Kommisjonens forslag til direktiv om bedrifters aktsomhet overfor bærekraft og menneskerettigheter ble lagt fram 23. februar. «Vi kan ikke længere vende det blinde øje til, hvad der sker længere nede i vores værdikæder. Der er behov for en ændring i vores økonomiske model. Der har udviklet sig en dynamik på markedet til støtte for dette initiativ med forbrugere, der presser på for at få mere bæredygtige produkter. Jeg er overbevist om, at mange erhvervsledere vil støtte denne sag», uttalte EU-kommissær Didier Reynders i pressemeldingen.

Kommisjonen ønsker med forslaget å fremme bærekraftig og ansvarlig adferd i de globale verdikjedene. Det er behov for lovgivning på EU-nivå, mener Kommisjonen, og viser til rapporten Study on due diligence requirements through the supply chain. Den viser at de fleste bedrifter som frivillig innfører due diligence-tiltak fokuserer på første ledd i leverandørkjeden. Noen EU-land har eller planlegger egen lovgivning, noe Kommisjonen mener kan føre til rettslig usikkerhet og fragmentering av det indre marked. Kommisjonen håper at de nye EU-reglene kan bli en modell for bærekraftige verdikjeder globalt.

Selskaper som omfattes av direktivet skal overvåke, identifisere og om nødvendig forebygge, avslutte eller avbøte negative påvirkninger som selskapet har på menneskerettigheter og miljø. Dette gjelder egen virksomhet, datterselskaper, og aktiviteter utført i leverandørkjeden. Det siste er begrenset til enheter som selskapet har et etablert forretningsforhold til.

Følgene selskaper omfattes av direktivet:

• EU-selskaper i gruppe 1: alle selskaper med mer enn 500 ansatte og en omsetning på mer enn 150 millioner euro.
• EU-selskaper i gruppe 2: selskaper med mer enn 250 ansatte og en omsetning på mer enn 40 millioner euro, hvor halvparten er generert i en såkalt «high-impact sector». Ifølge Agence Europe er det snakk om tekstiler, landbruk og mineraler. Disse selskapene får en overgangsperiode på to år.
• Selskaper utenfor EU: selskaper som er aktive i EU med en omsetning tilpasset gruppe 1 og 2.

Det foreslås at det er en nasjonal myndighet som skal ha ansvar for tilsyn og ilegge bøter. Kommisjonen påpeker at det er svært viktig at ofre kan få erstatning for skader gjennom saker i nasjonale domstoler. Dette er skader som kunne vært identifisert og unngått/avbøtet gjennom passende due diligence-tiltak.

Selskaper kan innhente kontraktsmessige garantier («contract clauses») fra en leverandør om at de vil overholde due diligence-reglene. Ifølge Agence Europe uttalte Kommisjonen at selskapet som har fått en slik garanti har gjort en betydelig innsats for å unngå negative virkninger, og skal derfor ikke holdes ansvarlig i retten.

Forslaget inneholder også regler for bedriftsstyring. Det innføres plikter for bedriftens ledelse, som skal sikre at due diligence blir en del av hele selskapets virkemåte. Det gjelder blant annet en plikt til å føre tilsyn med gjennomføringen av due diligence og integrere den i bedriftsstrategien. «Endvidere skal lederne, når de opfylder deres forpligtelse om at handle i virksomhedens bedste interesse, tage hensyn til menneskerettigheder, klimaændringer og miljømæssige konsekvenser af deres beslutninger. Hvor virksomhedslederne nyder godt af en variabel aflønning, skal de tilskyndes til at bidrage til bekæmpelsen af klimaændringer med henvisning til forretningsplanen», står det i pressemeldingen. Kommisjonens forslår også at store selskaper (gruppe 1) skal utarbeide en klimaplan i tråd med Paris-avtalens 1,5 gradersmål.

Forslaget fra Kommisjonen har fått en blandet mottakelse. Europaparlamentet, som har vært en pådriver i denne saken, vedtok i januar 2021 en egeninitiert rapport som ga innspill til Kommisjonens kommende lovgivning (se EU/EØS-nytt 28. januar 2021). Parlamentet forslo blant annet at børsnoterte SMB’er og høyrisiko SMB’er burde omfattes av regelverket. Saksordføreren for rapporten, Lara Wolters (S&D, Nederland), ønsker Kommisjonens forslag velkommen, men peker på at små selskaper i høyrisikosektorer også bør dekkes av lovgivningen, og at selskap ikke skal få lov til å gjemme seg bak mindre virksomheter nedover i leverandørkjeden, for eksempel via kontraktsmessige garantier. Lara Wolters ønsker også å styrke klimaaspektet gjennom en tydeligere kobling til målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

European Coalition for Corporate Justice (ECCJ) er også kritisk til «smutthull» i lovgivningen, som gjør at selskaper kan oppfylle sine forpliktelser ved å legge til visse klausuler i sine kontrakter med leverandører og overføre verifiseringsprosessen til tredjeparter.

BusinessEurope, som representerer europeiske arbeidsgiverorganisasjoner, er enig i at det er behov for et rammeverk på EU-nivå, men stiller spørsmål ved om Kommisjonens forslag er gjennomførbart. «It is unrealistic to expect that European companies can control their entire value chains across the world, including “indirect” third party suppliers or even customers», står det i pressemeldingen. BusinessEurope er også kritisk til regler om bærekraftig bedriftsledelse og at EU blander seg inn i styrets ansvar. Dette er også noe nordisk næringsliv har vært kritisk til. DI (Dansk Industri) skriver i pressemeldingen 24. februar at de er uenig i at det innføres EU-regler om bedriftsledelse, og viser til at dette er «regler, som går langt ud over, hvad vi traditionelt opfatter som virksomhedernes ledelsesret. Det er i direkte strid med den måde, vi bedriver virksomhedsledelse på her på vores breddegrader, og det har vi gjort klart og tydeligt opmærksom på i EU. Ifølge Altinget.dk har den danske regjeringen gått inn for at lovforslaget burde vært delt i to: due diligence og bedriftsledelse.

Forslaget fra Kommisjonen er merket som EØS-relevant. «I Norge har EU-forslaget fått påfallende lite oppmerksomhet, til tross for at det kan få betydning for store deler av norsk næringsliv», skriver Tore Bråthen og Stine Winger Minde i et innlegg i Dagens Næringsliv 1. januar 2022. De viser til at de nordiske landene spilte en viktig rolle når forslaget flere ganger har vært utsatt. Den delen av forslaget som gjelder due diligence har mange fellestrekk med den nye norske åpenhetsloven, skriver forfatterne, og mener denne delen har relativt stor oppslutning på EU-nivå.

En meddelelse om anstendig arbeid i hele verden ble lagt fram sammen med direktivforslaget. Avskaffelse av barne- og tvangsarbeid er kjernen i EUs arbeid, og det varsles et lovforslag i løpet av 2022. Her vil Kommisjonen foreslå å forby produkter fremstilt ved tvangsarbeid. Det vil gjelde varer produsert både i og utenfor EU. Meddelelsen omtaler også andre tiltak på området – både gjeldende og kommende – knyttet til blant annet handelspolitikk, internasjonalt samarbeid og samarbeid med andre partnere.