«Europa vil hjælpe dem, der har behov for beskyttelse. Alle, der flygter fra Putins bomber, er velkomne i Europa. Vi vil yde beskyttelse til dem, der søger tilflugt i EU, og vi vil hjælpe dem, der søger en sikker vej hjem til deres eget land».

Dette uttalte Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, i forbindelse med fremleggelsen av Kommisjonens forslag om midlertidig beskyttelse for personer som flykter fra krigen i Ukraina. Kommisjonen foreslo å aktivere direktivet om midlertidig beskyttelse (2001/55/EC), også kalt massefluktdirektivet, jf. direktivet artikkel 5. Dette for å kunne yte rask og effektiv bistand til mennesker på flukt fra krigen, samt gi dem midlertidig beskyttelsesstatus i EU. At direktivet aktiveres innebærer at flyktningene vil få oppholdstillatelse og adgang til utdannelse og til arbeidsmarkedet.

Forslaget ble vedtatt 3. mars 2022 av de europeiske innenriksministrene. Den franske innenriksministeren Gérald Darmanin og EUs innenrikskommissær Ylva Johansson uttalte at avtalen var historisk. Direktivet, som ble vedtatt i etterkant av krigshandlingene i det tidligere Jugoslavia, har aldri tidligere blitt aktivert. Beskyttelsen etter direktivet vil gjelde alle ukrainske statsborgere og deres familier, i tillegg til personer som allerede har internasjonal beskyttelse i Ukraina og deres familier. Minister Darmanin informerte også om at han var i kontakt med sin britiske motpart for å diskutere hvordan man kan la ukrainske flyktninger som ankommer Nord-Frankrike forenes med sine familier i Storbritannia.

Hvorvidt direktivets beskyttelsesgarantier også skal gjelde for innbyggere fra tredjeland, var imidlertid gjenstand for diskusjon. Flere land, deriblant Polen, har uttrykt motstand mot anvendelsen av direktivet på innbyggere fra tredjeland, og ønsker å reservere anvendelsen av direktivet til personer som innehar ukrainsk pass. Rådets franske formannskap utarbeidet et kompromiss som ministrene kunne enes om. Dette innebærer at EUs medlemsland vil ha mulighet til å tilby tredjelandsborgere som er lovlig bosatt i Ukraina en nasjonal beskyttelsesstatus og ikke nødvendigvis midlertidig beskyttelse. Ifølge den franske innenriksministeren skal denne statusen være like beskyttende som den etter direktivet. Ministrene ble også enige om ikke å anvende direktivets artikkel 11, som foreskriver at «En medlemsstat skal tilbagetage en person, der har midlertidig beskyttelse på dens område, hvis den pågældende uden tilladelse forbliver på eller forsøger at indrejse på en anden medlemsstats område» i perioden som rådsbeslutningen gjelder for.

Medlemslandene reduserte imidlertid Kommisjonens forslag om at den midlertidige oppholdstillatelsen, som i utgangspunktet varer i ett år, kunne fornyes for en periode på tre år, til to år.

Kommissær Johansen ønsket velkommen det faktum at EU-medlemslandene hadde vært i stand til å oppnå en enstemmig avtale om et så «giftig emne» som migrasjon. Men hun pekte også på at dersom antallet flyktninger når millioner, vil dette medføre utfordringer for europeiske samfunn.

I Danmark er det inngått en politisk avtale om å vedta en hastelov om midlertidig oppholdstillatelse for personer som er fordrevet fra Ukraina. Avtalen er inngått mellom Socialdemokratiet, Venstre, SF (Socialistisk Folkeparti), Radikale Venstre, Enhedslisten, Liberal Alliance og Kristendemokraterne. Loven skal legges fram og debatteres i Folketinget allerede 14. mars og målet er en endelig avstemning 16. mars. Loven skal i utgangspunktet vare i to år, med mulighet for forlengelse. Den skal omfatte ukrainske statsborgere og personer med flyktningstatus i Ukraina, samt medfølgende kjernefamilie og andre familiemedlemmer forsørget i samme husstand. Ut ifra dagens regelverk, kan ukrainerne være i Danmark i 90 dager. Men da Ukraina ikke er en del av EU, har de ikke adgang til det danske arbeidsmarkedet eller danske velferdsytelser. De kan i stedet søke asyl, noe som imidlertid innebærer at man må leve opp til flere betingelser. 

Den norske regjeringen har også besluttet å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske statsborgere. «Midlertidig kollektiv beskyttelse gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Ukrainere som kommer til Norge nå, kan i første omgang få oppholdstillatelse i inntil et år», sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (SP). Mehl var også i Brussel i forrige uke for å diskutere en felleseuropeisk respons på situasjonen i Ukraina og landene rundt. Videre fremgår av regjeringens pressemelding at ordningen med kollektiv beskyttelse vil tre i kraft i Norge koordinert med andre land i Europa, og at regjeringen vil komme tilbake til detaljene i innrettingen innen kort tid. Samtidig får Utlendingsdirektoratet i oppdrag å etablere flere asylmottaksplasser.

De nærmere detaljene i ordningen lar enn så lenge (9. mars) vente på seg. Regjeringen har lagt seg nært opp til EU siden krigen i Ukraina brøt ut. Spørsmålet er om man også i det kollektive beskyttelsesspørsmålet vil søke å gi likelydende beskyttelse som EU gir i medhold av massebeskyttelsesdirektivet (som ikke er tatt inn i EØS-avtalen), eller om man vil gi noe divergerende regler, eksempelvis hva spørsmålet om tredjelandsborgere angår eller lengden på den midlertidige beskyttelsen. Formen på ordningen vil også være viktig; vedtas en hastelov som i Danmark, blir ordningen gjennomført i forskrifts form eller kanskje gjennom en instruks?