig å midlertidig øke gassutvinningen i Nordsjøen, øke bruken av biogass, og framskynde Baltic Pipe (rørledningen skal frakte gass fra norske felt gjennom Danmark og til Polen og andre land i Øst- og Sentral-Europa). Dette og eventuelle andre tiltak skal bidra til å avhjelpe Europas avhengighet av russisk gass. Avtalepartene er enige om å arbeide for flere felleseuropeiske initiativ.

5) Finansiering
Avtalepartene er enige om å håndtere de økte forsvarsutgiftene i 2022-2023 ved å «lempe» på finanspolitikken. Det kommende forsvarsforliket om 2-prosentmålet skal håndteres innenfor de finanspolitiske rammene: «Det vil betyde, at der sigtes efter underskud på den strukturelle saldo efter 2025 inden for ansvarlige finanspolitiske rammer». Det er enighet om å revidere budsjettloven for å øke grensen for det strukturelle underskuddet til 1 prosent av BNP.

Dansk Folkeparti, Nye Borgerlige og Enhedslisten har ikke sluttet seg til avtalen. Dansk Folkepartis formann, Morten Messerschmidt, kritiserer at det skal holdes en folkeavstemning om forsvarsforbeholdet 1. juni, siden det for tiden er svært usikkert hvilken vei EU har tenkt å gå. Lars Løkke Rasmussen, tidligere statsminister og leder i Venstre – i dag leder i Moderaterne – støtter ønsket om å avvikle forsvarsforbeholdet, men mener at det ikke er lurt å kaste danskene ut i en hasteavstemning i kjølvannet av krigen i Ukraina: «Et opgør med forbeholdene skal ikke bare basere sig på en følelse, men også på eftertanke. Jeg har en bekymring over, om vi nu får sådan en konkurrence mellem partierne om at vise mest mulig handlekraft».

Den danske regjeringen hadde før krigen i Ukraina ingen planer om å avskaffe forsvarsforbeholdet. En meningsmåling høsten 2021 viste at kun hver tredje danske støttet dette. En ny meningsmåling forrige uke viste at 49 prosent nå vil avskaffe forbeholdet, mens 27 prosent vil bevare det.

I flere land har krigen i Ukraina gitt en ny debatt om forsvars- og sikkerhetspolitikken. Også Tyskland har varslet at landet vil bruke over 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Det skal også umiddelbart opprettes et fond på 100 milliarder euro for å styrke forsvaret, og arbeidet med å utvikle neste generasjon jagerfly og stridsvogner sammen med Frankrike skal prioriteres. En rekke land har tatt til orde for at forsvarsutgifter ikke bør regnes med i EUs regler for budsjettunderskudd. Frankrike, Nederland og Tyskland har avvist dette.

Statsministrene i Finland og Sverige møttes 5. mars, og sa etter møtet at de ønsker et styrket sikkerhetssamarbeid. Tirsdag denne uken sendte de et felles brev til presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel. I brevet minner de om EU-traktatens paragraf 42 (7) om gjensidig bistand og hjelp ved et angrep på et EU-land. Sverige og Finland understreker i brevet at EU-lederne i dagens sikkerhetspolitiske situasjon bør være enige og helt klare på at EU også er et sikkerhetsfellesskap for medlemmene, og at en vesentlig del av dette er plikten til gjensidig støtte og bistand.

Brevet er et innspill til møtet mellom EUs statsledere 10. til 11. mars, hvor det blant annet skal vedtas en erklæring om å øke investeringene i EUs forsvar og kapasiteter. Tema for møtet er konsekvensene av Russlands militære aggresjon mot Ukraina, hvordan man kan styrke europeisk suverenitet, redusere avhengigheter og utforme en ny vekst- og investeringsmodell. Ursula von der Leyen sa i Europaparlamentet 1. mars at EU hadde tatt flere skritt i retning av en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk de siste seks dagene enn på de foregående to tiårene.